20 år som spillskribent

Et lite jubileum, som kan feires med denne rare Halloween-kaken jeg fant.

I dag er det nøyaktig 20 år siden min første anmeldelse ble publisert på Gamer.no. Den anmeldelsen gjør det ingenting om vi bare lar ligge i arkivet, men 20 år er en ganske solid porsjon av et liv, så jeg kan ikke la jubileet gå helt upåaktet hen.

Jeg vet samtidig ikke helt hva jeg skal trekke frem; selv om jeg har skrevet veldig mye om spill i disse årene (med nesten 9000 artikler på Gamer.no satte jeg en rekord jeg tviler på at noen kommer til å slå, og her på Spillhistorie.no begynner jeg søren meg å nærme meg 5000 artikler nå), er det vel ikke det å kunne spy ut obskøne mengder ord noe å være stolt av i seg selv.

Men jeg er stolt av noen ting, blant annet det jeg var med å få til med Gamer.no. Jeg skal selvsagt ikke overvurdere min egen verdi, men som den mest aktive produsenten av daglig innhold over mange år fikk jeg sette mitt preg på det som i mine øyne ble Norges beste spillnettsted. Gamer.no ble et nettsted som omfavnet nisjespill og indie-spill (før vi begynte å kalle dem «indie-spill») i en tid der spillpressen generelt var hyperfokusert på storspill og konsoller, og dette var noe jeg aktivt jobbet for både foran og bak kulissene.

Jeg skrev allerede i 2003 min første anmeldelse av et spill som kun ble distribuert via nettet – romspillet Escape Velocity: Nova. I årene som fulgte fremhevet jeg mengder av skjulte perler fra uavhengige utviklere, både i anmeldelser, feature-artikler og den etter hvert så altoppslukende «ukens nettutgivelser»-serien. Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra spillere som har takket for at jeg har pekt dem i retning av spill de har endt opp med å elske, som de selv sier de ikke hadde oppdaget uten mine artikler.

Men dette kunne jeg ikke ha gjort uten den tilliten og friheten jeg fikk fra redaktør Tor-Steinar Tangedal. Hvis jeg hadde lyst til å skrive om noe, fikk jeg lov til å skrive om det. Ofte fortalte jeg ikke hva jeg jobbet med engang, før jeg sendte artikkelen til korrektur. Noen ganger klarte jeg selvsagt ikke å holde meg, slik som den gangen jeg oppdaget et rimelig ukjent enmannsprosjekt som het Minecraft, og ble helt forelsket.

På samme måte fikk jeg lov til å dele min interesse for spillhistorie for Gamer.no-publikumet, noe jeg også er takknemlig for. Jeg skal være forsiktig med å overvurdere mine bidrag, for lite av det jeg har gjort har vært unikt. Men jeg håper og tror at mine artikler, enten det er tilbakeblikk, features eller andre saker hos Gamer.no eller her på Spillhistorie.no, har vært med å spre kunnskap og kanskje også vekke en interesse for historien til dette fantastiske mediet. Og forhåpentligvis vært med å vise at den er rikere og mer variert enn det man ofte kan få inntrykk av.

Dette har vært 20 veldig interessante år. Spillindustrien, spillmarkedet og spillenes verden har endret seg dramatisk, og det har vært gøy å følge med på den. Overraskende har det også vært, for hvis jeg skal være helt ærlig ville jeg aldri i min villeste fantasi trodd at dagens spillverden kom til å være som den er. Det er for så vidt et tema for en annen artikkel, men jeg er glad for å ha fått være med på denne reisen.

Jeg kommer nok ikke til å holde på med dette i 20 år til, selv om «todo-listen» for tilbakeblikk alene er så lang at den krever minst det å bli ferdig med. Men jeg håper jo at jeg orker å fortsette en liten stund, i alle fall.