Inntrykk: Triple Take

Triple Take er et presisjonsplattformspill med en egen vri.

En av de skremmende mange geniale tingene hjernetrimklassikeren Lemmings gjorde var å legge inn enkelte nivåer flere ganger i løpet av kampanjen, hver gang med en mer begrenset verktøykasse. Dermed måtte du stadig tenke nytt, når måten du hadde løst brettet på sist gang ikke lenger var tilgjengelig. En vegg er en helt annen utfordring når du plutselig ikke har noen som kan grave seg gjennom den.

Presisjonshopping og -spretting.
Presisjonshopping og -spretting.

«Samme» brett, tre ganger

Plattformspillet Triple Take minner meg litt om dette aspektet av Lemmings, selv om det strengt tatt ikke gjør helt det samme. Her spiller du gjennom en serie brett som alle kommer i tre varianter hver. Den første gangen er det gjerne ganske rett-frem. Den andre gangen har det kanskje dukket opp ekstra fiender eller andre hindringer, mens plattformer du benyttet deg av første gangen plutselig er borte vekk. Den tredje gangen kan det til og med ha åpnet seg en helt ny vei gjennom brettet. I hvor stor grad brettene endrer seg varierer, men hovedregelen er at det blir stadig vanskeligere å fullføre.

Selve spillet vekker minner om indie-klassikere som VVVVVV og Super Meat Boy. Hvert brett er ganske kort, men til gjengjeld krever det som regel høy presisjon og timing. Du vil antakeligvis måtte gjøre mange forsøk på de individuelle brettene og variasjonene deres, men samtidig er de såpass korte at det generelt ikke blir for frustrerende. Utfordringene kan virke nesten umulige, men med repetisjon og pugging kommer du deg stort sett gjennom til slutt, selv om det kan ta mange forsøk.

På tredje verden introduseres vann.
På tredje verden introduseres vann.

Så skal det også sies at jeg syntes spillet trekker strikken litt vel langt noen ganger, for selv om brettene alltid er korte kan de være svært tettpakkede og ta litt for lang tid å fullføre til at det er kjempegøy å starte på nytt tretti ganger.

Varierte utfordringer

Triple Take ser sikkert ikke så veldig variert ut på skjermbildene, takket være den enkle grafikkstilen, men det disker stadig opp med fantasifulle brett og nye mekanismer. Hver verden har for vane å introdusere nye elementer, og i tillegg har spillet hektiske brett med spesialutfordringer («bossfights», men de går vanligvis ikke ut på å slåss). Resultatet er at det føles friskt hele veien. Kontrollene er enkle, men presise, og spillet føles stort sett rettferdig. Essensielt, med tanke på den høye vanskelighetsgraden.

Det eneste jeg ikke egentlig er så begeistret for er de bevegelige trampolinene som du må følge av og til; det er litt for lett å kludre det til her, og spesielt irriterende når en slik trampoline befinner seg nær slutten av et brett.

Hm!
Hm!

Men Triple Take er ikke kun et rent plattformspill. Det har også elementer som prøver å rote litt med hodet ditt. Ideen er at en kunstig intelligens har tatt over spillet, og prøver å hindre deg i å fullføre det. Spillet bryter stadig med den fjerde veggen, og du møter en del uortodokse utfordringer underveis. Jeg skal ikke røpe noe her, men spillet holder seg ikke alltid til det som skjer innenfor spillvinduet, og du må faktisk ha litt Windows-erfaring for å fullføre det. Det varierer riktignok hvor interessante disse elementene er, men én gang ble jeg ganske så overrasket over hva som skjedde.

Når det er sagt, syntes jeg selve handlingen faller litt flatt. Det er ikke akkurat The Stanley Parable, det her.

Konklusjon

Litt pjatt mellom spillingen.
Litt pjatt mellom spillingen.

Triple Take kjører en artig vri på presisjonsplattformspill-konseptet, men hvis du har spilt noen spill av denne typen vet du generelt hva som venter her. Prøving og feiling, om og om igjen helt til du kan sette strek over «feiling». Det gjør heldigvis en god jobb med både nivådesign og de grunnleggende mekanismene, og hvis du liker presisjonsfokuserte plattformspill med høy vanskelighetsgrad tipper jeg det kommer til å falle i smak.

Jeg liker det også godt, men jeg skal samtidig innrømme at jeg ikke har den samme tålmodigheten for beinharde plattformspillutfordringer som jeg en gang hadde, og jeg har nok en følelse av at jeg hadde gitt opp på et tidligere tidspunkt om jeg ikke følte meg forpliktet til å fortsette fordi jeg tross alt skulle anmelde spillet.

Triple Take slippes i dag, for PC. Vi har fått anmelderkopi fra utgiveren. Her er en trailer:

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.