Da det plutselig dukket opp en gratisutvidelse, måtte jeg reinstallere skogsbilspillet fra 2014.
Spintires og oppfølgeren Mudrunner er selve definisjonen på nisjespill, og mange skjønner sikkert ikke poenget med dem i det hele tatt. Her kjører man rundt i gjørmete skogsmiljøer med svære terrengkjøretøyer, og målet er å frakte en viss mengde tømmer til ett eller flere steder på kartet. Man starter med å utforske spillkartet for å finne ut hvor alt er, så låser man kanskje opp en garasje eller to (disse fungerer som baser).
Deretter prøver man å finne ut hvilken rute som er lurest å ta mellom hogstområdene og sagbrukene – hindringer som hengemyrer, fjellskrenter, elver og tette skoger bør naturlig nok unngås – og så er det bare å starte tømmertransporten. Men siden dette er en form for simulatorspill, må du forvente at ting går veeeldig langsomt, spesielt når du setter deg fast og må vinsjes ut eller til og med få et annet kjøretøy til å trekke bilen din ut av hengemyra.
Jeg har skrevet betydelig mer om Mudrunner et annet sted her på huset, så ta en titt på den artikkelen for å få vite hvordan det hele fungerer – og hvorfor det er så moro.
Trøbbel på bakrommet
Spintires var det originale spillet i serien, og det oppnådde en suksess som ingen hadde forventet. Etter en vellykket folkefinansieringskampanje ble det en bestselger på Steam, og var et fast innslag på topplistene i lang tid. Men suksessen ser ikke ut til å ha vært bare positiv, for det tok ikke lang tid før det ble en isfront mellom hovedutvikleren og studioet som var ansvarlig for utgivelsen.
For spillerne betydde dette at lovede oppdateringer lot vente på seg, og at spillet virket mer eller mindre dødt i lengre perioder. Men så ble Mudrunner annonsert, som en offisiell oppfølger til Spintires. Både utvikler og utgiver var skiftet ut, men hovedutvikleren fra Spintires var fortsatt ved roret, og den gamle utgiveren hadde gitt sin velsignelse til prosjektet (helt sikkert i bytte mot en god slump penger).
Mudrunner kom ut i 2017, og etter at det skjedde har jeg egentlig tenkt så mye på det originale Spintires-spillet. Uten hovedutvikleren og med en konkurrerende «oppfølger» på markedet, var det vel dødt? Derfor ble jeg passe overrasket da jeg for en stund siden oppdaget at det plutselig hadde kommet en større oppdatering for spillet. Og da det nå nylig fikk en helt ny gratisekspansjon, måtte jeg nesten reinstallere.
Førsteinntrykkene var ikke kjempegode – på ett eller annet tidspunkt hadde det tydeligvis skjedd noe som ødela kamerakontrollen når man spiller med Xbox 360-kontroller, slik jeg gjør. Etter mye om og men fant jeg heldigvis ut at dette lot seg fikse, rett og slett ved å overstyre Steams innebygde støtte for håndkontrollere. Dermed var det bare å sette i gang.
Ble sittende i noen timer
Jeg hadde ikke forventet å bli sittende så veldig lenge med Spintires. Først skulle jeg egentlig bare inn og kikke, og så skulle jeg bare utforske litt. Deretter skulle jeg bare få avdekket hele kartet – det å frakte tømmer virket fortsatt litt pes. Men naturligvis endte jeg opp med å gjøre det også, og etter nesten fire timers spilling (der noe riktignok gikk bort til kontrollerstyret i starten) var jeg ferdig med jobben.
Det nye kartet virker med første øyekast litt rart. Omtrent halvparten av terrenget er egentlig helt overflødig. Det er ingenting å finne der, og veiene leder ikke til noe fornuftig. Men det betyr samtidig at den andre delen er veldig komprimert, og at det er rimelig kort vei mellom hogstområdet og sagbruket. Det liker jeg.
Den eller de som har laget kartet skjønner altså at det å frakte tømmer fra den ene kanten av spillområdet til det andre ikke nødvendigvis er det mest interessante man kan gjøre. For meg er det ofte forberedelsene, og det å bevise at det lar seg gjøre, som er gøy. Når jeg så må hente fire lass til, blir det litt kjedeligere.
Men på dette kartet er det slik at når du først har avdekket hele kartet, funnet alle bilene og låst opp begge de ekstra garasjene (noe som er ganske lurt), så er ikke selve transporten noen veldig stor operasjon. Tømmerbilen kommer til å trenge drivstoff underveis, men hvis du ellers klarer å utføre jobben uten trafikale uhell bør det gå ganske glatt.
Var egentlig lei av konseptet
Dette er nok en av grunnene til at det var så gøy å spille Spintires igjen, men jeg vet ikke om den kan forklare alt. Da jeg sluttet å spille Mudrunner for en stund siden, var jeg faktisk skikkelig lei av hele greia, og av den oppfatning at jeg sannsynligvis hadde fått den gleden ut av disse spillene som det var mulig å få. Nå hadde Spintires ikke bare klart å hekte meg, men gitt meg mersmak.
Jeg bestemte meg for å reinstallere Mudrunner, for å se om det kunne dekke behovet mitt for mer gjørmekjøring. Men etter litt roting med noen gratiskart jeg hadde lastet ned og aldri fullført, ga jeg meg. Det var merkelig nok ikke like gøy.
Det er her jeg skulle ønske jeg kunne komme med en god forklaring. Egentlig skal jo Mudrunner være bedre. Det har et langt mindre knotete kamerasystem enn Spintires, og et kontrollsystem som – selv om det fortsatt ikke er direkte glimrende – er litt enklere enn originalens. Det eneste området der jeg med hundre prosent sikkerhet kan si at jeg foretrekker Spintires, er grafikken. Mudrunner er så tåkete og fargeløst, og ser rett og slett mye tristere ut enn originalspillet (som riktignok også ser ut til å fått litt kjøligere farger etter siste oppdatering).
Jeg har også en diffus følelse av at jeg liker fysikken i Spintires bedre. Det å kjøre fra A til B er litt mer tilfredsstillende, enten underlaget er mykt eller hardt, men jeg kan ikke helt forklare hvorfor jeg syntes det.
Forblir på harddisken
Spintires blir i alle fall ikke avinstallert igjen med det første. Utgiveren lover mer innhold snart, mens Mudrunner antakeligvis er forlatt til fordel for Snowrunner. Og hva det spillet angår har jeg ikke sansen for de lisensierte amerikanske bilene. De sovjetiske monstrene i Spintires og Mudrunner er betydelig mer sjarmerende, i mine øyne.
Det at Snowrunner kun kommer til Epic Store på PC er jo heller ikke noen fordel, og gjør det sånn sett lettere å ignorere med mindre det viser seg som et stort steg fremover for serien (noe jeg egentlig ikke tror det kommer til å være, skjønt det blir jo spennende å se hvordan snøen fungerer).