En godt balansert RTS-forløper om å erobre øyer!
Mega-Lo-Mania er et smidig og unikt sanntidsstrategispill som viser seg å være fullt spillbart i 2023. Du spiller en av fire guder som skal erobre en planet, noe som gjøres gjennom å vinne alle øyene i alle epokene.
Bakgrunnshistorie
Dette var Sensible Softwares Jon Hare og Christopher Yates første 16bit-prosjekt, etter en rekke suksesser med 8bit-spill som Parallax og Wizball. Selv om spillet minner om klassikeren Populous, var både Hare og Yates tydelige på at Mega-Lo-Mania sine action-elementer, med forskjellige våpener og innkommende beskjeder var et godt stykke unna Populous. Med fasit i hånd i ettertid er det helt greit å være uenig med Hare og Yates. Flinke var de uansett.
Spillet introduserer seg ved å forklare hvordan planeter unnfanges og pleies før de skal ut i det store rom. Noen planeter får intelligent liv, og da er konkurransen om å erobre planeten stor. Det spilles et spill om evolusjon, ødeleggelse og makt. Det spillet heter Mega-Lo-Mania, og du spiller det.
Godt balansert spilldesign
En planet erobres gjennom 10 epoker (episoder) og hver epoke innehar tre øyer (brett) som må vinnes. Hver øy er alt fra 2 til 16 sektorer (skjermer) stor, og kan romme to til fire konkurrerende guder. For hver epoke har du 100 undersåtter totalt, og disse må fordeles klokt for hver øy du velger. Spesielt denne spillmekanismen fikk meg til å sperre opp øynene og reise meg som en surikat. Har du brukt for mange underståtter på de første øyene, har du kanskje for få til siste øya og må starte epoken på nytt.
For å vinne en øy, må alle motstanderes hærer og bygninger utslettes, men det er ikke bare å kaste seg inn i krig. Du må være taktisk; skal du avvente og forske deg frem til mer avanserte virkemidler (skjold til hjemstedene, forsvarsvåpen og angrepsvåpen – disse kalles «designs» i spillet), eller kjører du lynangrep? Skal du spandere mye undersåtter på å erobre nye sektorer eller grave deg ned på den tildelte sektoren og bruke undersåtter på å få fortgang på forskningen?
Designene du begynner med er pinnevåpen. De utvikler seg gradvis gjennom epokene helt til du ender opp med atomvåpen. Det forutsetter selvsagt at du setter av forskere til det.
Motstanderne dine kan du inngå allianse med, men de er veldig forskjellige i hvor lojale de er og hvilke strategier de favoriserer. Her kan det rett og slett være greit å lese seg litt opp på forhånd!
Tid er myntenheten din
Spillet går på tid. Jo flere undersåtter du setter til det du forsker på, jo raskere går utviklingen. Hvis du blir angrepet under forskning, kan du dra forskere ut av forskningen for å krige, men du må starte forskningen på nytt etterpå. Undersåttene dine skal også brukes på å utvinne ressurser og bygge de avanserte våpnene du har forsket deg til. Hvis du synes forskningen går treigt kan du skru opp hastigheten på tiden – men pass på, det går naturligvis fortere hos fienden også.
Etter hvert som du utvikler deg, avanserer du i teknologiske nivåer og bygger flere bygninger. Over tid blir det også flere folk, selv om dette er en møysommelig prosess (hvor du får flere folk jo flere sektorer du har hjemsted på).
Lyden av Mega-Lo-Mania
Musikken i spillet sitter greit, selv om den blir litt ensformig i lengden. Selv setter jeg heller på litt sci-fi-inspirert ambient-musikk. Men da går jeg glipp av lydfilene! De sitter virkelig som en kule, og er noe av det jeg husker best fra spillet i sin tid!
Gjennom lydfilene får du stadige beskjeder fra din egen kaptein og henvendelser fra motstandere. Baksiden er at det ikke er noen teksting. Universell utforming, hvor var du i 1991?
Når du avanserer til neste teknologiske nivå får du beskjeden «You’ve advanced a tech level!» og når du har forsket ferdig et design får du «The design is ready». «It’s all over» når du har tapt er sjarmerende i starten, irriterende utover. Lydsjef Richard Joseph hyret inn radioskuespillere og spilte inn over 50 lydfiler til spillet. Amiga-nerd? Så bra: alle lydfilene lå på disk 2. Så du lastet spillet inn med disk 1 og lot bare lyddisken være i diskettstasjonen mens du spilte, så forsynte den seg. Komprimering til tross var også den tekniske kvaliteten på innspillingene ganske ok.
Ergonomically terrific!
Jeg spilte dette på tidlig ungdomsskole og vi lurte alltid voldsomt på hva frasen «ergonomically terrific» betød. Først som en godt voksen mann med tilgang til internett i 2023 finner jeg svaret. Ressursene du utvinner er nemlig i Mega-Lo-Mania ikke ensidige som i senere sanntidsstrategispill. Et design kan forskes frem via forskjellige ressurser, basert på hva du har tilgang til i sektoren du forsker. Men noen ressurser er mer optimale for enkelte design. Så hvis du kommer på en sektor som har de mest optimale ressursene for et spesifikt design, regnes det som «ergonomically terrific».
Hvilke konsekvenser får dette? Jo, når du skal forske på dette designet, vil det med disse ressursene ta halve tiden å ferdigforske! Og tid er penger, ikke sant? At vi ikke forstod det når strietapet fortsatt var en greie, forstår ikke jeg.
Oppsummering
Jeg og en kompis spilte dette relativt mye, men sett i ettertid forstod vi relativt lite. Jeg plukket det opp igjen nylig mest av alt etter ønske fra Spillhistorie-kollega Retrogamingpappa og hans vanvittige Amiga-NM-prosjekt. Og jeg ble enkelt og greit blåst av banen!
Og hva er greia? Jo, det er noe med den økende vanskelighetsgraden, friheten man har til å selv velge strategi og ikke minst balansering av antall enheter man løser inn per øy. Det hele kulminerer i et spill som fremstår modent for sin tid og ekstremt spillbart 32 år senere!
Disse mimreartiklene mine ender ofte med «like greit å se en longplay på Youtube». I dette tilfellet kan du bare ikke la en longplay gjøre deg den grove uretten å gå glipp av en fantastisk opplevelse – spill spillet!
I dag kan ikke Mega-Lo-Mania kjøpes noen steder, selv om det har en butikkside på Zoom Platform. Det er imidlertid tilgjengelig (også i Amiga-form) på Premium-utgaven av strømmetjenesten Antstream.
Bildene i artikkelen er fra Mobygames.