Sniktitt: Scathe

Horder av demoner må slaktes i denne kommende førstepersonsskyteren.

I Scathe reiser du til Helvete for å drepe demoner. Ja, jeg vet du har hørt den før, og visuelt sett gjør ikke Scathe så mye for å skille seg fra den mer kjente demonplafferen der ute, men dette er ikke helt som Doom. I stedet er det et slags roguelite-spill der du starter med ti liv, og må kjempe deg gjennom en labyrint mens du plukker opp hjelpsomme greier på veien. Alt du plukker opp blir med deg videre, selv når du mister alle livene og havner tilbake på start. De ulike «rommene» i labyrinten er (ofte temmelig store) brett, gjerne med unike utfordringer underveis. Felles for de fleste er at de er fulle av demoniske krapyler som må slaktes.

Demoner, altså! Det er alltid så mye trøbbel med dem!
Demoner, altså! Det er alltid så mye trøbbel med dem!

Retroskyting i moderne innpakning

Scathe føles ofte som et klassisk nittitallsskytespill. Alt går veldig raskt, og er veldig rett-frem. Du har ingen dekningsknapp eller spesielle akrobatiske egenskaper – utenom evnen til å hoppe, samt hive deg fremover i full fart – og det blir mye løping fra side til side for å unngå fiendens angrep. Disse angrepene er det temmelig mange av, for Scathe kaller seg et «bullet hell»-skytespill og de fleste fiendene pøser på med projektiler som du må prøve å unngå å bli truffet av. Vanligvis beveger kulene seg såpass langsomt at det er mulig å løpe unna, men det krever at du er klar over dem. Få av områdene i Scathe er så enkle at du kun angripes fra én kant.

Samtidig er ikke dette Serious Sam, heller; miljøene er generelt ikke åpne nok til at du kan løpe i sirkel og håpe på det beste.

Sværing, men det betyr jo bare at han er lettere å treffe.
Sværing, men det betyr jo bare at han er lettere å treffe.

Kamp er gøy, med mange typer fiender som oppfører seg på ulike måter, og tilfredsstillende våpen med to ulike skytemetoder. Skjønt fiendene er ikke akkurat av den intellektuelle sorten, så de er relativt forutsigbare når alt kommer til alt. Versjonen av Scathe jeg har spilt er neppe ferdig balansert, så jeg håper utviklerne roer ned de flygende fiendene litt før spillet havner i salg, for de kan være litt irriterende å kjempe mot.

I tillegg syntes jeg enkelte av kampsituasjonene rett og slett varer litt for lenge, med for mye «spawning» av fiender underveis. Spillet er kunne nok hatt godt av flere rolige perioder, i stedet for at det er mer eller mindre konstant skyting hele tiden, og noen ganger er det med et sukk at jeg registrerer enda et lass med krapyler som «spawnes» inn rett foran nesetippen min.

Hva kan gjøre edderkopper enda kjipere? Få dem til å eksplodere ved nærkontakt.
Hva kan gjøre edderkopper enda kjipere? Få dem til å eksplodere ved nærkontakt.

Her kan det godt tenkes det hjelper å være flere. Scathe støtter at opp til fire spillere samarbeider over nettet, på kryss og tvers av plattformer, og her kan venner og ukjente hoppe inn når som helst hvis du tillater det (du kan starte i enspiller, i privat flerspiller eller åpen flerspiller). Alle spillerne deler den samme potten med liv, så hjelpen kommer med en kostnad.

En annen ting som definitivt hjelper er å få fatt i flere våpen og magiske egenskaper. Du starter med et slags maskingevær. I standardmodus spruter det kuler som om det skulle vært en Tommygun med uendelig magasin, og spesialangrepet er en sverm av eksplosiver som gjør dagen veldig sur for eventuelle demoner som står i veien for den. Du har uendelig med spesialangrep, men må vente en stund mellom hver gang du avfyrer. Andre våpen finner du rundt om i labyrinten, og spillet blir mye gøyere når arsenalet utvides. Det krever en del utforsking av labyrinten før du finner dem, men når du har gjort det er de heldigvis låst opp for alltid.

Å kalle et så blodig og gørrete spill som Scathe «lekkert» er kanskje å ta litt i, men spillets grafikk er flott og miljøene er detaljerte. De minner meg samtidig veldig om miljøene i førstepersonsskytere fra før Duke Nukem 3D og Star Wars: Dark Forces dukket opp; de er rene kamparenaer bestående av rom og korridorer som bare unntaksvis er særlig interessante å være i. Jeg skjønner at spillets roguelite-natur gjør det vanskelig å skape de mest minneverdige miljøene, spesielt når spillet skal ha mye innhold og utviklerteamet er lite. Omgivelsene fungerer for all del også fint som kulisser for all skytingen.

Miljøene er kanskje ikke så spennende, men de ser pene ut. Styggpene er kanske et bedre ord.
Miljøene er kanskje ikke så spennende, men de ser pene ut. Styggpene er kanske et bedre ord.

Konklusjon

Scathe er en underholdende miks av førstepersonsskyter og «roguelite»-spill. Jeg liker selve skytingen, og det er viktig for det er himla mye av den. Du får sjeldent fred, og hver gang du trodde du skulle få et pusterom «spawner» det inn en ny gjeng for å ta knekken på deg. Jeg syntes faktisk det blir litt for mye av det gode, for det kan bli litt monotont til tider. Men her kan det jo tenkes utvikleren gjør justeringer, og jeg har dessuten ikke låst opp nok våpen og magiske angrep til at jeg har fått oppleve spillet med alle de taktiske mulighetene spilleren får tilgang på underveis.

Spillet ser også ganske flott ut, spesielt når du kommer forbi de industrielle miljøene i starten, og jeg må innrømme det er ganske tilfredsstillende å se hvordan gangene og rommene fylles opp av blodige demonrester etter hvert som du arbeider deg gjennom hordene.

Scathe skal etter planen slippes den 31. august, på PC (Steam). Senere kommer det til Xbox og PlayStation. Vi har fått tilgang på testkopi fra utgiveren. Her er en trailer:

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.