I dag er det 40 år siden den første tredjepartsutgiveren for konsollspill ble grunnlagt. Her er historien deres.
Spillindustrien har mange selskaper som er overraskende gamle, men felles for de fleste av dem er at de startet med noe annet enn spill. Den kjempemessige spillutgiveren Activision gjorde imidlertid ikke det – selskapet ble grunnlagt den 1. oktober 1979, og var en spillutvikler og -utgiver helt fra starten av.
Røtter i Atari
Activisions røtter finner vi i Atari, som hadde blitt solgt til Warner Communications i 1975. Den nye ledelsen med Ray Kassar i spissen fikk orden på selskapet, som hadde trøblet veldig til tross for store suksesser i arkademarkedet, og med spillkonsollen Atari 2600 (eller Atari VCS) fra 1977 ble Atari kongen på haugen i hjemmespillmarkedet.
En stor del av suksessen til Atari 2600 kan spores tilbake til selve spillene som ble laget for den. Atari hadde en hel gjeng med spillutviklere, og noen av dem viste seg å være svært dyktige. Men dette ble ikke gjenkjent av ledelsen, som mente de ikke var viktigere enn folkene som pakket spillene på fabrikken.
Spillskaperne fikk ikke engang lov til å ha navnene sine i spillene de skapte, noe som resulterte i at flere snek dem inn i hemmelige «påskeegg».
Den første tredjepartsutgiveren
Da en av selskapets spillutviklere, David Crane, fant ut at spillene han hadde skapt helt på egenhånd hadde vært ansvarlige for inntekter på over 20 millioner dollar, mens han kun tjente 20 000 dollar i året, ble han smått irritert. Sammen med kollegene Larry Kaplan, Alan Miller og Bob Whitehead møtte han Kassar for å diskutere dette.
Kassar ble rasende, og kallte dem «håndkledesignere» og sa at «alle kan lage spill.» Ikke lenge etter hadde gjengen forlatt Atari, og sammen med forretningsmannen Jim Levy startet de Activision. Deres mål var å lage og gi ut egne spill for Atari 2600, og sørge for at de som faktisk sto for den kreative prosessen fikk lønn for strevet.
Det eneste problemet var at det på dette tidspunktet ikke fantes noe tredjepartsmarked for konsollspill, og Atari hadde ikke til hensikt å åpne markedet opp for andre selskaper. Den tidligere arbeidsgiveren sendte advokatene på problemet, og søksmålet ble ikke avsluttet før i 1982.
Det hele endte opp med en avtale som sikret at Activision skulle få lov til å gi ut Atari-spill, men måtte betale «royalties» til Atari. Dette var starten på dagens modell med tredjepartsutgivere for konsoll.
Suksess og nedgang
Activisions første spill kom uansett så tidlig som i 1980, og deres første gigantsuksess kom i 1982 i form av David Cranes tidlige «plattformspill», Pitfall! Samme år ble River Raid, utviklet av Carol Shaw, sluppet, og også det spillet gjorde det særdeles godt på markedet.
På denne tiden begynte selskapet også å gi ut spill for andre plattformer, og da det amerikanske konsollspillmarkedet krasjet i 1983 kunne de blant annet lene seg på Commodore 64, som ble en svært viktig plattform for dem på åttitallet.
I løpet av tiåret gjorde Activision også flere oppkjøp, og tok blant annet over teksteventyrspesialisten Infocom. Men da en mann ved navn Bruce Davis tok over sjefsrollen fra Jim Levy, som ble avsatt av styret, endret selskapet profil.
Davis, som var upopulær hos Activisions veteraner (som snart forlot skuta), ville inn på markedet for profesjonell programvare. Han endret selskapets navn til Mediagenic, og – for å gjøre en lang historie kort – kjørte det helt i grøfta. I 1991 hadde de opparbeidet seg enorm gjeld, og det var bare et spørsmål om tid før det hele kollapset.
Bobby Kotick tok over
Det var her den unge forretningsmannen Robert Kotick kom inn i bildet. Han og en gruppe investorer hadde tidligere prøvd å kjøpe Commodore (som også slet med økonomien), men feilet. Dermed endte han opp med å kjøpe Mediagenic i stedet – for 500 000 dollar, pluss selskapets gjeld på over 20 millioner dollar.
Mediagenic-navnet forsvant sporenstreks, og Kotick rensket Activision til beinet. Snart var 150 ansatte blitt til 8 ansatte, og det meste av intern utvikling ble droppet. Men takket være noen smarte spillutgivelser, slik som en samling med nesten alle åttitallsklassikerne fra Infocom i én pakke, klarte han å gjøre Activision profitabelt igjen, og gjelden var snart historie.
Herfra gikk det i stor grad én vei, og Activision endte opp som den nest største uavhengige spillutvikleren på markedet (kun slått av Electronic Arts). I 2008 slo de seg sammen med Vivendi Universal Games for å danne Activision Blizzard, og dermed gikk de forbi Electronic Arts og var en stund verdens største spillutgiver. I dag er det kinesiske Tencent som har den tittelen.
Det er ikke særlig mye igjen av «gamle» Activision nå, men på tross av navneendringer, oppkjøp og krisetider har selskapet vært aktivt helt siden grunnleggelsen i 1979 – i motsetning til for eksempel Atari, som ble fullstendig nedlagt og redusert til en pakke med intellektuelle eiendommer som har skiftet hender flere ganger i årenes løp.
Toppbildet er hentet herfra: