Gode, gamle spill: Donkey Kong

Redd dama og få hjertet hennes. Om og om igjen!

Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien. Denne artikkelen ble opprinnelig publisert som en del av vår julekalender for 2020.

• Navn: Donkey Kong
• Utvikler: Sannsynligvis Ikegami Tsushinki, basert på Nintendos design
• Utgiver: Nintendo
• Første utgivelsesår: 1981
• Originale plattformer: Arkade (kom senere til «alt» av hjemmeplattformer)

Nintendo hadde i 1981 lenge forsøkt å komme seg inn på det amerikanske spillmarkedet, uten hell. Etter at arkadespillet Radar Scope hadde floppet i Statene satt Nintendo på en haug av kabinetter de ikke fikk solgt, og den nå legendariske Nintendo-utvikleren Shigeru Miyamoto fikk hovedansvaret for å lage et spill som kunne benytte kabinettene.

Miyamoto lot seg blant annet inspirere av tegneserien Skippern, som var svært populær i Japan og som Nintendo selv hadde prøvd å skaffe seg rettighetene til. Skippern ble til en snekker (da han senere fikk navn var det først Jumpman, før han til slutt ble kjent som Mario), Olivia ble til Lady (senere Pauline) og Brutus ble til King Kong-inspirerte Donkey Kong – som også ga navnet til spillet, da Miyamoto mente han var den mest interessante figuren.

Første plattformspill med hopping

Donkey Kong er et tidlig eksempel på et plattformspill, faktisk kom det før sjangeren hadde fått navnet sitt og ble i stedet beskrevet som et klatrespill. Det regnes også som det første plattformspillet der man kan (og må!) hoppe.

Handlingen er enkel. Donkey Kong har kidnappet kjæresten til Mario, og klatrer opp på toppen av et stillas for å holde henne fanget. For å redde henne må Mario prøve å komme seg opp på toppen, ved å unngå eller ødelegge tønner som Donkey Kong kaster etter ham.

Om Mario klarer å komme seg forbi alle utfordringene og gjenforenes med sin kjære, viser det seg at gleden blir kortvarig. Donkey Kong får åpenbart fatt i henne igjen, og rømmer til et nytt brett. Arkadeversjonen har fire brett, alle med egne utfordringer. Et har heiser, et har samlebånd, og et tvinger Mario til å ødelegge spesifikke punkter på stillaset for å få det til å falle sammen – og ta den kjærlighetssyke apen med seg.

Offisielt har ikke spillet noen avslutning, i stedet gjentas bare brettene om og om igjen, men brett nummer 22 er en «kill screen», altså et brett som ikke lar seg fullføre av tekniske årsaker – Nintendo trodde aldri at noen kom til å komme så langt uansett. Der tok de feil, for som vi blant annet har sett i den populære filmen The King of Kong, finnes det rikelig med folk som vier skummelt mye av livet sitt til dette og andre tidlige arkadespill.

Ble en suksess

Donkey Kong ble uansett den suksessen Nintendo hadde håpet på, og spillet ble svært populært i både USA og resten av verden. Som vanlig med arkadespillsuksesser på den tiden fikk det rikelig med hjemmeversjoner – Commodore 64 fikk faktisk to offisielle utgaver av spillet – men det er nok NES-versjonen som er mest kjent i dag. Den mangler ett av brettene fra arkadeversjonen, men er ellers en trofast overføring.

Funker spillet i 2020? For så vidt. Det er lett å lære, kontrollene sitter som støpt, og øvelse gjør mester. Mange vil nok finne det litt for utfordrende, og jeg tror nok man skal ha et nostalgisk forhold til det for å ha lyst til å spille veldig lenge. Men artig er det.

Donkey Kong er tilgjengelig på Nintendo Switch. NES-versjonen er inkludert i Nintendo Switch Online, mens arkadeversjonen er en del av Hamsters Arcade Archives.

Trenger du tips til hvordan du skal lykkes i Donkey Kong? Boka Videospill fra 1982 har det du vil ha!

Artikkelen bruker bilder fra Mobygames.