Mmmh, nudelsuppe er godt!
Suppe er livets vann, som de sier, og der har de definitivt rett. De som sier det, mener jeg. Noen gjør det helt sikkert, hvis ikke skal jeg begynne å gjøre det og satse på at uttrykket sprer seg. «Suppe er livets vann.»
Poenget mitt er at suppe er sabla godt, og da jeg fikk anmelderkode for et nytt spill som handler om å lage suppe … vel, det kunne jeg rett og slett ikke si nei til. Så her har vi KuloNiku: Bowl it up!
I dette spillet har du arvet en restaurant etter bestemoren din. Vi er i Asia, og fokuset her er på asiatiske supper – typisk med kjøttboller og nudler, for det er det restauranten var kjent for da din bestemor drev den. Du starter med lite utstyr og null rykte, og kan i tillegg kun lage en begrenset mengde forskjellige retter. Men det er bare et tidsspørsmål før dette endrer seg.
Nudelsuppe uten nudler, takk
Matlagingen er ukomplisert i starten. Typisk vil kundene spørre etter en enkel rett, som involverer suppe og diverse kokte ingredienser. Kjøttboller, nudler, tofu og så videre. Det er gjerne også snakk om litt topping som må kuttes opp (tips: gjør det mens suppa koker!), og krydder og andre smakstilsettere. Senere får du tilgang på stekepanne og grill, for eksempel.
Så er det gjerne slik at noen ikke liker «ditt», men har veldig lyst på mer av «datt». Kanskje de også foretrekker retten sin uten suppe – det er relativt vanlig, har jeg funnet ut – eller har spesifikke ønsker om hvor søtt, surt, salt eller sterkt det skal være. Kanskje de gjerne vil ha spisepinner, eller helst kniv og gaffel, kanskje litt kokt ris på siden og så videre. Så gjelder det å prøve å holde seg innenfor rammene til retten mens du legger til litt her og litt der for å justere smaksopplevelsen slik at den funker. Alt mens klokka tikker.
Så er det andre kunder igjen som ikke har lyst på noen spesiell rett i det hele tatt, men gjerne ramser opp en liste over ting de gjerne vil ha, og andre attributter for retten. De er heldigvis ikke like vanskelige som tullingen som nylig gjorde milliardærpappaen sin superstolt ved å be om cheeseburger (og melk?) på en sushirestaurant, men de kan finne på å for eksempel si at de ikke vil ha retten sterk i det hele tatt, mens de samtidig insisterer på å ha chili i den. Så da gjelder det å balansere med andre ingredienser; folk sier sjeldent nei til mer enn de ba om. Litt stekt sjarlottløk tar eggen av chilien.
Gradvis låser du opp nye måter å preparere mat på, nye ingredienser, nye oppskrifter og andre greier som hjelper deg – tidlig er det for eksempel smart å investere i flere suppeboller så du slipper å måtte bruke kundens tid på å vaske opp. I normal modus blir nemlig kundene utålmodige om de må vente for lenge.
I tillegg har du et rykte som må opprettholdes og helst forbedres. Det gjelder jo da først og fremst å ikke klusse til bestillingene for ofte, men du kan også delta i noe som heter Meatball Brawl og er en slags direktesendt matlagingskonkurranse der du må gruse kokkene til andre spisesteder i byen. Folk er nemlig veldig opptatt av mat der.
Forvirrende nok, i starten i alle fall, fungerer disse konkurransene helt ulikt vanlig matlaging. Her går det ikke på tid, men på runder der du har en viss mengde actionpoeng hver runde. Du får heller ingen spesifikke retter å lage, men må komponere noe basert på dommernes preferanser og publikums ønsker. Heldigvis er det ikke noe krav at retten ville smakt godt i virkeligheten. Det er også mulig (etter hvert) å ha med seg en partner for å få spesialbonuser. Når maten er ferdig gir de ulike dommerne – eller den ene, i starten – sine karakterer på deg og motstanderen.
Det virker ganske komplisert til å begynne med, men er egentlig ganske lett. Hver ting du gjør har sitt eget minispill her, men disse er generelt også veldig enkle. Samtidig skaper jo konkurranse-elementet litt mer futt i sakene, og når du får flere dommere med motstridende smaker å forholde deg til blir det litt mer taktisk.
Spillet er også en livssimulator, på en måte. Du lærer å kjenne en haug av forskjellige innbyggere i byen, og på fritiden din kan du bruke tid med dem for å bli bedre kjent med dem. Dette vil ikke bare gi deg tilgang på historiene deres, men også nye oppskrifter. Det er typisk mange avenyer å forfølge samtidig, men det handler generelt om å bare velge hva du vil fokusere på i nuet – selv om det er en kalender i spillet flytter handlingen seg fremover med din hastighet.
Livssimulatorbiten er ikke så engasjerende
Jeg liker spill med litt livssimulator-elementer, men da må jeg jo innrømme at jeg helst vil at figurene jeg skal forholde meg til har noe for seg. Her … har de ikke det. De fleste bifigurene er parodier på kleine anime-arketyper, og resten er bare tullete. Det er mye humor her, og mange genuine gullkorn, men ingen av figurene har noe av den dybden som er nødvendig for at de skal være interessante å bli kjent med, og for min del faller derfor livssimulatoraspektet litt flatt. Det er ingen her jeg har lyst til å bli venn med, jeg går bare gjennom prosessen for å få tilgang på nye oppskrifter og andre fordeler.
På samme måte er handlingen helt fullstendig teit, og fungerer kun som et smått humoristisk bakteppe og ikke noe som trekker meg videre i spillet.
Så da er jeg avhengig av at selve matlagingen engasjerer, og det … tja, både og. Det er noe genuint tilfredsstillende over det hele, og når du får spilt en stund blir det også relativt utfordrende å gjøre en god jobb – i alle fall hvis du er litt glemsk, som meg. Kundene vil etter hvert veldig mye rart, og mange av ønskene deres virker ikke helt kompatible med hverandre.
Men det tar litt for lang tid å komme dit, og veldig mange av tingene du gjør er litt for enkle til at de virkelig engasjerer. Spesielt i starten, når det er så begrenset hva du kan lage i utgangspunktet.
Men det er koselig nok. Sånn er det jo med ekte matlaging og. Det meste av det du gjør er jo grei skuring, den kompliserte biten er bare en brøkdel av prosessen og det er sjeldent krise om den ikke sitter perfekt. Likevel er det jo noe jeg i alle fall aldri helt blir lei av. Selv de enkleste tingene; jeg kommer ikke til å ligge på dødsleiet og ynke meg over at jeg brukte for mye tid på å skrelle og kutte løk i livet mitt. Men jeg er kanskje også glad for at jeg ikke trengte å gjøre det på et restaurantkjøkken.
Jeg tipper riktignok at kjøkkenet i KuloNiku er ganske ulikt et ekte restaurantkjøkken. Tidsfristen, som forøvrig kan skrus av om du er pyse, gjør at spillet kan være litt stressende til tider. Men så er samtidig kundene dine generelt ganske snille i sin bedømmelse av rettene dine, og klager bare litt om du bruker for lang tid og glemmer nudlene i nudelsuppa. Går det helt skeis vil de riktignok ha pengene tilbake, men spillets avslappede progresjon generelt gjør at det aldri er noen krise.
På samme måte får du aldri direkte vanskelige valg. Joda, der og da kan du stusse veldig på om du skal investere i et par nyer oppskrifter, en ny ingrediens eller et redskap som gjør en spesifikk oppgave litt enklere på kjøkkenet, men du får alltids sjansen til å kjøpe det du valgte bort senere.
Konklusjon
KuloNiku: Bowl it up! er et trivelig spill. Det kan enkelt og greit være konklusjonen her. Det byr på en trivelig spillopplevelse, med trivelige mekanismer. Det er ingenting her som får meg til å tenke at «wow, jeg er glad jeg fikk med meg dette spillet!», men det er heller ingenting som gjør at jeg angrer på at jeg brukte tid på det.
For meg personlig hadde det tjent mye på å ha mindre parodiske bifigurer og handling, litt mer dybde i minispillene og litt mer interessante konsekvenser av valgene man tar underveis. Det hadde gitt meg en mer engasjerende opplevelse. Men jeg skjønner jo at spillets tilnærming til disse tingene er resultat av bevisste valg utviklerne har tatt om hva slags opplevelse de har ønsket å skape, og det respekterer jeg.
Så jeg tror jeg må lene meg på den klassiske spillanmelderklisjeen at hvis du liker det du ser her, tipper jeg du vil like spillet. Det er solid og velprodusert, og altså en ganske trivelig affære. Og prisen er forøvrig også ganske trivelig, for en gangs skyld.
Du finner KuloNiku: Bowl it Up! på Steam. Vi fikk tilgang på anmelderkode i god tid før gårsdagens lansering. Her er en trailer: