Flipperspill fra kulas perspektiv – kan det funke, da?
Jeg har nylig startet et nytt prosjekt av den tullete typen, nemlig at jeg skal spille – og skrive om – alle flipperspillene som noensinne ble lansert på Amiga i plattformens kommersielle levetid. Kanskje nyere spill også, hvis de finnes, men eventuelle åpen kildekode-porteringer og slikt kommer jeg ikke til å ta med.
Den første artikkelen i serien tok for seg Pinball Wizard fra tyske Kingsoft. Det kom i 1987, samme år som Amiga 500. Det kom ingen flipperspill til Amiga i 1988, så nå er vi i 1989:
First Person Pinball
Det kom så vidt jeg kan se tre forskjellige flipperspill til Amiga i 1989. Det går sikkert an for meg å forske meg frem til hvilket som kom først, men jeg legger merke til at et av dem også fikk en ny lansering i 1991, som jeg tror jeg vil snakke litt om. Dermed gir det en slags kronologisk mening å hoppe på et av de andre to, og terningene velger … First Person Pinball!
First Person Pinball kom fra britiske Tynesoft, et av disse selskapene som er helt glemt i dag, men som ga ut rikelig med spill da de var aktive. Faktisk står de listet opp som utgiver på over 80 spill på Mobygames. Riktignok er flere av disse spill de distribuerte for andre utgivere (de ga for eksempel ut Boulder Dash i Storbritannia), men de hadde mange egne spill også – inkludert det offisielle spillet basert på Eddie Murphy-filmen Beverly Hills Cop. Skjønt, det er vel neppe uten grunn at du sikkert ikke husker det heller.
Tynesoft var uansett aktive fra 1983 til 1990, da de forlot spillindustrien til fordel for andre jaktmarker. Visstnok lagde de også en god del læringsprodukter.
3D-flipperspill med spenstig kameravalg
Så … First Person Pinball, da. Navnet får meg til å tenke at dette er et spill der selve spillbrettet sees fra spillerens synsvinkel, så det blir et slags 3D-perspektiv. Det kom tilfeldigvis et slikt spill til Commodore 64 samme år, nemlig 3-D Pinball fra Mastertronic. Det er ganske bra, også.
Men First Person Pinball er ikke slik i det hele tatt. I stedet har utviklerne tenkt at de skulle vise spillbrettet fra kulas perspektiv. Riktignok ikke egentlig førstepersons synsvinkel, mer det vi i dag ville kalle tredjepersons synsvinkel om kula hadde vært en person. Du ser den nemlig «bakfra» der den ruller rundt på brettet – kameraet er parallelt med «gulvet» i flipperspillet, og flytter seg med kula slik at du kan se bumperne, flipperne og alt det andre i lavpoly-3D ettersom kula spretter rundt.
Og det er jo … en frisk idé. En frisk og fryktelig dårlig idé. Du ser bare en knøttliten del av spillbrettet til enhver tid, og med kameraet vendt mot flipperne er det jo helt umulig å faktisk prøve å sikte på noe. Det er litt som å spille et bilspill der du kun kan se det som er i et av sidespeilene. Som sagt: En frisk og fryktelig dårlig idé.
Utviklerne har tydeligvis skjønt at oversikt er ganske greit å ha når du spiller flipperspill, så selv om du kan velge å spille kun i denne rare 3D-modusen, er standardversjonen en kombinasjon der spillbrettet tar opp omtrent like mye plass på skjermen som det i Pinball Wizard, mens resten deles av poengtavler og et lite 3D-vindu. Dermed blir 3D-konseptet egentlig bare en gimmick, og sånn sett fungerer det jo ganske greit. I teorien i alle fall. 3D-grafikken sikrer nemlig at ting går veldig treigt, så skal du faktisk spille spillet ordentlig ender du opp med å skru den helt av.
Dessverre er det ikke så mye annet som fungerer særlig greit i dette spillet, heller. Ballfysikken er, for å si det mildt, helt bortreist. Ballen spretter helt unaturlig, uten særlig hensyn til tyngdekraften, og det å rulle langs overflater virker den knapt i stand til.
First Person Pinball får meg til å tenke at jeg kanskje var litt for streng med fysikken Pinball Wizard, for dette er så latterlig dårlig at jeg nesten ikke har ord. Så godt som uspillbart, faktisk.
Foreldet design
Da jeg skrev om Pinball Wizard prøvde jeg også å sammenligne spillets brett med nivået på virkelige flipperspill fra samme tid. Da kom jeg frem til at brettet i Pinball Wizard virket litt foreldet sammenlignet med det som da var nye flipperspill. Å gå inn i noen slik analyse her er meningsløst, med tanke på at spillet knapt fungerer, men hvis Pinball Wizard ble laget av noen som ikke hadde fått med seg de nyeste flipperspillene på markedet virker First Person Pinball å være laget av noen som ikke hadde spilt flipperspill på minst ti år. For dette brettet er rett og slett arkaisk i forhold til hvor virkelighetens flipperspill var i 1989.
(la meg forresten påpeke at jeg for all del ikke har noe i mot flipperspill fra syttitallet; noen av dem liker jeg faktisk svært godt)
Så okay. Det var vel det. Jeg tenkte å gi spillet en ekstra sjanse på litt raskere maskinvare enn en standard Amiga 500, men det resulterte bare i at det krasjet. Det kan være det finnes en annen versjon som fungerer, men det får bare være. Ah, og en av dere andre får teste om utgavene til Atari ST og PC (DOS) er bedre. Denne serien har ikke Amiga i tittelen for ingenting.
First Person Pinball kunne vært en morsom kuriositet om fysikkmotoren hadde vært bedre, men i stedet er det bare dårlig. Selv med en samlebåndsprodusert låt fra David Whittaker på tittelskjermen blir det ikke noe mer enn 1/10 her.
Er det lov å si at jeg angrer litt på at jeg startet med denne artikkelserien allerede?
Her kan du uansett se hele serien (listen vil automagisk utvides når vi publiserer nye saker):