Heftig skytespill i klassisk nittitallsstil.
Vi har fått rikelig med retroinspirerte førstepersonsskytere i de siste årene, noe jeg personlig trives svært godt med. Prodeus føyer seg fint inn i en rekke som inkluderer herlige spill som Amid Evil og Ion Fury, men det oppleves samtidig ganske annerledes å spille.
Jeg backet i sin tid spillet på Kickstarter, og fikk i den forbindelse tilgang på en tidlig demo denne sommeren. Demoen har en egen kampanje, så hvor representativt innholdet blir i forhold til fullversjonen vet jeg ikke. Det er heller ikke lov å ta bilder eller video fra demoen.
Føles veldig solid
Prodeus vekker umiddelbart minner om Doom, takket være fiendegalleriet og grafikkstilen. Mens de militærbaseaktige miljøene er skapt i full 3D, er alle fiendene (og de andre objektene i spillet) laget som flate «sprites», og det samme gjelder våpnene. Det tar ikke lang tid før du finner din første hagle og plaffer løs på demoner og zombiesoldater som om det skulle vært 1995, bare med lekrere spesialeffekter og vanvittige mengder blod.
Spillet følger ganske tett i inspirasjonskildenes fotspor. Du navigerer deg gjennom tredimensjonale miljøer som egentlig ikke ser ut som noe som helst, annet enn nivåer i et gammeldags skytespill. De er, som seg hør og bør, fulle av fiender som må kverkes, samt dører som må åpnes ved hjelp av fargekodede nøkkelkort og en og annen hemmelig gang. Litt hopping og spretting må også til, men aldri så mye at det tar over opplevelsen.
Skal man lage et spill som dette i 2020, er det helt essensielt at det føles solid å spille. Det gjør heldigvis Prodeus. Spillet er litt «treigere» enn mange andre retroinspirerte førstepersonsskytere, men det blir hektisk nok når man omringes av fiender og kulene flyr. Våpnene er dessuten skikkelig tilfredsstillende å bruke, og jeg må innrømme at det gleder meg litt mer enn det kanskje egentlig burde å løpe opp til en fiende, fyre av et skudd med hagla og se ham eksplodere i en sky av blod.
Minner om ekte nittitallsspill
Faste lesere har kanskje fått med seg at jeg har skrevet om flere «Doom-kloner» for Amiga-plattformen her på nettstedet, og artig nok minner Prodeus meg om flere av disse, spesielt med tanke på hvordan de ganske-men-ikke-helt-lineære nivåene er lagt opp. Uten at jeg tror utviklerne har spilt det, er det mye Breathless i Prodeus. Et godt tegn, med tanke på at hovedpoenget med spillet er å gi oss en nittitallsaktig skytespillopplevelse med moderne finesser.
Så langt liker jeg Prodeus veldig godt. Jeg har fullført Kickstarter-demoen (noe som tok vel 80 minutter), og er sulten på mer. Jeg håper nivåene i fullversjonen blir enda litt hvassere enn de i demoen (et av dem var egentlig bare en stor og åpen arena der fiender ble teleportert inn i grupper, og den typen nivåer håper jeg utviklerne klarer å holde seg unna i fullversjonen), men spillmekanismene og skytingen er absolutt på plass.
Jeg vet ikke helt når Prodeus skal lanseres – Steam-siden sier 2020, men hvor aktuelt det er aner jeg ikke. Her er i alle fall en trailer: