Dette spillet slukte myntene til skremte spillere på åttitallet.
Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien.
- Navn: Ghouls ‘n Ghosts
- Utvikler: Capcom
- Utgiver: Capcom
- Første utgivelsesår: 1988
- Originale plattformer: Arkade (kom deretter til det aller meste)
Ghouls ‘n Ghosts er oppfølgeren til notorisk vanskelige Ghosts ‘n Goblins, og finner sted tre år etter sin forgjenger. Det har sikkert en innfløkt bakgrunnshistorie, men kortversjonen er at en demon dukker opp og kidnapper dama di, igjen, og du må legge ut på enda et dritvanskelig eventyr for å redde henne.
Vandøde krapyler
Som forgjengeren er dette et actioneventyr der du må utforske en serie miljøer sett fra siden. Her treffer du vandøde i bøtter og spann, samt en rekke andre monstre som alle har det til felles at de vil deg veldig vondt. Hvert brett er unikt, og i tillegg er de individuelle brettene delt inn i varierte segmenter. Dermed byr spillet på rikelig med variasjon, selv om du kanskje ikke kommer så langt.
For tro meg, du vil neppe komme særlig langt. Ikke til å begynne med, i alle fall. Dette spillet er nemlig blodig vanskelig. Du må være konsentrert hele tiden, og den minste feil kan lede til døden. Men det er sjeldent direkte urettferdig – joda, det har noen sekvenser der du i praksis lærer ved å dø, men det belønner erfaring og fingerferdighet. I starten strevet jeg med å komme forbi det første området i spillet, men etter noen timer var det å komme seg til første «boss» nærmest en formalitet. Det er et tegn på god spilldesign.
Så skal det samtidig sies at dette er et arkadespill som i utgangspunktet krever penger for hver runde du vil spille, og hvis jeg faktisk hadde vært nødt til å betale for privilegiet ville jeg vært personlig konkurs lenge før jeg tok førstebossen. Så jeg tviler sterkt på at jeg ville gitt det mer enn en runde eller to om jeg spilte det på åttitallet.
Nå som jeg spiller det «gratis» kan jeg i stedet sette pris på den helt absurd flotte pikselgrafikken, den herlige musikken og de finslipte spillmekanismene. Samtidig vet jeg at jeg aldri kommer til å fullføre det.
Kisten med den kjipe i
Nytt i forhold til forgjengeren er kister du kan åpne. De kan ha rustninger som låser opp spesialangrep basert på hvilket våpen du har. Men vanligvis har de heller en magiker som tryller deg om til ei forsvarsløs and eller gjør deg til en olding i noen alt for lange sekunder. Det er et mønster her, ting du kan gjøre for å få kistene til å poppe opp og (slik jeg opplever det) øke sjansen for at de faktisk har rustning i stedet for magiker. Slikt lærer du med erfaring.
Du lærer også hvor det er best å «farme» etter poeng, slik at du kan låse opp ekstra liv. Bare ikke bruk for mye tid, for klokka tikker!
Ghouls ‘n Ghosts er en flott oppfølger til Ghosts ‘n Goblins. Det er i praksis mer av det samme, men når det er så solid som her gjør det ikke noe. Dette er dessuten et av åttitallets peneste spill, med sirlig pikselkunst og imponerende animasjoner. Du bør spille det, men ikke prøv å fullføre det. Da blir du nok gal.
I dag er Ghouls ‘n Ghosts tilgjengelig som nedlastbart innhold for Capcom Arcade Stadium på flere plattformer. Her kan du også lagre, spole og andre greier vi ikke kunne i originalen, så da er det jo litt lettere.
Bildene er hentet fra Mobygames.