Sniktitt: Batora: Lost Haven

Dette actionrollespillet byr på både kamp og gåter. Du kan selv teste demoen.

I det kommende actionrollespillet Batora: Lost Haven plasseres vi i støvlene til 16-åringen Avril, som én dag får verden sin snudd på hodet. Det vil si, den – altså Jorden – blir faktisk nesten helt ødelagt. Men nå har hun fått mystiske krefter, og finner ut at hun kan reise til andre planeter der hun nå har sjansen til å vise seg som en helt, og redde både jordkloden og resten av universet.

Synd vi bare får se ryggraden til dette dyret.
Synd vi bare får se ryggraden til dette dyret.

Akkurat detaljene har jeg ikke helt fått med meg, for den utgaven av Batora: Lost Haven jeg har testet hopper tilsynelatende over den første delen av spillet, og i stedet fortelles mye av bakgrunnshistorien i en samtale mellom Avril og det magiske vesenet Batora, som hjelper henne. Dermed er den glemt så fort samtalen er ferdig og spillet er i gang.

Kjapp action

Heldigvis er selve spillet ganske moro. Batora: Lost Haven fungerer som en kombinasjon av et forenklet actionrollespill og en «twin stick shooter». Du får direkte kontroll over Avril (i stedet for peke og klikke), og spiller du med håndkontroller styrer du Avril med den ene stikka og sikter angrepene hennes med den andre. Med tastatur og mus er det WASD-tastene og musa som gjør de samme oppgavene, og det var etter litt om og men denne kontrollversjonen jeg landet på.

Batora er ganske fargesprakende.
Batora er ganske fargesprakende.

Måten spillet fungerer på minner litt om Hades, som jeg selvsagt antar du har spilt, men Batora: Lost Haven er strukturert på en mer tradisjonell, Diablo-aktig måte der du utforsker ulike miljøer og gjør oppdrag for de som holder til der, mens du slåss og finner skatter på si. Du kan også få fatt i runer, som du kan utstyre Avril med, og dermed påvirke egenskapene hennes.

Spillet gjøres litt ekstra interessant av at Avril har to ulike «tilstander» hun kan være i. En representerer den fysiske verdenen, mens den andre går på mental energi. Fysiske angrep er typisk nærkampangrep, mens mentale gjør skade på avstand, men det er ikke bare avstanden til fiendene som avgjør hva du bør velge. Fiendene representerer generelt også en av de samme tilstandene, og det gjelder å angripe ulike fiender med riktig type angrep. Noen veksler tilstand underveis, eller er like sårbar for begge.

Skjønt du har også to ulike potter med helsepoeng, en for hver natur, og hvis du er døden nær i den ene kan det være lurt å hoppe over på den andre selv om det ikke er helt ideelt. Hver natur har også et unikt spesialangrep, som kan aktiveres ved jevne mellomrom.

Pusleverden, her kan kula styres ved hjelp av magi.
Pusleverden, her kan kula styres ved hjelp av magi.

Kamp krever kjappe reflekser, der du hele tiden må være i bevegelse (og hoppe unna angrep som i et actionspill), men natursystemet gjør det også litt taktisk, og ganske tilfredsstillende. Men Batora lider nok litt av at spillmekanismene minner om Hades, med tanke på hvor sublimt designet Hades er. Batora: Lost Haven er ikke helt der, selv om det er ganske moro på sitt vis. Det er jo heller ikke ferdigutviklet, og vi skal huske på at finpuss og balansering betyr vanvittig mye i denne sjangeren.

Puslenøtter

Til nå har miljøene vært nokså lineære, men selvsagt med sideganger her og der som kan utforskes for belønninger. Unntaket er spesielle hjernetrim-sekvenser der miljøene i praksis blir puslenøtter som du må løse ved hjelp av egenskapene dine. Her vil du for eksempel kunne påvirke layouten ved å skyte på ulike mål, og så gjelder det å finne en måte som gradvis tar deg dit du trenger å være. Disse nøttene kan være ganske artige, men jeg må innrømme at jeg så langt deler Avrils manglende entusiasme for dem, siden jeg føler resultatet blir et litt oppstykket spill.

Kjør på!
Kjør på!

Batora har også moralske valg du må ta underveis, og selv om de ikke er direkte innfløkte syntes jeg denne biten fungerer ganske godt. Det handler ikke direkte om godt og ondt, og det «store» valget i demoversjonen gir deg to muligheter som begge kan argumenteres for at er gode, og der begge fører til svært negative konsekvenser for noen. Valgene er med å forme Avril og verdenene rundt henne, skjønt det er jo per nå vrient å si noe om hvor mye de får å si for helheten. Jeg tror forøvrig spillet kan trenge en liten språkvask før den endelige lanseringen, siden jeg får følelsen av at dialogene ikke er skrevet med noen som har engelsk som morsmål. Men skuespillerne gjør en god jobb.

Grafikken er skikkelig lekker, med flotte farger og pene omgivelser. Grafikkstilen er tegneserieaktig, samtidig som alt er badet i et mykt og behagelig lys.

Konklusjon

Jeg nevnte ikke Ikaruga i teksten, men det er jo noen likheter her.
Jeg nevnte ikke Ikaruga i teksten, men det er jo noen likheter her.

Jeg har opplevd Batora: Lost Haven som et trivelig spill så langt. Det bygger på solide mekanismer, og leverer både rask action og småfinurlige gåter, selv om jeg nok syntes spillet burde integrert de to elementene litt bedre i stedet for å putte dem i separate omgivelser. Du kan uansett også ta en titt på demoen jeg har spilt, for den er tilgjengelig som en del av Steam Next Fest som varer frem til og med 28. februar. Her er det en enorm mengde demoer å prøve seg på, så skrik gjerne ut om du finner noe spennende.

Jeg fikk tilgang på demoen i forkant av Steam Next Fest, i form av en testkode fra utgiver Team 17. Fullversjonen skal slippes i løpet av året, for PC, Xbox, PlayStation og Switch. Her er en trailer:

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.