Sniktitt: Heaven’s Vault

I dette fascinerende eventyrspillet må du blant annet lære deg et helt nytt språk.

Da jeg sist skrev om Heaven’s Vault beskrev jeg det som årets mest spennende eventyrspill. Det var selvsagt å sette det på spissen, spillmarkedet er rikere nå enn det noensinne har vært, og jeg har langt fra full oversikt over alt det mystiske som kokes rundt i utviklerstudioer verden over. Kanskje årets viktigste og mest spennende spill til og med ikke er annonsert enda.

Men etter å ha prøvd en sniktittversjon som inneholder de to første timene av Heaven’s Vault, føler jeg meg i det minste trygg på at dette er et spill alle som liker å bryne seg på gode mysterier bør følge skikkelig godt med på. Det er nemlig noe helt for seg selv.

Fascinerende univers

Heaven’s Vault finner sted i en verden ulikt det meste jeg har sett i spill. Jeg sliter litt med å forstå nyansene selv, da det er mye dybde her som ikke er åpenbart ved første øyekast, så jeg tror ikke jeg skal gi meg i kast med noen veldig dyp beskrivelse før jeg har spilt det ferdige spillet. Men kort sagt er vi i et fremmed solsystem som ikke helt følger de fysiske reglene vi kjenner fra vårt eget. Menneskene som bor der reiser rundt til andre kloder ved hjelp av seilskip som følger mystiske strømmer i rommet, og teknologien deres virker overraskende primitiv.

Men før dem har det eksistert et mektig og høyteknologisk imperium, og i ruinene deres har man blant annet funnet avanserte roboter med kunstig intelligens – som fortsatt fungerer.

Handlingen følger en arkeolog ved navn Aliya Elasra, som utforsker restene etter det tapte imperiet for å finne ut mer om dem. I starten av spillet får hun uventet i oppgave å lete etter en kollega, en ekspert på roboter som har forsvunnet. Siden «arbeidsgiveren» tilsynelatende ikke stoler helt på henne, får hun med seg en robot ved navn Six, som skal både hjelpe henne og holde henne under oppsyn.

Dermed er det bare å hive seg ut i universet for å følge sporene til den forsvunne kollegaen hennes. Hvor har han vært, hva har han gjort, og viktigst av alt, hva har skjedd med ham? Men dette er bare begynnelsen. For jo flere svar hun får, jo flere spørsmål dukker opp, og snart dreies fokuset mer over på hva han faktisk var på sporet av da han så mystisk forsvant.

Lær et nytt språk

Det er her arkeolgoien kommer inn i bildet. Når Aliya følger brødsmulene etterlatt seg av eksperten, kommer hun også over rester av det gamle imperiet. Oldtidsgjenstander og ruiner er ofte fulle av gamle inskripsjoner, på et tapt språk ingen(?) forstår lenger. Men jo flere slike inskripsjoner Aliya finner, jo mer vokser forståelsen hennes av dette språket.

Når hun finner en inskripsjon, dukker denne opp på skjermen, sammen med en rekke forslag til hva de ulike sammensetningene av tegn kan bety (basert på Aliyas egne antakelser, så forslagene er ikke helt tilfeldige). Av frykt for å «spoile» noe skal jeg være varsom med konkrete eksempler. Men ved å gjøre logiske antakelser om konteksten, omgivelsene og historien rundt gjenstandene, ruinene og monumentene du finner inskripsjoner på, vil du gradvis kunne arbeide deg frem til en ikke helt usannsynlig betydning. Den vil kanskje være helt rett, kanskje helt feil, eller kanskje noe midt i mellom.

Når du så kommer over nye inskripsjoner, vil de typisk inkludere noen av ordene du allerede har gjettet deg til betydningen av. Ser de fortsatt riktige ut? Og i så fall, hva kan de fortelle om resten? Du legger raskt merke til ord som ligner på hverandre – dette er et ordentlig språk, ikke bare tilfeldige symboler satt sammen fordi de ser kule ut – og ord som ligner på hverandre vil typisk være relaterte. Hvis symbolene som tidligere har betydd «menneske» dukker opp i en ny sammensetning, er det sannsynlig at nye ordet beskriver noe som har med mennesker å gjøre. En rolle, et yrke, en tilstand … igjen, konteksten gir hint.

Du er heldigvis ikke den eneste hjernen satt på oppgaven. Aliya selv holder oversikt over de ulike ordene, og husker konteksten de ble brukt i. Når du har tolket et ord riktig mange nok ganger, vil hun bli sikker i sin sak – dette er rett tolkning av akkurat dette ordet, og dermed er denne biten av det språklige puslespillet sementert på plass. Det motsatte er også tilfelle; med nok eksempler vil hun kunne påpeke at enkelte tolkninger ikke gir mening, og kan lukes ut.

Alle inskripsjonene du har funnet er tilgjengelige, med beskrivelser om oppdagelsen, slik at du når som helst kan gå tilbake til eldre inskripsjoner og studere dem eller eventuelt endre tolkningen.

Du føler deg som en detektiv

Jeg vet ikke helt om beskrivelsen min har gitt et skikkelig inntrykk av hvordan systemet fungerer, men om du tenker deg noe litt i samme gate som Return of the Obra Dinn, bare med ord og ikke menneskeskjebner, så er du på rett spor. Og hvis du ikke har spilt Return of the Obra Dinn enda, er det din neste oppgave. Heaven’s Vault virker så langt litt snillere, ved at Aliya selv gradvis påpeker det som for henne blir åpenbare feil i tolkningene dine, men ellers er det å pusle seg frem til tolkningen av oldtidsspråket utfordrende og tilfredsstillende på akkurat samme måte. Det er skikkelig detektivarbeid.

Men Heaven’s Vault har også andre interessante aspekter. Det er for eksempel ikke helt lineært – du kan velge selv hvor du vil reise i spillets verden, og dette innebærer også at du kan velge bort steder. Det er også opp til deg hvor nøye du vil utforske de ulike stedene. Det er fint mulig å forlate viktige lokasjoner uten å ha funnet halvparten av informasjonen som er der, og da må du leve med konsekvensene. Samtidig kan du ta ulike valg – mot slutten av sniktittversjonen fikk jeg for eksempel muligheten til å skjule et funn for robotkompanjongen min, og jeg vet fortsatt ikke hva konsekvensene av dette eventuelt hadde vært.

Utviklerne selv skriver at vi skal få utforske spilluniverset helt fritt. Min følelse er at de to første timene i spillet danner en slags introduksjon, og at det i større grad åpner seg opp senere. I tillegg virker det som valg og konsekvensene av disse skal spille en viktig rolle, og at bifigurene du treffer vil huske hva du har gjort og hvordan du har behandlet dem. Så langt kan jeg i alle fall si at de ikke fremstår som typisk informasjonsdispensere, og samtalene føles også naturlige.

Heaven’s Vault skal etter planen lanseres i løpet av våren. Jeg vet ikke når, men jeg tipper utviklerne kommer med en datoannonsering om ikke så alt for lenge (jeg har hatt tilgang på denne sniktittversjonen en liten stund nå, og av erfaring vet jeg at det vanligvis ikke tar veldig mange måneder fra når slike sendes ut til lanseringen finner sted). Så langt syntes jeg spillet har vært både fascinerende og interessant – det startet litt langsomt, men innen jeg fikk den på det tidspunktet høyst uvelkomne avslutningsskjermen for tidligversjonen, var jeg selvsagt hektet. Nå venter jeg i spenning på fullversjonen!

Heaven’s Vault slippes til PC, PlayStation 4 og Apple-mobiler. Sniktitten er basert på en tidligversjon jeg har fått via utviklernes PR-ansvarlige. Alle bildene i artikkelen stammer fra spillets Steam-side. Du finner mer informasjon på det offisielle nettstedet.