Gode, gamle spill: The Great Giana Sisters

Er brødrenes dager talte?

Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien.

• Navn: The Great Giana Sisters (The Great Gianna Sisters)
• Utvikler: Time Warp Productions
• Utgiver: Rainbow Arts
• Første utgivelsesår: 1987
• Originale plattformer: Commodore 64 (kom også til Amiga, Atari ST, Amstrad CPC og MSX2)

The Great Giana Sisters er et av historiens mest kjente Commodore 64-spill. Det er også et av de mest notoriske; det er en rimelig skamløs klone av Super Mario Bros. for NES, og hvis du har spilt inspirasjonskilden vil alt fra måten de første brettene er designet på til spillfigurens bevegelser og egenskaper virke veldig kjent. Giana Sisters ligger faktisk så tett opp til Super Mario Bros. at Nintendo fikk det fjernet fra salg – riktignok ikke med et søksmål, slik mange tror (så nei, spillet ble aldri «forbudt»), men med en skarp henvendelse til de tyske skaperne, som utvilsomt gjorde det klart at de ville gå rettens vei om spillet ikke forduftet fra markedet.

Men før det skjedde rakk altså rakk spillet å komme ut både på Commodore 64 og andre plattformer (inkludert Amiga og Atari ST, som fikk forbedrede utgaver), og med tanke på hvor lett det var å piratkopiere spill på disse plattformene gikk det selvsagt ikke an å dytte ånden tilbake i lampen. The Great Giana Sisters ble en slager av de store, og havnet på det aller meste av piratspillsamlinger på åtti- og nittitallet.

Solide spillmekanismer

Som et plattformspill, er Giana Sisters et solid produkt. Bevegelsene er litt løse, men det er likevel tilfredsstillende å styre Giana og søsteren hennes, Maria, rundt på de 33 brettene. Disse er generelt godt designet, med hemmeligheter og det hele, og den fargerike presentasjonen gjør dem til en fryd å utforske. Spillet er rett og slett gøy, på en måte man vanligvis forbandt med de beste arkadekonversjonene. På samme måte som inspirasjonskilden var Giana Sisters et spill man kunne spille om og om igjen uten å bli lei av, gjerne med «evig liv» aktivert slik at man kunne runde hele greia.

Så skal det selvsagt også sies at The Great Giana Sisters ikke er helt i samme klasse som Super Mario Bros. Der sistnevnte oppleves som et usedvanlig gjennomtenkt og -designet spill, har Giana Sisters langt røffere kanter. Sammenligner man de to spillene direkte er det åpenbart at et av dem er designet av legendariske spillskapere som hadde mer erfaring med sjangeren enn noen andre på samme tidspunkt, for en plattform spesialdesignet for nettopp denne typen spill, og det andre ble laget av en gjeng (svært talentfulle) ungdommer over en kort tidsperiode, på en plattform man også kunne bruke til tekstbehandling.

Spillet gjorde uansett inntrykk på oss som spilte det. Da jeg først prøvde Giana Sisters hadde jeg ingen erfaring med Super Mario Bros. Jeg ante ikke engang at det eksisterte – for meg var Mario Bros. et spill med to fabrikkarbeidere som pakket kasser, og Nintendo noe jeg forbandt med postordrekataloger fra Sverige. Så for meg var ikke Giana Sisters noen klone, det var enkelt og greit et spill jeg likte veldig, veldig godt. Og selv om jeg objektivt sett vet Super Mario Bros. er bedre – i alle fall med tanke på spilldesign – vil det aldri fjerne de gode minnene jeg har fra The Great Giana Sisters.

Ah, og i tilfelle du lurer. På tittelskjermen heter spillet The Great Gianna Sisters, med en ekstra «n» i navnet. Men da de som lagde coveret glemte denne n-en, ble spillet like godt omdøpt. Her er introbildene fra Commodore 64 og Amiga – begge er jo egentlig litt spesielle: