Sid Meier’s Pirates og Centurion: Defender of Rome møtes til dyst. Det gjør også Escape from Colditz og Alien Breed: Tower Assault.

I denne serien med artikler vil Retrogamingpappa forsøke å kåre tidenes beste Amiga-spill, med deres hjelp. Vi kjører fotballcup-prinsippet, der to og to spill møtes til dyst. Deres stemmer avgjør hvilket som går videre til neste runde i cupen, helt til vi sitter igjen med én vinner til slutt. Les mer om konseptet her.

Reglene er enkle: 64 lag , cupoppsett, og hver “kamp” består av to spill (det kan nok bli flere i enkelte runder) som går i duell. Vinner blir kåret ved hjelp av en avstemning. Når alle lag har spilt første runde, blir det trekning på neste runde. Husk å stemme med hjertet og ikke med hodet, da en del av disse spillene trives best i hodet.

Denne enheten er klar for en postlegging

Påstander som blir kastet ut er sjeldent eller aldri faktasjekket. Men det er jo også slik i dagens mediebilde, så sånn sett følger jo Retrogamingpappa med i tiden.

Nok en gang en presisering: Dette er ikke et forsøk på en grundig anmeldelse av alle spill, mer en kjærlig realitetsorientering.

Du kan vinne en TheA500 Mini!

For å få sjansen til å vinne mini-Amigaen må du fylle ut dette skjemaet, og fortelle hvilket spill du syntes bør vinne hele cupen. Dersom forslaget ditt vinner, blir du med i trekningen.

Her er oversikten over alle kamper.

Runde 7: Pirates! vs Centurion: Defender of Rome

Sid Meier’s Pirates!

Her kommer det som på forhånd blir utropt til soleklar vinner av denne konkurransen.

Sid Meier har laget et spill som heter Pirates! Dette fulgte med en gang da Retrogamingpappa kjøpte sin første Amiga 500, og det var jo selvfølgelig av sirkulære økonomiske årsaker til at den ble kjøpt brukt. Det var jo så inn på den tiden. Spillet kom også med et kart over Karibien. Fysisk kart, det er kult. Dette var også et av de store spillene til Amiga, og det kan ikke være så mange andre spill det er klokket like mange timer i.

Hva er ikke kult med dette? Du starter med å ta kontroll over et skip ved å vinne en duell med ex-kapteinen. Tror forresten ikke at det går så bra dersom du taper den første kampen. Deretter starter du imperiebyggingen din. Rekrutter folk, jakt på skip, dueller for å ta over skip og damer. Og finn den etterlengtede skatten (jada, det er flere). Og så var det noe greier med å finne familiemedlemmer. Det har en stor åpen verden, og du kan velge å dra hvor du vil og slåss mot hvilke nasjoner du måtte ønske. Og så kan du velge hvilke nasjoner du skal kjempe med.

Og når karrieren er over, slår du deg vel ned med din utkårede og får masse barn som vokser opp i et palass der du er en gjennomsnittlig korrupt fylkesmann på en eller annen bortgjemt øy i Karibien.

Spillet er opprinnelig laget for Commodore 64. Joachim har skrevet litt det her.

Men Retrogamingpappa har spilt dette og etterkommere både på Amiga, PC og Ipad (!). I et forsøk på å finne ut hvor mange Pirates!-versjoner det finnes og når de kom ut, oppdager Retrogamingpappa til sin forskrekkelse at det finnes en oppfølger som han aldri før har hørt om! Sword of the Samurai er et Pirates-aktig spill, bare satt til føydaltidens Japan der en bunch med klaner krangler om makten. Dette skal være en reise til toppen av Japansk politikk, og når du er der, så endrer spillet seg til en strategisk krigssimulator. Høres ikke så verst ut. Det ble gitt ut på PC, men jeg har aldri hørt om det før. Hadde kanskje hjulpet å slengt på en Sid Meier’s før spillnavnet? Dette har forresten ikke Joachim skrevet noe om. 🙂

Tilbake til Pirates! på Amiga 500. Vi kaster loss og setter igang.

Når du starter spillet, kommer et uvanlig valg. Du kan velge å spille klassisk musikk før du starter spillet. Du kan ikke gjøre noe annet mens du hører på musikken. Si gjerne ifra om du har eksempler på andre spill som kastet seg på denne bølgen. Uansett, vi starter spillet på sedvanlig måte med å velge tidsperiode og nasjonalitet, før vi må duellere med en småfull kaptein. Nei, vent litt, det er en ting til. For å hindre pirater i Pirates!, må man først svare på noen spørsmål som bare finnes i manualen (pre-kommersielt-internett). Ironisk? Uansett, kapteinen kommer snøvlende på banen og utfordrer meg til duell. Eller noe sånt. Det blir i alle fall fekting.

Her må det sies at kontrollene ikke akkurat føles tait. Det finnes flere senere versjoner som har gjort fekting bedre. Dette var ikke en god start. Til tross for alle de pene bildene og innlevelsen frem til nå, så trekker dette ganske mye ned. Kapteinen faller, og eventyret fortsetter. Vi starter opp i den nederste byen til høyre på kartet, noe som er bra fordi det å seile i motvind her huskes som en kjedelig opplevelse. Etter å ha besøkt den lokale puben setter vi kurs mot gull og grønne skoger. Vi er nå der vi skal styre båten på det åpne hav. Her sitter det heller ikke like godt kontrollermessig, og når i tillegg vi ikke hele tiden har skipet i sentrum, men at vi reiser inn og ut av deler av kartet, da blir Retrogamingpappa gretten igjen.

Et spansk skip dukker opp på horisonten, og endelig skal spillopplevelsen reddes. Vi skal først skyte skipet i senk med kanoner før vi border og duellerer kapteinen, for så å rane alt av søtmat og saltmat og sekker av gull vi finner. I teorien. I praksis var det fryktelig vanskelig å navigere og skyte kanoner, og fienden bare stikker av! Tre ganger på rad!. Takk og farvel. Pirates! på Amiga 500 ga masse gode minner, men la det for all del være med det. Dersom du trenge å gjenoppleve dette, så finnes en bedre versjon på Steam.

Pirates, Dune og Civilization. Det er så mange som kunne velges (Monkey Island 1&2, Pinball-spillene, div. Cinemaware spill) , men de jeg valgte er spill som jeg spilte i stykker på tidlig 90 tall, men som jeg faktisk har kommet tilbake til i Amiga-versjon flere tiår senere, fordi de er rett og slett fantastisk morsomme spill og de passet godt til Amigaen. Ellers et veldig morsomt NM, gleder meg til fortsettelsen! (nesten synd at det ikke blir spydige omtaler av de åpenbart mindre gode spillene vi ble utsatt for den gangen, dog. Rise of the Robots er vel fremdeles mitt verste kjøp noensinne… )

-Jon

Centurion: Defender of Rome

Første gang Retrogamingpappa så Centurion: Defender of Rome, var på vei fra skolen, men via det obligatoriske besøket på den lokale Elkjøp-butikken. Jeg husker akkurat hva jeg tenkte da jeg så spillet på en demomaskin. “Hva er det mine øyne, skuer, mon tro”. Ja, Retrogaminpappa var en rar gutt. Spillet gir deg kontroll over store deler av Romas kohorter 275 år før Kristi fødsel. Nyere forskning tilsier at Jesus ble født ca 4-6 år før år 0. Men tilbake til det med kohorter. Vi har jo vært igjennom en pandemi, og da ble det veldig populært å kalle en gruppe mennesker en kohort. En kohort i en romersk legion var en enhet på 480 soldater. Dette var ikke det tallet norske helsemyndigheter tenkte på når de snakket om kohorter. Når det er sagt så hadde heller ikke romerne tatt i bruk kohorter på tidspunktet som spillet omhandler, de kom egentlig ikke før ca 150 år senere. Men det trenger jo ikke å ødelegge en god pandemi-“fun fact”?

Vi starter spillet. Vi ser et kart som er delt inn i mange biter. Ikke Total War: Medieval 2 mange biter, men ikke så verst mange biter til å være fra 1991. Kartet har Italia og Romerriket som sentrum, og vi ser en hærstyrke over Roma og 3 skip spredt rundt i Middelhavet. Når vi trykker på hæren i Roma, så kan det virke som at folket i Roma er på randen av opprør. Vi ser Kari Jaquesson stå i det som ser ut som en litt løs badedrakt foran en bevæpnet folkemengde. Her må vi nok gjøre noe for å roe dem ned. Hvor er alternativet “Brød og sirkus”? Der var den – “Hold Games”. Kjører på med gladiator-show. Shit, hvor vanskelig dette skulle være. Vi trenger å bygge et amfiteater først? Ja, og vi vet jo faktisk alle at det ikke ble bygget noen amfiteater i Roma før cirka 75 år senere. Litt realistisk sånn sett. Romas eneste nåværende amfiteater er Colosseum, som ble påbegynt i år 72, og tatt i bruk 8 år senere.

Vi får lov å holde hesteløp. Dette er et minispill i spillet, og går ut på at du velger en farge på laget ditt, vedder noen penger, og eventuelt betaler for noen fordeler. Så starter løpet og du styrer den ene vognen.

Løpet går ikke sånn kjempebra. Og Kari er fortsatt sint.

Det eneste som fungerer når folk er sinte på deg, er å få de mer sinte på noen andre. Det være seg LGBTQ eller aliens. Vi velger oss ut sveitserne, og sender våre 4200 legionærer nordover. Etter et fruktløst møte med sveitserne, der de ikke ønsket å gi opp landet sitt ble vi enige om å møtes til kamp. Taktiker Retrogamingpappa kjørte rett på, og vant en overlegen seier.

Til tross for dette er det fortsatt nærmest opprør i Roma. Vi gir opp.

Spillet er veldig fint å se på, og selv om det ikke er Total War nivå på kampdelen er dette fortsatt veldig imponerende for sin tid. Retrogamingpappa gir spillet terningkast 4 så langt.

Runde 8: Escape from Colditz vs Alien Breed Tower Assault

Escape from Colditz

Retrogamingpappa trodde han husket dette spillet fra Commodore 64, men hvis det først kom ut i 1991, så var det nok på Amiga 500 at dette ble spilt. Dette er et spill der du som fange skal prøve å komme deg ut av et fluktsikkert fengsel. Colditz ble under andre verdenskrig brukt av aksemaktene (kul måte å skrive nazistene) til å huse fanger som flere ganger før hadde rømt fra fangeleirer eller fengsel. Det er visstnok laget et brettspill av dette som ble populært en gang på 70- tallet. Basert på hukommelse, så skal du gå rundt i dette fengselet, få tak i en masse ting, nøkler, våpen, papirer og uniformer, og så skal du stikke av. Alt uten å bli oppdaget eller drept. Det kan nevnes at musikken i spillet er laget av ingen ringere enn Bjørn Lynne. Hvis du leser dette, Dr. Awesome, så vil vi gjerne ha et dybdeintervju med deg en senere gang.

Spillet har bare en diskett, det setter vi jo pris på.

Spillet starter med en britisk fange som vandrer rundt i cellen sin. Du styrer hvor han skal gå med joysticken, og kan plukke opp ting og legge fra deg ting med piltast opp og ned. Du kan også velge med F-tastene å bytte til de tre andre fangene du styrer. Dette blir ekstremt nyttig litt senere når han britiske fanken, som Retrogamingpappa i hodet sitt kaller Mr. Adder blir buret inne. Du kan styre en engelsk, amerikansk, polsk og fransk fange. Det hadde sikkert hjulpet å tegne et kart mens man gikk, for plutselig er man inne i et forbudt område, og blir man tatt der, mister man alt du bærer med deg, og blir satt i en lukket celle. Sannsynligvis for en gitt tidsperiode, om det da ikke er mulig å bryte seg ut eller inn i cella. Mr. Adder går på denne fellen stort sett med en gang. Rett inn på et forbudt område, og rett på en vakt.

Til alt hell hadde vi ikke klart å finne noen ting å plukke opp enda. Vi bytter etter hvert mellom alle fangene og bestemmer oss for å gå videre med Mr. Andersson fra De forente stater. Mr. Andersson går ut av cella og opp en trapp. Kommer inn på et teater, og der klikker grafikken. Vi gir oss for denne gang, men kan tenke meg at som barn/ungdom hadde det vært ganske gøy å finne løsningen på hvordan få ut alle fangene. Tror dette er bra!

Alien Breed Tower Assault

En ny opplevelse venter for Retrogamingpappa. Et spill han aldri har hørt om før, og heller da aldri prøvd. Men det originale Alien Breed-spillet ble spilt mye. Der var det en fyr som sett ovenfra gikk rundt og ekspederte aliens mens han lette etter nøkler som skulle åpne nye dører inne på en skummel romstasjon. Et bredt utvalg av våpen huskes også. Spillet er gitt ut av Team 17, som er kjent for å ha gitt ut 35 Worms-spill. Ja, du leste riktig. Det er sykt mange, egentlig. Alien Breed serien kom bare til 9 i tallet, så de har fortsatt noe å gå på.

Vi får se hvordan dette går.

Ja, da står vi her, midt i ødemarken. Skipet har krasjet og kompisen ser rimelig sliten der han ligger henslengt oppetter noen steiner. Første man merker er at grafikken er ganske fin og det er en god fremstilling av en litt sur atmosfære. Fint skilt av en hodeskalle. Kontrollene flyter greit, men det er litt vanskelig å få siktet når man går. Masse små søte aliens å sikte på også. Det er vanskelig å treffe dem. Det er desto lettere å gå på miner. Det var det mange av. Det skiltet betydde kanskje minefelt? Ved siden av han fyren på bakken lå det en mission briefing tror jeg, men var mer opptatt av å få tatt et bilde av det enn å faktisk lese hva det sto. Ingen av de to oppgavene ble løst forresten. Jeg klarer ikke å skyte miner, eller tårn som skyter tilbake, og for å plukke opp mer helse og ammo, må jeg gå over en mine. Og plutselig går fyren feil vei og skyter bakover! Hva skjer? Jeg fortsetter baklengs og finner til slutt en åpning, og går videre til neste brett. Det ser ut som vi er inne på en flyplass. Her dør Retrogamingpappa umiddelbart, og spillet er avinstallert.

Team 17 – Det har også gitt ut Sheltered, prøv det, det er gøyere

Da er det bare å stemme i vei.

Laster inn …

	Sid Meier’s Pirates!	Centurion: Defender of Rome	Escape from Colditz	Alien Breed Tower Assault
Første gang utgitt på Amiga	1990	1991	1991	1994
Utgiver	MicroProse Software	Electronic Arts	Digital Magic Software	Team 17
Utvikler	MPS Labs
Funker det 30 år senere	Nei [denne blir kontroversiell – red. anm.]	Ja	Tja	Nei, og er ikke sikker på om det fungerte for 30 år siden heller.