Sierra Championship Boxing: En 43 år gammel tungvekter

Dette tidlige boksespillet byr på deilig CGA-grafikk og stor dybde.

Jeg er 52 år gammel, og vokste opp på en gård i en liten fjord utenfor Hammerfest. Vårt hus var fylt opp med elektronikk, da min far alltid måtte ha det siste innen ny teknologi enten det var video, kamera, høyttalere, CD-spillere, Laserdisk eller selvfølgelig datamaskiner. Før vi fikk datamaskin hadde jeg allerede brukt masse tid på mine venners Commodore 64.

Da gamlingen kom hjem med husets første datamaskin i 1987 – en Acer 910 som kostet en halv årslønn, med en supersprek 10 MHz 286-prosessor og hele 20 MB harddisk – skulle jeg virkelig sette disse Commodorene til nabogutta på plass. Nå skulle de få oppleve grafikk og lyd fra fremtiden!

Det endte selvsagt ikke akkurat slik. EGA-grafikken klarte så vidt å hamle opp med den aldrende Commodoren, og pipelydene var knapt bedre enn det som kom ut av mine Nintendo Game & Watch-enheter. Og da Commodore-guttene i 1988 oppgraderte til Amiga 500, var slaget tapt. Vel, i alle fall nesten.

For nå startet «Prosjekt Oppgradering» av min 286. På slutten av 80-tallet gikk vi til innkjøp av et VGA-grafikkkort (Video Seven) som kostet mer enn Amigaen til naboen, og et lydkort fra Roland (LAPC-1) som kostet mer enn bilen til min mor på den tiden. Men til tross for ekstreme tiltak for å kunne matche Amigaen, falt det stort sett i fisk. Jeg tilbrakte like mye tid bak Amigaen som bak min egen PC, og kanskje aller mest tid nede i AutoExec.bat og Config.sys.

Det første spillet: En tapt Microsoft-tittel?

Etter denne maskinvare-krigen er det på tide å komme til selve spillet. Grunnen til at jeg valgte å skrive om Sierra Championship Boxing (SCB) var ganske enkel: Det var det aller første spillet jeg fikk med datamaskinen.

Spillet ble utviklet av brødrene Dave og Barry Murry i selskapet Evryware (senere mer kjent for eventyrspillet Manhunter). Det er en fascinerende bakgrunnshistorie her: SCB skulle egentlig utgis av Microsoft! Men den kommende giganten fikk kalde føtter og hadde liten tro på at hjemmemarkedet var stort nok for et boksespill.

Skjebnen ville det slik at Ken Williams, sjefen for Sierra On-Line, fikk spillet tilsendt på en diskett fra Evrywares kontakt i Microsoft. Williams ble så imponert over den tekniske dybden og simuleringsaspektet at han signerte det umiddelbart. Dermed kunne Sierra gi ut Championship Boxing på PC MS-DOS i 1983, før det senere kom til Commodore 64, Mac og Apple II.

Deilig CGA-grafikk og dyp simulering

Spillet var mitt første møte med CGA-grafikken og dens minneverdige palett av cyan, magenta, hvit og svart. Jeg husker at jeg syntes grafikken var knallbra den gangen, men det var dybden som virkelig fanget meg.

Når jeg nå i 2025 fyrer opp spillet via DOSBox, er det med en viss frykt for å bli skuffet. Men grafikken er overraskende skarp, og det lille «klunket» fra PC-speakeren vekker umiddelbare minner.
Det som virkelig slår meg nå – som jeg kanskje tok for gitt som barn – er hvor avansert simulatoren under panseret faktisk er. Når du entrer «gymmen» for å lage din egen bokser, møtes du av et system som var godt forut for sin tid.

Lag din egen bokser (med 22 variabler!)

Jeg husker at jeg på 80-tallet la inn alle kompisene mine fra Neverfjord. Det var utrolig interessant å se om «Odd-Kjetil» kunne vinne over «Tom» inne i spillet, ettersom han ikke klarte det i skolegården. Selvfølgelig hadde jeg laget meg selv som totalt overlegen.

Men ved nærmere ettersyn i dag – og med en titt i den gamle manualen – ser jeg at spillet modellerte boksere med svimlende 22 forskjellige attributter. Det handlet ikke bare om styrke og fart. Spillet tok høyde for variabler som:

• «Killer Instinct»
• «Ability to Take a Punch» (Hake)
• «Cuts and Injuries»
• «How Fast a Starter»

Systemet gikk langt utover det åpenbare og modellerte nyanserte, psykologiske kvaliteter. Dette forklarer hvorfor kampene føltes så levende, og hvorfor skolegårds-simuleringen min faktisk ble så spennende. En imponerende jobb av Murry-brødrene i 1983.

Like spillbart i dag?

Når det endelig er klart for kamp, er det duket for en heftig tastaturkrig. Jeg kan ikke huske at jeg brukte joystick på PC-versjonen, så fingrene måtte fly over tastene.

Selve boksingen skilte seg fra arkadespill som Punch-Out!!. Her handlet det ikke om mønstre, men om taktikk. Jeg husker strategien min: Bruk jab i starten for å spare utholdenhet, men likevel score poeng. Deretter krydre det med en hook og kroppsslag for å ryste motstanderen. Traff man med en uppercut – som var risikabelt – kunne motstanderen gå rett i gulvet.

I dag føles fingrene mine mer som en albatross enn en hakkespett over tastaturet, men spillet leverer fortsatt. Det er hurtig og responsivt, og logikken imponerer.

Om en tar en titt i manualen til spillet så finner en designernes intensjon om å simulere de «menneskelige» elementene som kan avgjøre en ekte kamp:

“But remember there are many things that can affect the outcome of a bout which can change from fight to fight — is the boxer’s mind on the contest? Did he sleep well? Did he warm up properly?”

For et dypdykk inn i alle mulighetene er detr anbefalt å ta en titt i den originale manualen som fulgte med.

Kenguruer og isvann

Vi må ikke glemme humoren. Midt i denne seriøse simuleringen kunne man velge karaktertype: «Black», «White», «Cartoon» eller… «Fighting Kangaroo». Det at jeg kunne sette opp en kamp mellom tungvektslegenden Jack Dempsey og en kenguru (og at CPU-en faktisk beregnet oddsen seriøst) er ren spillmagi.

Championship Boxing tilbød spillere tre måter å oppleve spillet på: Arcade Mode (hvor du styrer bokseren direkte), Simulation Mode (hvor du bare ser to motstandere kjempe), og den da revolusjonerende Strategy Mode. I denne modusen kastet du ikke slagene selv. I stedet fungerte du som bokserens trener, og ga råd fra hjørnet mellom rundene. I sistnevnte fungerte du som «Corner Man». Manualen avslører herlige detaljer, som at du mellom rundene i tillegg til å kunne gi råd, kunne få instruks om å vekke en sliten bokser med å «helle isvann i buksene hans.»

Spillet tok også høyde for om bokseren hadde «sovet godt» eller varmet opp skikkelig, noe som ga en «menneskelig» uforutsigbarhet.

En fyrrig 43-åring

Sierra Championship Boxing er nå hele 43 år gammelt. Det er en meget sprek og fyrrig 43-åring. Spillet var mer enn bare en knappemoser; det var et ambisiøst forsøk på å simulere sportens kompleksitet, pakket inn i deilig CGA-grafikk.

Jeg kan lett anbefale alle å besøke dette via DOSBox eller andre tjenester. Enten for å gjenskape en kamp mellom Ali og Frazier, eller bare for å se om naboen din kan banke en kenguru.