Det vesle indie-spillet Nott Longa er et kort lite indie-spill med guffen stemning.
Visste du at vi har en Steam-kurator? Her bruker vi å legge inn anbefalinger av spill vi har skrevet om, og avhengig av de kosmiske terningene (eller Steam-algoritmene) blir disse anbefalingene noen ganger sett av folk som følger oss. Gjør det gjerne, du også!
En av greiene med Steam-kuratorer er at utviklere kan sende oss spill de ønsker at vi skal ta en titt på. Det er ikke en spesielt god kilde på anmelderkopier, da hele kuratorsystemet ærlig talt er litt halvveis, men noen ganger dukker det opp spennende ting der. For en ukes tid siden ploppet Nott Longa inn, og selv om det ikke er særlig dagsaktuelt (utgivelsen fant sted i 2021) var det noe veldig fascinerende over skjermbildene. Så jeg tok sjansen.
Skummel nostalgi
Nott Longa er et temmelig rart spill. Hovedpersonen besøker en arkadehall et sted i Italia, og blir tilsynelatende sugd inn i et gammelt og halvdødt spill. Han er ikke førstemann som har opplevd dette, og alle spillets innbyggere eksisterer nå i en evig natt, og uten særlig håp for fremtiden (tiden står stille, tross alt). Din jobb er først og fremst å finne veien ut, men du må også prøve å hjelpe de fastboende med problemene deres.
Det beste med spillet er nettopp presentasjonen. Fargedybden er 1-bit, som altså (for deg som ikke har lest vår artikkel om bits og bytes) betyr at hver piksel på skjermen kan være «av» eller «på». Sort eller hvit. Ingen farger eller gråtoner her i gården, men massevis av sjakkbrettmønstre for å skape illusjonen av glidende overganger («dithering», som vi for så vidt også har skrevet om). Tenk Return of the Obra Dinn, hvis du ikke har gjort det allerede. Spillets grafikkstil er unik og rar, men alltid fascinerende. Lydbildet er også spennende, med stemningstunge toner og effekter.
Du får kanskje bange anelser når jeg skriver at det beste med et spill er presentasjonen, og … vel, ja. Resten er ikke så minneverdig. Nott Longa er et slags eventyrspill, der du altså labber rundt i en liten verden og finner ting her, og bruker dem der. De aller fleste gåtene er enkle, om ikke direkte lette, og spillet har relativt gode hint. Noen er ganske spesielle, og tvinger deg til å tenke utenfor boksen. Den ene av disse bør kunne knekkes av alle som har rik erfaring med Amiga- og konsollspill fra nittitallet, i alle fall hvis de følger med på hva en av figurene sier, den andre blir jeg imponert om du løser på egenhånd (i så fall tipper jeg du føler deg som et geni etterpå).
Men flesteparten er egentlig ganske forglemmelige. Og så har vi labyrinten, da. For i et nikk til Pac-Man må du navigere en labyrint med et spøkelse i hælene. Det er ikke gøy. Forvent masse prøving og feiling, der du havner i den ene blindveien etter den andre og må starte på nytt når spøkelset tar deg. Labyrinter er en av de greiene faste lesere sikkert har fått med seg at jeg har opparbeidet meg et spesielt anstrengt forhold til, og jeg må si at det meste av velviljen jeg hadde overfor Nott Longa smeltet bort som ansiktet til Toht i Raiders of the Lost Ark da jeg møtte denne.
Men Nott Longa har mye bra ved seg. Noen ganger overrasker det med uventede hendelser, inkludert en som kanskje skremmer vannet av deg, og den unike stemningen gjør sitt til å holde deg på plass de halvannen til to timene du bruker på å fullføre det (hvis ikke labyrinten får has på deg først). Jeg er glad det eksisterer spill som Nott Longa, og at det er plass til dem på Steam.
Som nevnt fikk vi en anmelderkode av Nott Longa via Steam-kuratoren vår, og spillet er ute på PC og Android. Her er en trailer: