Har fått støtte for moderne skjermer, men ellers er det samme spill som før.
Interplay relanserer actionrollespillet Baldur’s Gate: Dark Alliance i dag. Spillet kom opprinnelig for PlayStation 2 og Xbox i 2001, og ble senere dyttet ut på GameCube. Nå kommer det altså til PlayStation 4, PlayStation 5, Xbox One, Xbox Series X & Series S og Nintendo Switch. Versjoner for PC og mobil kommer senere i år, ifølge IGN.
Det er ikke snakk om noen voldsomme forbedringer siden originalversjonen – spillet støtter brede skjermer og oppløsninger som 4K på de plattformene det er aktuelt for, men ellers er det identisk med originalspillet.
Baldur’s Gate: Dark Alliance er altså et actionrollespill ikke helt ulikt Diablo, men med mer actionfokus og direkte kontroll av spillfigurene. Spillet støtter blant annet lokal samarbeidsflerspiller for to, og dette er selvsagt inkludert i den nye versjonen. Her er en trailer:
Burde jeg nevne det nye Dark Alliance-spillet? Hm, nå har jeg i alle fall gjort det.
Dette og de fleste andre spilla som ble laget med Snowblind-motoren så ganske imponerende ut grafisk da de kom ut. Særlig vannbølge-effekten lurer jeg fortsatt litt på hvordan de fikk til uten at PS2-prosessoren gikk i knestående.
Dessverre er spillet ekstremt repeterende å spille. Det første kapittelet har en del variasjon, men de neste to handler stort sett om å gå gjennom ganske like områder og slå ihjel en haug av de samme monstrene, lett å bli ekstremt lei. Dark Alliance 2 er en god del bedre, det har nok samme tendensen til å bli repeterende i lengda men har mye mer varierte områder og et noe mer interessant kampsystem.
Det artigste av disse Snowblind-motor spillene synes jeg er The Bard’s Tale fra ’04. Litt forhatt av fans av de gamle spillene for å være noe helt annet, men jeg likte det godt. Det er ganske humoristisk og bryter den fjerde veggen hele tiden. Elsker å gjøre narr av typiske RPG-tropes. Trubaduren, spilt av Cary Elwes, er en antihelt som kun er interessert i gull, damer og god drikke. Fortelleren, legenden Tony Jay, forsøker i starten fortvilet å sette hans handlinger i et heroisk lys men gir fort opp og prater stort sett dritt om han. Og får svar, ingen fjerde vegg her som sagt. Dette har og det mest interessant kampsystemet av alle disse spillene. Det er fortsatt hack’n’slash, men du bruker og forskjellige summons som danner et lite party som kjemper for og hjelper deg. Man lærer en del av disse men kan bare ha opp til fire aktive av gangen, så man må velge litt hva man vil. Det er fortsatt ikke det dypeste systemet man har sett akkurat, men det er nå litt mer enn den rene button-mashinga de fleste andre spilla i denne motoren er. Det er og tilgjengelig på Steam og GOG og er oppdatert til å fungere fint på Windows 10.