Det store høydepunktet i en klassisk serie.
Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien.
- Navn: Warlords III: Darklords Rising
- Utvikler: Strategic Simulations Group
- Utgiver: Red Orb Entertainment
- Første utgivelsesår: 1998 (Warlords III kom året før)
- Originale plattformer: Windows
Warlords-serien har ligget brakk i mange år, skjønt jeg har fortsatt et lite håp om at dagens eiere i Slitherine-gruppen har ett eller annet på gang for fremtiden. Men frem til det håpet eventuelt blir en realitet er det heldigvis mulig å få fatt i seriens høydepunkt både på Steam og GOG.
Warlords III: Darklords Rising er et turbasert fantasy-strategispill. Jeg skal ikke dvele med handlingen; spillet har flere kampanjer som broderer ut historien i spilluniverset, og den som har gitt navn til spillet har hovedfokus på onde Lord Banes jakt på hevn på alle snillingene som ødela planene hans tidligere og ondingene som feilet ham (så absolutt alle, egentlig). Men det har med kampanjen fra originale Warlords III også, og det er nok lurest å starte der.
Store kart
Individuelle oppdrag foregår på store kart med massevis av fraksjoner, samt enda flere nøytrale byer som det gjelder å erobre så raskt man bare kan. Tid er penger, sies det, men turer er enheter. Jo flere byer du har som kan pumpe ut krigsenheter hver tur, jo større fordel får du, og mens det absolutt er rom for smarte strategiske valg og skarp bruk av begrensede ressurser er målet til enhver fraksjon å bli stor nok til å rulle over resten som en magisk dampveivals.
For å hjelpe deg har du ikke bare ordinære enheter, men også helter som i tillegg kan sendes på eventyr i ruiner og grotter for på den måten å skaffe seg ekstra erfaring samt magiske våpen, skatter eller allierte monstre. Eller dø, selvsagt. Warlords-spillene er ikke for deg som knytter deg sterkt til heltene og enhetene dine.
Opp til åtte helter og enheter kan flyttes i én tropp, og angripe fienden. Kamp er automatisk, men følger forutsigbare regler og det er også mulig å sikre at dine enheter får fordeler ved å for eksempel ha spesifikke enheter i hæren din (flygende enheter kan gi luftstøtte til resten, og så videre). Helter kan også lære magiske formularer og få utstyr som påvirker kampene.
Mye som skjer samtidig
Noe av det som skiller Warlords III fra majoriteten av strategispill er hvor dynamisk det føles. Dette kan også være litt overveldende. Mange fraksjoner, mange byer, mange hærer – det skjer veldig mye hver tur og det kan være veldig vanskelig å forutse hva konkurrentene vil finne på. Spillet har samtidig enorme mengder informasjon tilgjengelig på ulike skjermer, så du kan virkelig bruke tid på å fordype deg. Det synes godt at den ekte kjærligheten til utviklerstudioet SSG egentlig var tunge krigsspill.
Uheldigvis er kontrollene litt knotete etter dagens standard, og det tar tid å venne seg til dem. Det er litt for lett å sende enheter feil sted, dele opp hærer eller slå dem sammen uten å mene det.
Så skal det også sies at Warlords III: Darklords Rising kanskje helst bør spilles i flerspiller for å virkelig komme til sin rett. Da blir halve moroa det diplomatiske spillet, og nerven som følger med. Men jeg garanterer ikke at et vennskap overlever en runde med spillet!
- Vil du tilbake til begynnelsen? Les mitt tilbakeblikk på det første Warlords-spillet
- Bjørn Tore Øren har også skrevet om det
- SSG lagde forøvrig også romstrategi. Reach for the Stars er bestefaren til en hel sjanger
Warlords III: Darklords Rising er til salgs på både Steam og GOG, og GOG-versjonen er tilfeldigvis på tilbud akkurat nå. Det er Steam-versjonen jeg har spilt, og den fungerer flott på Windows 10. Jeg har også spillet i hylla.