Men nye spillere bør heller skaffe seg originalen.
Subnautica er en av mine store favoritter innenfor overlevelsessjangeren, og da halv-oppfølgeren Below Zero ble ferdig med sin «early access»-periode i midten av mai tok det ikke veldig lang tid før jeg hadde lastet spillet ned for å ta en titt. Nå har jeg fullført det. Denne artikkelen er primært skrevet for de som allerede har spilt Subnautica, så hvis du ikke har gjort det bør du heller gjøre to ting: Lese originalsaken min, og spille Subnautica.
Blub, blub, blub
I likhet med Subnautica foregår Below Zero på en planet stort sett dekket av vann, der kun et fåtall områder er beboelige. Denne gangen er handlingen satt til et polart strøk, med en blanding av ny og gammel flora og fauna. Du lander på planeten med to tomme hender, skjønt du har heldigvis også en overlevelseskapsel i nærheten. Denne er utstyrt med en superavansert 3D-printer, som gir deg tilgang på de utroligste hjelpemidler, såfremt du har de nødvendige ressursene og oppskriftene. I starten bruker du mye tid på enkle ting som å skaffe mat og drikke, men ettersom du utforsker spillets miljøer får du etter hvert det du trenger for å kunne bygge både base og ulike farkoster.
Modellen er altså den samme som sist, og den fungerer fortsatt. Miljøene er håndlagde og spennende å utforske, og det er veldig tilfredsstillende å gradvis «temme» dem ved hjelp av nytt utstyr og andre hjelpemidler. Det føles fortsatt som et stort og herlig skritt å kunne konstruere en egen trygg havn på havets dyp, og progresjonen er fortsatt satt opp slik at du gradvis får nye muligheter samtidig som fokuset ditt kan endre seg underveis. Det du typisk bruker tiden din på én time inn i spillet er noe helt annet enn det du typisk bruker tiden din på fem timer inn i spillet, noe som i mine øyne er helt nødvendig for at et overlevelsesspill som dette skal kunne holde på oppmerksomheten.
Det er samtidig to relativt store områder der Subnautica og Below Zero skiller seg fra hverandre. Den første er at Below Zero er mye mer historiedrevet, med langt flere forhåndsdefinerte hendelser underveis. Den andre er at det i langt større grad enn sin forgjenger finner sted på land (eller is, alt etter som). Begge delene er litt både og – spillet klarer ikke helt å bestemme seg for hvor historie- og karakterdrevet det skal være, så den biten av spillet blir litt halvveis. Og selv om det er gøy å utforske (og til og med bygge base) på land, er deler av spillverderdenen rett og slett bare irriterende å være i.
Utviklerne skal ha for at de har gjort landjorda mer interessant enn i forgjengeren, med egne dyr og planter, egne ressurser, et eget kjøretøy du kan bruke (en slags svevefarkost) og mange distinkte steder å utforske. I tillegg er kulde et viktig element på landjorda, selv om måten det fungerer på er omtrent som hvordan du må forholde deg til oksygen under vann. Du må stadig finne varmekilder eller områder skjult fra vær og vind, hvis ikke fryser du etter hvert i hjel. Skjønt det er litt lettere å holde seg varm, for det finnes ulike typer mat- og drikkevarer du kan ha med deg, som gir ekstra kroppsvarme når de fortæres.
Mini-Subnautica
Subnautica: Below Zero er en god del mindre enn sin forgjenger, både hva areal og spilletid angår. Det gjør ikke så mye i seg selv, men det undergraver til en viss grad deler av spillprogresjonen, og gjør byggeaspektet av spillet mindre interessant. I forgjengeren måtte jeg gjøre bruk av alle ressursene og hjelpemidlene spillet hadde å by på, men her er det egentlig ikke nødvendig. Den massive ubåten fra Subnautica er byttet ut med en utvidbar miniubåt i Below Zero, men jeg følte aldri noe behov for å bruke den som noe annet enn et transportmiddel. Den tobeinte Prawn Suit-farkosten var nyttig i én liten periode i spillet, men jeg trengte aldri å montere drill (for «gruvedrift») på den, da alle ressursene jeg hadde behov for var lette å plukke opp fra havbunnen.
Faktisk brukte jeg mye tid på å sanke inn ressurser som det viste seg at jeg strengt tatt kun trengte et par-tre «enheter» av i hele spillet, og etter hvert svømte jeg glatt forbi selv de mest verdifulle sakene. Det tok heller ikke så veldig lenge før jeg hadde såpass orden på mat- og vannproduksjon at sult og tørste egentlig bare ble et irritasjonsmoment.
Når det er sagt, leverte Subnautica: Below Zero fortsatt en god helhetsopplevelse – det er bare det at spillet har akkurat de samme styrkene som sin forgjenger, men i en litt mindre skala og akkompagnert av litt flere svakheter. Er du en Subnautica-tilhenger som ønsker deg mer av det samme, men i andre omgivelser og med litt forskjellige muligheter, er Below Zero absolutt et spill jeg kan anbefale. På sitt beste er det akkurat like gøy som forgjengeren, og det har flere aspekter ved seg som føles friske selv for veteraner. Grafikken, lyden og stemningen er fortsatt fantastisk, og selv om historiebiten kunne vært bedre hadde den noen solide segmenter.
Hvis du ikke har erfaring med serien er det imidlertid ganske åpenbart at du heller bør teste originalen. Du vil garantert ha det moro med Below Zero også, men jeg kan ikke komme på en eneste grunn til at du bør velge det fremfor klassiske Subnautica, og ved å spille Below Zero først vil du «spoile» litt av opplevelsen av å oppdage nye ting, som originalen mestrer så godt. Begge spillene selges dessuten til samme pris (merkelig nok oppjustert siden jeg testet Subnautica sist), og du får mye mer for pengene om du spiller originalen.
Subnautica: Below Zero er ute på de fleste plattformer. Jeg har spilt det på PC. Mer info finner du hos utvikler Unknown Worlds.