I denne klassikeren spiller du en mektig og vred gud, som også er veldig opptatt av landskapsarkitektur.
Gode, gamles spill er en regelmessig serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien. I dagens artikkel er det et klassisk gudespill som står i fokus.
- Navn: Popolous II: Trials of the Olympian Gods
- Utvikler: Bullfrog Productions
- Utgiver: Electronic Arts
- Første utgivelsesår: 1991
- Originale plattformer: Amiga, Atari ST, MS-DOS
Britiske Bullfrog Productions, med Peter Molyneux i spissen, er selskapet som vanligvis anerkjennes for å ha oppfunnet «gudespillsjangeren». Det gjorde de med Populous, et spill fra 1989 der spillerne fikk rollen som en gud, og måtte lede følgerne sine til herredømme over verden.
En herlig oppfølger
For meg personlig var det med oppfølgeren, Populous II fra 1991, at jeg stiftet bekjentskap med både serien og sjangeren. Det er også dette spillet jeg anbefaler at eventuelle nykommere prøver først. Konseptet er det samme som i originalen, men her får man langt flere muligheter, og innpakningen er langt glattere og mer spillervennlig takket være en mye bedre spillmotor og et hyggeligere grensesnitt.
Populous II finner sted i en verden inspirert av oldtidens Hellas, der gudene er i tottene på hverandre. Som i det første spillet er poenget å danke ut alle de andre gudene, ved å mer eller mindre utrydde følgerne deres. Spillet bruker et isometrisk perspektiv og foregår i sanntid, men du har ingen direkte kontroll over «enhetene» på din side. I stedet må du legge til rette for at de skal yngle som fluer, først og fremst ved å gjøre landskapet mer egnet for store bosetninger (ved å flate det ut).
Du kan også gjøre mer avanserte ting som å bygge veier og murer, eller plante trær for å øke trivselen. Hvilke egenskaper du til enhver tid har, er avhengig av nivået du spiller på.
Flammer fra himmelen
Samtidig som du bygger opp ditt land, gjør motstanderen det samme i den andre enden av kartet. I starten kan du manipulere landskapet der også, og for eksempel prøve å drukne tilhengerne hans ved å lage sjø der det tidligere var tørt land, men etter hvert mister du denne egenskapen og må i stedet satse på katastrofer for å ødelegge for motstanderen. Disse er varierte, og inkluderer alt fra enkle branner og virvelvinder til flammeregn, tornadoer, massive vulkaner og enorme flodbølger.
Litt mer subtile virkemidler får du også, slik som muligheten til å spre sumper som de hjerneløse fiendene kan drukne i eller vannhull som får de som faller i dem til å bytte troskap. Spillet har til og med en slags soppvekst som sprer seg i henhold til reglene til Conway’s Game of Life – ganske passende for et gudespill. Alt dette krever «manna», som du gradvis får fra tilhengerne dine. Men husk at fienden har sine egne katastrofer å by på, så det lønner seg å følge med på hva som skjer.
Populous II er et skikkelig vanedannende spill, selv i dag. Det er lett å sette seg inn i, og når man har lært det grunnleggende er det bare snakk om eksperimentering for å få det beste ut av de nye egenskapene man gradvis får leke med i løpet av kampanjens 1000(!) brett. Man kan nok anklage det for å bli litt ensformig etter hvert, men man skal spille det i mange herlige timer før man treffer punktet der man blir lei.
PC-versjonen av Populous II er tilgjengelig på GOG og Origin. Noen ville nok foretrukket Amiga-versjonen (grunnet et betydelig bedre lydbilde på den plattformen), men PC-utgaven har høyere skjermoppløsning. Du bør nok redusere hastigheten litt når du spiller (ved å trykke CTRL+F11 en gang eller tre, og eventuelt CTRL+F12 for å øke den igjen om det blir for treigt).
Tidligere i denne artikkelserien har vi sett på The Patrician, Formula One Grand Prix, Transport Tycoon, Sid Meier’s Civilization II, Police Quest, Prince of Persia, Master of Magic, Frontier: Elite II, Space Invaders, SimCity 2000, Ultima VII: The Black Gate, Spy Hunter, Oasis, Flashback og Sensible World of Soccer.