Den siste gruppen i runden er full av klassikere. Fire fortsetter, fire går på hodet ut.

NM i Amiga-spill fortsetter! Poenget er å med deres hjelp kåre tidenes Amiga-spill, og vi har allerede gjennomført flere runder. 16. delsfinalen spilles jo som de fleste har gjettet seg til som et gruppespill. For å få litt innsikt i hva disse spillene har å by på har vi samlet en gjeng med skribenter, venner, bekjente og ikke minst podcastverter fra inn og utland.

Alle 32 lag er nå delt inn i 4 grupper. Trekningen fikk vi litt hjelp av KI til å utføre, men gruppene er tilfeldig sammensatt. Gi din stemme til ett eller flere lag i denne gruppen. De 4 som får flest stemmer går videre til neste runde.

Gruppe D består av:

• Sid Meier’s Pirates!
• Sensible World of Soccer
• Pang
• Super Cars II
• The Settlers
• Ports Of Call
• Frontier: Elite II
• Wings

La oss se nærmere på lagene som nå skal møtes:

Sid Meier’s Pirates!

André Kvebek:

Jeg legger hodet mitt på hoggestabben, eller går planken her om du vil, men jeg må si det: Dette er det beste piratspillet noengang laget!

Jepp, noengang. De glætte nye spillene har ingenting på denne milepælen av et spill. Hvor skal jeg begynne? Jo, fra starten.

Introen går og du får følelsen på at du skal være med på noe gøy, og kanskje bli dratt med inn i en verden du ikke trodde kunne skapes i et spill. Man velger sin allianse – engelsk, spansk, fransk eller hollandsk. Det magiske med det er at man kan under hele spillet skifte litt side og gjøre det som gangner deg mest. Man blir kastet ut i en duell før du får sagt kaptein Sortebill. Duellen er ikke avgjørende for om du får fortsette eller ikke. Du blir kastet ut i en døll balje av en båt som utgangspunkt. Herfra må du komme deg til en havneby og prøve å rekruttere litt mannskap. Dette er en åpen verden og man kan spille i sitt eget tempo, men tiden går og du blir bare eldre og eldre, og til slutt må man gå av med pensjon. Da får du en rating på hvor god du var som piratjeger. Endte du opp som en tigger, har du nok gjort noen dårlige valg. Blir du derimot kongens rådgiver, ja da har du nok gjort det du kunne for å få has på piratene og kanskje kjøpe varer billig og selge de dyrt.

Dette spillet har så å si alt. Fekting, sjøslag med kanoner, handel, mytteri, og masse frihet. Når man møter på et annet skip så kan man også se hvilket flagg de bærer slik at man ikke pulveriserer sine allierte. Men noen ganger er jo skipet de har så fett at man kan velge å tolke flagget annerledes enn hva det faktisk er. Dette vil da myndighetene få ferten på og da kan det bryte ut ganske interessante represalier og kriger som følge av ditt iver for fetere skute. Dette spiller forandrer seg hele tiden, og hver gang du slukker det opp så er det nye ting som skjer. Anbefales på det sterkeste.

Retrogamingpappa:

Retrogamingpappa gikk hardt ut og kåret dette til årets vinner av Amiga-NM allerede i starten av første Pirates!-artikkel under de innledede kampene. Underveis i artikkelen ble dette spillet prøvd på nytt, og det er nok en del som er glemt siden spillet ble spilt siste gang en gang på nittitallet. Det at skipet ikke sømløst flyter over karibien, men at du faktisk bytter «brett» er en stor svakhet i dette spillet kontra senere versjoner. Dette er en av svakehtene, og summen av alt gjør meg litt trist. Så dersom Retrogamingpappa kun skulle minnet tilbake på hvordan det var, hadde dette spillet vunnet «heile driden» som Martin nok ville sagt. Men nå er det jo prøvd. Det var trist.

Nikolai:

Ach jah… Pirates! har jeg mange minner fra. Mest fra remaken fra 2004, for i originalen var det som skjedde hver gang jeg prøvde det, som følger: Jeg åpnet spillet, valgte innstillinger, startet den innledende kampen, ante ikke hvordan man styrte karakteren og døde umiddelbart. Jeg ser Andre over skriver dette ikke har noe å si – spilte vi samme versjon av spille? Uansett: Dette var før internett og jeg var barn uten tilgang til egen maskin, siden PC, Amiga og whatnot var dyrt og jeg bare hadde en arvet NES tilgjengelig selv. Og manual? Om det fantes i huset jeg prøvde spillet, som var det ikke noe jeg ante noe om. Så skal det sies at jeg spilte DOS-versjonen da, for jeg kjente ingen som hadde Amiga da jeg var liten. Snufs. Dette er sikkert Retrogamingpappas forklaring på hvorfor jeg døde så fort; jeg spilte i DOS. Ikke at jeg har spurt mannen, men det aner meg. Når det er sagt, spillet er utrolig bra, men du må vite hvordan du fekter. Om du finner ut av det – og du, kjære leser, har jo Det Store Internettet (tm, og utalt med tydelig t på slutten), så dette klarer du.

Anette:

Jeg har aldri spilt Pirates!, men da jeg skulle tegne coveret kom jeg over PC Booter-coveret som ga meg assosiasjoner en litt lav-budsjetts pornofilm, med en wannabe Fabio. Så nå vet jeg ikke om jeg tør prøve spillet heller.

Sensible World of Soccer

Joachim:

Jeg tror nok vi kunne lagt dette spillet inn i lista uten en eneste kommentar fra vår side, og likevel hadde det gjort det strålende. Det er selvsagt vanskelig å forutse slikt, med tanke på hvor mange klassikere vi har her, men hvis det ikke er med i neste runde også blir jeg relativt overrasket.

Så, altså. Det er Sensible World of Soccer. Det er dritgøy å spille med venner, og dritgøy å spille alene takket være managermodus. Det har dessuten norske lag og spillere (fra en genuin storhetstid i norsk fotball, selv om statistikken i spillet ikke egentlig representerer dette). Det er rett og slett bare dritgøy, hele greia.

Av de klassiske fotballspillene fra før 3D-grafikk tok over, er dette sannsynligvis det aller beste. Og siden det tok en stund for «moderne» fotballspill å komme opp på samme nivå, var det kongen på haugen i mange år. Etter SWOS på Amiga, var det ikke før FIFA ettellerannet på Xbox 360 at jeg begynte å like nye fotballspill igjen.

Retrogamingpappa:

ELSKER DETTE SPILLET! Fortsatt veldig spillbart, og spesielt dersom man er flere. Siste gang vi samlet oss på kontoret ble det landskamp, Norge mot Sverige. Lite mål og stygge taklinger. Norge stakk så vidt av med seieren i 3 omspillkamp.

Pang

Retrogamingpappa:

Pang er et spill som uten problem kunne dukket opp på listen 10 Amiga-spill som fortsatt er spillbare. Konseptet er ganske enkelt. En eller to spillere må fjerne alle ballene som spretter rundt. Du gjør det ved å skyte et tau rett opp, treffer du en ball, så deles den i to, helt til ballene er så små at de blir borte. Noen andre plagsomme figurer dukker også opp, de må du også kvitte deg med. Når alle ballene er borte så går du videre til neste brett. Powerups er tilgjengelig underveis, noe som gjør at det ikke blir kjedelig. Spillet kan også være ganske brutalt med at du treffer en ball og den mindre ballen treffer deg umiddelbart. Og til tider litt kaotisk med mange baller i luften. Men fortsatt vel verd å spille. Hvis du har lite å gjøre i dag, ring en venn og fyr opp Pang.

Joachim:

Jeg tror aldri Pang ble noen voldsom hit i arkadehallene, men på Amiga ble det en slager. Enkelt, men kjempegøy – spesielt når man spiller med en venn. Et godt eksempel på at Amiga faktisk fikk ganske mange ordentlig gode arkadekonversjoner, og at Ocean kunne når de ville.

Funfact: Konseptet i Pang er basert på Sharp MZ-700-spillet Cannon Ball fra Hudson Soft. Jeg tok en video av det på min MZ-80A for mange år siden.

Super Cars II

Retrogamingpappa:

Høyoktans bilkjøring på bane med raketter og minelegging. Hva er ikke å like. Det beste med spillet er å spille sammen med noen, for så å sprenge dem i fillebiter. Det er også flere hopp det er lett å bomme på, ja, jeg tenker spesielt på det hoppet på det første brettet, der har jeg nok bommet mer enn jeg har truffet. Ikke heller glem de tåpelige spørsmålene som du må svare på mellom løpene for å få mer penger eller poeng. Og så har de jo i tillegg fått med Harrison Ford (er i grunn usikker på om han vet det selv). Og i serien, dette må da få en oppfølger snart, kan vi få Redaktøren til å fortelle oss hvor denne IPen er? IP står for Interlectual Property, som også er et minefelt i Amiga-verden.

Joachim:

Jeg er enig i at det bør få en oppfølger, selv om det heldigvis finnes overraskende mange nye spill i samme gate (søk på «racing» og «fugleperspektiv» på Spillhistorie.no, siden jeg åpenbart er veldig dårlig til å komme frem til nye måter å beskrive dem på i overskrifter og ingresser). Så kan jeg fortelle at Amiga-versjonen av Super Cars (ikke II) er ute på Steam, der det gis ut av Pixel Games UK. Så det er nok der rettighetene har havnet. Kult spill, forresten!

The Settlers

Joachim:

The Settlers har vært Spillhistories semioffisielle maskot-spill siden oppstarten for snart 10 år siden. Så jeg er ganske glad i det (selv om jeg er åpen for å slippe andre spill til i toppen der).

Dette er en ekte Amiga-original, for det meste programmert i maskinkode av én enkelt mann, nemlig tyske Volker Wertich. Han kunne åpenbart trylle, for selv om The Settlers gladelig bruker ekstra minne (blant annet for å tilby absurd store kart) fungerer det faktisk på enhver Amiga med 1 MB. Da går du riktignok glipp av den episke musikken og flesteparten av de herlige lydeffektene, men når man først er hektet på The Settlers og A1200-en har vært i stykker i månedsvis, funker det fint (jeg vet det av erfaring).

En av de mange, mange fantastiske tingene med The Settlers var at det har mulighet for to spillere via delt skjerm. Bare plugg inn en ekstra mus – så enkelt var det på Amiga – så kan du enten konkurrere eller samarbeide med venner/fiender/familiemedlemmer/tilfeldige turgåere som har gått i fella du la ut for å få noen å spille med. Men vær oppmerksom på at dette fort kan bli tidkrevende; spillet har en fin måte å måle spilletid på ved at grafene som brukes til å sammenligne de ulike fraksjonene i spillet går på spilletid. Så når du ikke lenger kan se starten av runden i grafikken, vet du at dere har holdt på i over 25 timer på dette ene kartet. Slikt funker best når man er ung, og har ferie.

I dag eies The Settlers-serien av Ubisoft, et selskap jeg strengt tatt ikke skjønner hvordan klarer å overleve med tanke på alle de dumme tingene de foretar seg. Hver gang de prøver seg på et nytt spill i serien, roter de det til på en eller annen måte. Takk og lov for at vi har originalen, som i mine øyne er seriens beste spill.

Retrogamingpappa:

Hadde dette som et favorittspill for noen par tiår siden, men etter å ha prøvd på nytt i senere tid, innser jeg at dette er noe jeg ikke helt har tålmodighet til.

Kim:

Kan man unngå å bli glad når man ser den nydelige grafikken i The Settlers? Blir glad hver gang jeg går inn på Spillhistorie og ser den herlige grønnfargen lyse mot meg på toppen av siden. Spillet er absolutt en klassiker, og et av de beste spillene som fremdeles står igjen i NM. Det at all logistikk blir håndtert ved hjelp av veinettet og det på en så genial og oversiktlig måte er min favorittgreie med hele spillet. At de gikk bort fra dette etter (den enda bedre) oppfølgeren kommer jeg aldri til å forstå.

Ports Of Call

Retrogamingpappa:

Ports of Call er et spill jeg føler alle som har hatt Amiga 500 har spilt. Ikke bare det, men det ble spilt ganske mye. Men prøv å fortell et barn i dag at du brukte flere timer i strekk på å kjøpe falleferdige lasteskip for så å fylle de med korn eller elektronikk og sende de fra Hamburg til Tokyo. Der du måtte huske på å ha nok bunkers slik at du ikke gikk tom på veien, og at du måtte drive vedlikehold av skipet for å hindre at det sank. Jeg tror ingen slike spill hadde slått an i dag. Men det er nå bare min mening. Det at losen var så ofte i streik og at kontoret blir ranet hele tiden, gjør at det ikke er så kult å spille for oss som var glad i det heller. Det har her kommet flere oppfølgere også, men gjør som meg når jeg skulle prøve å redde han fyren i den flåta, styr unna.

sn0ffe:

Urederlige Rederi Smugler Best Og Synker Mest

Turbasert strategispill for 1-4 spillere. Lengden på spillet: 1-3 timer; eller til jeg… konkurs. Alle starter med 4 mill hver, velger seg en hjemmehavn(port), og investerer i et knapt flytende fraktskip. Senere utgifter inkluderer drivstoff, havnearbeidere*, reparasjoner**, og investeringer i nye og bedre båter.

Hver havn har et utvalg jobber (frakting av gods til bestemte destinasjoner***), og det er opp til hver enkelt å godta det mest lønnsomme tilbudet. Enkelte havnebyer, som Karachi, kan Smuglere dukke opp med tilbud om en uhyre lyssky, svært godt betalt jobb. Havn til havn, fyll drivstoff, godta nye kontrakter, frakt gods over bøljan blå, oppgrader/reparer – eller kjøp nye og bedre skip, ikke synk, ikke gå konkurs, og ikke bli tatt med ulovlig gods.

Lett.

* streik forekommer relativt ofte, og da må spilleren selv navigere til/fra kai uten slepebåthjelp…
** noe som ofte medfører skader på skipet.
*** lengre turer betyr mer utgifter til drivstoff, og større sannsynlighet for å havne i en storm spilleren manuelt må navigere igjennom

Joachim:

Gjett hvilket spillnettsted som snart vil slippe et intervju med folkene bak dette spillet? Hvis du er helt blank, kan jeg gi et hint: Samme nettsted har også et stort tilbakeblikk på Ports of Call.

Frontier: Elite II

Terje:

Forløperen Elite revolusjonerte spillverden med flere nyvinninger, og mer eller mindre skapte åpen verden-sjangeren. Frontier tok det ennå lenger, ved å gi deg en hel galakse å boltre deg i, der de mest kjente stjernene i vårt nabolag var riktig plassert og resten av de milliarder stjernene var generert, komplett med planeter og måner i realistisk størrelse. Alt gikk i baner og fulgte fysiske lover så godt det lot seg gjøre, og i denne galaksen ble du gitt et romskip, en pengeslant, et greit antall forskjellige muligheter til hva du kunne gjøre med det, og ingen rød tråd å følge overhodet. Du var helt fri til å gjøre hva du ville, piratvirksomhet, kjøpmann, sanke mineraler, oppdrag for flere forskjellige militære, svare på jobbannonser som gikk fra pakke og passasjertransport til rene leiemord, eller rett nesa i en tilfeldig retning og bare dra på oppdagelsesferd. Mulighetene var mange, og det vil ikke forundre meg om jeg har bikka et firesifret antall timer her.

En klar kandidat til det beste Amiga-spillet gjennom tidene for min del.

Joachim:

Jeg har absurd stor respekt for hva David Braben og teamet hans fikk til med dette spillet. En gang ble jeg nesten hektet på det, også. Men holy moly, det var vanskelig å lære seg å styre romskuta når spillet brukte realistisk fysikk og ikke ga deg juksehjelpemidler («vi sier bare at datamaskinen din kompenserer») slik de fleste av dagens spill i sjangeren gjør. Så jeg ble aldri helt god, og kampene ble i stor grad utkjempet som dystingen i Defender of the Crown. Etter en lengre pause klarte jeg ikke å komme inn i det igjen. Synd.

Men det var og er ekstremt imponerende. Et helt univers på én diskett.

Wings

 

Terje:

Et atmosfærisk flyspill satt til første verdenskrig der innlevelsen var stor. Jeg tror ikke jeg hadde opplevd å bli dratt inn i verdenen til et spill i så stor grad som i Wings før. Du fikk være med på en alliert skvadrons historie gjennom de siste årene av krigen, fordelt på over to hundre oppdrag, som dreide seg om å angripe bakkemål med både bomber og maskingevær, eller fly patruljer der man angrep fiendtlige fly og ballonger, eller beskyttet egne.

Spillet hadde lite dødtid da det ikke brydde seg om å få deg til å lette og lande eller fly fra sted til sted, oppdraget begynte i lufta og det var action med en gang. Historien ble fortalt via en godt skrevet journal man fikk lese før hvert oppdrag, satt til periodekorrekt musikk, og fokuset på historisk korrekthet var høy. Mange faktiske hendelser ble referert til, og selv om de fleste har hørt om den røde baron Manfred Von Richthofen, så kan jeg takke Wings for at jeg fortsatt også vet hvem flygeress som Georges Guynemer, Max Immelmann, Albert Ball og Oswald Boelcke var. Og at jeg fortsatt vet hva en Immelmann-manøver er. Jeg klarte helt ærlig aldri å få sansen for de fleste av Cinemaware sine titler, Men Wings spilte jeg fra start til slutt, mange ganger.

Amiga Amigo:

Wings – fra smått legendariske Cinemaware kom ut i 1990. Få spill lever i en større nostalgisk høyborg i mine øyne enn dette spillet. Mine rosenrøde minner om dette spillet husker det som helt fantastisk. Likefullt er det få om INGEN spill som bringer frem forbandelser over det faens fenomentet som også går under navnet Guru Meiditation Error! Hadde vel ikke en heeeeelt lovlig kopi av spillet… og fikk samme feil uansett hvor mange ganger man starta på nytt og spilte igjennom nesten hele krigen før man fikk samme feil akkurat samme j.. plass! Faen!

Desverre, så faller alt av romatikk rett i grus om man prøver spillet i dag, selv i deres nye versjon, Wings Remstered! er egentlig ikke spillbart i dag. Den beste modusen fra den gang da, den som faktisk hadde 3D grafikk, Dog Fighting og first-person-flight er en lidelse i dag – mens det var en nytelse da. Da andre to oppdragstypene – bombetokt over Tyskland, alle strafing av tyske konvoyer, er fint fungerene den dag i dag, disse er klassisk Amiga sprite-grafikk – men Dog Fight er hovedmodusen… og .. nei neste spill takk… Man skal aldri møte sine helter… eller rosenrøde minner fra Amiga-tida!

Stem her:

Siden det er lenge siden starten av artikkelen, minner vi om følgende: Du kan stemme på flere spill denne gangen. Men det kan jo være det lønner seg å være litt taktisk, og fokusere på de spillene du virkelig vil at skal komme videre. Når alle stemmene er opptelt, må fire av dem forlate NM i Amiga-spill og dra slukøret hjem til sine vanlige tilværelser som influensere og B-kjendis… vent, feil konsept. Men ja, fire spill går videre, fire ryker ut. Deres stemmer avgjør alt.

Stem her: