Imperiet Normannia – En Crusader Kings 3-historie (del 10)

Spilldagboken fra Crusader Kings 3 nærmer seg slutten, og i nest siste kapittel møter vi keiser Hamelin II.

Faste lesere av Spillhistorie vil vite at jeg har et godt øye til Paradox Development Studio. Crusader Kings 2 er et av mine favorittspill gjennom tidene, og Crusader Kings 3 tok meg med storm da det kom i fjor høst.

En av mine hobbyer er å skrive After Action Report – en slags fanfic – fra kampanjene mine i de ulike Paradox-spillene, og i ukene framover skal dere få gleden av å følge meg på det som var min tredje kampanje i Crusader Kings 3, hvor jeg spilte som normannerne som erobret det sørlige Italia for cirka tusen år siden. Jeg startet i 1066 som disse etterkommerne av vikingene, og spilte fram til spillets slutt i 1453. Det vil i alt bli elleve kapitler. Formatet vil bli en serie med forelesninger fra undertegnede i et fiktivt universitet.

Kapitlene kan dere finne her.

Og med det fortsetter vi!

Kapittel 10 – Keiser Hamelin II

Velkommen tilbake, alle sammen. I dag skal vi se på den tjueseks år lange regjeringstiden til Hamelin II, en fryktet mann i sin samtid, men også en mann som fortsatte suksessen til Hauteville-dynastiet.

Kim. KIM! Vil du vennligst røyke utendørs? Jeg vurderer seriøst hva jeg skal gjøre med deg unge mann. Og er det der tobakk eller noe annet? Siste sjanse!

Greit. Starten på Hamelin IIs regjeringstid var preget av misnøye og snakk om opprør. Mange mente hans onkel ville vært en bedre keiser enn ham. Hamelin II samlet raskt sine mektigste vasaller og ga dem hva man kan kalle et show. Han brakte fram for dem en rekke fanger fra de siste års krigføring, fortalte de ansamlede vasallene at han forventet lojalitet – og at hvis de ikke forble lojale ville det følgende hende dem. Deretter ble alle fangene halshugget framfor dem.

Det var ikke mer snakk om opprør på en lang, lang tid.

Froholt! Øynene her! Herlighet, kunne dere ikke gjøre som Cora her? Følge undervisningen, skrive notater og innlevere fremragende akademiske avhandlinger? Cora, du vil nå langt. Om bare disse unge mennene kunne følge ditt eksempel!

Greit, tilbake til tema. Paven overrasket alle i 1417 da han organiserte et nytt korstog for Mesopotamia. Mesopotamia var på denne tiden under kontroll av korsfarere ledet av en Hauteville-konge. Paven ville ha de resterende landområdene som ikke var under kristen kontroll erobret for Kristus, selv om disse landområdene var små og fattige sett i forhold til det som allerede var under kristen kontroll. Hamelin II var dog ikke vond å be, og mindre enn et år etter at det var startet, var korstoget en suksess.

Deretter vendte keiseren øynene sørover, inn i Afrika. I løpet av kort tid erobret han kongedømmene Gurma for en av vasallene sine, som ble ny konge. Deretter erobret han kongedømmet Sapi for en annen vasall. Til slutt sendte han hæren sin inn i kongedømmet Kren-Wa, hvor han tok kontroll over hertugdømmet Kono.

Alt dette ledet ham til Palermo, hvor paven i en storslått seremoni den 11. oktober 1423 kronet Hamelin II som keiser av Mali. Keiseren hadde nå fire keisertitler, og den mektigste mann i den kjente verden. Etter en måned med feiring beordret keiseren deretter hæren sin for å erobre enda et kongedømme for Kristus, denne gangen kongedømmet Mali. Flere mindre kriger ble utkjempet i kjølvannet av dette over hele Afrika. Afrika skulle bli normannisk, tvers igjennom, var keiserens bud.

Jørgen, kan du vennligst pirke borti unge Froholt. Den unge mannen ser ut til å ha falt i søvn igjen.

Greit. Ikke en mann som stoppet opp for å lukte på blomstene selv om han var blitt så rik og mektig at Krøsus ville blitt misunnelig, så Hamelin II østover – mot Bysants. Han krevde at de avga kontroll over Kypros, noe keiseren i øst naturlig nok ikke godtok. Dermed ble både Kypros og Konstantinopel invadert og erobret. Og innen et år var krigen over og Kypros normannisk.

Da Hamelin returnerte til Palermo, inviterte han igjen alle vasallene sine til seg. Da de kom til hovedstaden opplevde de noe utenom det vanlige. Enda en keisertittel ble lagt til Hamelin IIs eksisterende titler, og det var kun tolv år siden forrige gang. 31. januar 1435 ble Hamelin II igjen kronet. Denne gangen som keiser av Guinea. Han var nå fem ganger keiser. Den mektigste keiseren siden Augustus, hvisket folk. Et imperium sentrert rundt Iberia og Afrika, vel så mektig som noe imperium før det.

Men, så klart. Også fem ganger keisere blir gamle og dør. Fjortende september 1438, etter å ha vært syk i tre år og ikke kriget noe i det samme tidsrommet, var Hamelin IIs tid over. Han døde fredfullt i sengen, omkranset av familien. Han var 71 år gammel. Hans sønn Stefen I, den siste keiseren av Normannia i middelalderen, satt ved sengen hans den siste natten og pleiet sin far personlig. Stefen I var 50 år gammel da han overtok tronen.

Og med det var forelesningen over for i dag. Hele tolvte kapittel i Gunn & Fernley er pensum til neste gang. Husk, neste forlesning er den siste, deretter er det eksamen – og jeg forventer at enkelte her inne følger ekstra godt med!