Joachim bryner seg på M3CHM4GNUS C4RLS3N og kumpanene hans.
Etter den enorme suksessen Balatro fikk for et par år siden, er det ikke rart at flere utviklere har forsøkt seg på samme modell. Med Gambonanza har vi sjakkvarianten.
Sjakk, gambling og tilfeldigheter
Gambonanza er et sjakk-basert roguelike med elementer av gambling. Du starter en runde med å få tre tilfeldige sjakkbrikker, der sjansen for å få bønder naturligvis er en god del høyere enn sjansen for å få dronninger. Så presenteres du for et sjakkbrett på 5×5 ruter, der du umiddelbart kan se hva datamaskinen stiller med i den første runden, og du får plassere ut brikkene dine i de to nederste radene for å på best mulig møte trusselen. I første runde er riktignok den trusselen rimelig teoretisk – datamaskinen stiller alltid med to bønder og de er aldri i en konfigurasjon som tillater den ene å beskytte den andre.
Seieren går til den som klarer å gafle i seg alle motspillerens brikker – det er ingen sjakk matt her, og konger er helt ordinære brikker du gjerne kan ha flere av. Når du har vunnet får du pengepremie basert på hvor mange brikker du tok, og så kommer du inn i butikken. Det er her du former spillet ditt, for her kan du kjøpe en rekke forskjellige ting. Nye brikker, for eksempel, eller oppgradering som lar deg ha flere brikker i spill samtidig (ekstra brikker har du på sidelinjen og disse kan flyttes inn når det er «plass» til det). I tillegg kan du for eksempel kjøpe spesialfelt som du plasserer på spillbrettet, og som gir brikkene dine fordeler om de lander på dem (eller fanger en motspillerbrikke i én tur, for eksempel).
Men du kan også kjøpe det spillet kaller gambits, som kan fundamentalt endre måten spillet fungerer på. En kan for eksempel være at hver gang du promoterer en bonde beholder du den promoterte brikken (altså typisk en dronning) permanent. En annen kan si at hver gang du tar en motspillers brikke med en hest, må motspilleren hoppe over turen sin. En tredje kan gi deg en gratis bonde hver gang du gjør ett eller annet spesifikt, og en fjerde kan gi brikkene dine muligheten til å flytte gjennom hverandre. For eksempel.
Du kan ha fem slike gambits i spill samtidig, og som seg hør og bør er det muligheter for synergier her. Gratis bønder i belønning kombinert med at bønder fra nå av kan flyttes som tårn, og så videre – siden det er tilfeldig hva som dukker opp i butikken mellom hver runde er det jo vanskelig å planlegge for slikt, men hvis ikke du har helt uflaks vil det typisk dukke opp muligheter som fungerer veldig godt sammen med noe du allerede har (inkludert spesialfelt – ikke ignorer disse) og former spillet ditt deretter.
Du trenger også disse fordelene, for mens du motsanden er ganske grei i starten vil du allerede i femte runde møte din første «boss», en virtuell monstermotstander inspirert av en ekte sjakkspiller. Slik som roboten M3CHM4GNUS C4RLS3N. Hver av disse har sine egne spesialegenskaper. Robot-Magnus har for eksempel den artige egenskapen at han hindrer deg i å se hva dine brikker er når du plasserer dem ut på brettet. I tillegg har «bossene» spesialbrikker, der den vanligste varianten er brikker som rett og slett er helt usårbare frem til alle de andre brikkene deres er tatt, og ja – det er akkurat så «overpowered» som det høres ut.
Disse spesialbrikkene dukker også opp i vanlige runder etter hvert, så uten noen gode kombinasjoner av gambits blir du raskt feid av brettet når vanskelighetsgraden øker.
Om du overvinner «bossen» går du over til neste kapittel – det er fem totalt, hvert med fem individuelle runder. For hvert kapittel blir spillbrettet én rad bredere, noe som åpner opp for mer taktikk og samtidig større utfordringer fordi det blir vanskeligere å holde orden på truslene. Motspillerne skilter også med flere og tøffere brikker, men det kan du svare på ved hjelp av oppgraderinger.
Tap er permanente
Når motspilleren tar en av brikkene dine, mister du den i utgangspunktet permanent. Den dronningen du kjøpte for alle pengene dine før denne runden? Svisj, borte for alltid. Forhåpentligvis har du i det minste en bonde i reservene dine som du kan erstatte den med. Skal du overleve i det lange løp er sikkerhet med andre ord veldig viktig å prioritere sikkerhet. Offerspill? Det skal du være veldig forsiktig med, for du ofrer ikke bare for denne runden, men for alle som kommer senere – uten å vite hva du har i vente.
Dette blir enda farligere på grunn av måten datamotstanderen spiller på. Jeg vil ikke karakterisere den som spesielt kompetent, snarere tvert om – og hvis du tenker over det, er jo det en relativt stor fordel, for jeg har jo allerede fortalt at motstanderne dine kan stille med ting som usårbare brikker, og hadde de faktisk brukt alle fordelene sine på fornuftig vis hadde du ikke hatt sjanse i havet til å slå dem. Men selv om motspillerne ofte virker ekstremt uvillige til å utnytte seg av det som typisk er et vinnende forsprang allerede fra første trekk, er de ikke uvillige til å ta dine brikker om de har sjansen. Snarere tvert imot, å kapre brikker elsker de.
Hadde du spilt mot en fornuftig motstander, ville vedkommende selvsagt gjort en vurdering først. For eksempel sjekket om brikken din var beskyttet eller ikke, og om det å ta den faktisk er fordelaktig. Men motstanderen din i Gambonanza kaster gjerne bort en dronning på en bonde som er beskyttet av andre brikker opp, ned og i mente. Det er for så vidt hjelpsomt når du typisk starter med mye mindre materiell enn motspilleren, og gjerne tar den ene dronningen i bytte mot en bonde. Men når du samtidig har hele resten av spillet å tenke på, mens motspilleren din kan slappe av etter denne runden, blir det brått verre. For nå har du mistet den bonden for godt.
Greit nok, hvis det å miste en bonde er et stort problem har du uansett større utfordringer, men dette gjelder hele tiden. Du kan ikke tenke som i vanlig sjakk her. Forsvar har ingen avskrekkende virkning overhodet, du kan aldri tro at en brikke er «trygg» fordi ingen motspiller med vettet i behold ville tatt den. Jeg skjønner hvorfor – spillet skal ha raske runder med mye action, ikke ende opp i stillestående forsvarskriger. Og motstanderne på din vei mot seier har hver for seg ikke som mål å stanse deg, i stedet er målet deres å påføre deg skade som bygger seg opp over tid helt til det når et punkt der du ikke tåler mer.
Men det punktet kan komme overraskende plutselig, i alle fall hvis du ikke har hatt kjempeflaks med hva som har blitt tilgjengelig av ulike gambits og andre hjelpemidler. Da skal du ikke ryke på veldig mange smeller før du havner bakpå og aldri klarer å ta deg inn igjen.
Her hjelper det ikke at spillet kan føles for tilfeldig. Spillet har for eksempel en mekanisme der tilfeldige felt etter hvert begynner å forsvinne fra brettet – sammen med brikkene som står på dem – og her er det fint mulig å ende opp i situasjoner der du ikke KAN noe annet enn å miste i alle fall én brikke på en litt uheldig tur.
Noen fiendebrikker har også den egenskapen at så lenge de er på brettet, vil et tilfeldig felt forsvinne hver gang en annen brikke tas. I min siste runde hadde jeg akkurat kjøpt en ny dronning da jeg møtte en slik, og på andre tur mistet jeg den fordi jeg tok en brikke og spillet da bestemte at det var akkurat det feltet min nye dronning sto på som skulle ryke. Joda, jeg visste jo at det var en sjanse for at det kunne skje, men hva skulle jeg ellers gjøre? Jeg prioriterer selvsagt slike spesialbrikker, men jeg kan ikke ignorere de andre. Det føltes uansett veldig kjipt – en stor investering som tilfeldighetene bare røsket bort fra meg.
Så er det heldigvis slik at når du gradvis blir klar over alle disse tingene, har spillet en god del verktøy du kan bruke for å dytte ting i din retning. Det blir for eksempel veldig lurt å bruke midler som gir deg ekstra brikker, både midlertidig og permanent. Og hvis du kan få effekter som tvinger motspilleren til å hoppe over turene sine, gjerne flere av gangen, kan tilsynelatende håpløse utfordringer bli langt mer overkommelige.
Konklusjon
Jeg syntes ideen bak Gambonanza er kjempekul, og spillet har også mye positivt ved seg. Sjarmerende presentasjon, mange bra synergieffekter og mye gøy å utforske. Plenty av innhold, også – jeg låser fortsatt opp nye «gambits» hver gang jeg spiller. Det er ofte veldig gøy å pusle seg til seier, spesielt når tilfeldighetene er på din side og ikke motstanderens.
Men det har samtidig en god del problemer som gjør det mer frustrerende enn jeg liker. Datamotstanderne får etter hvert så store fordeler at du enten skal ha noen heftige kombinasjoner av «gambits» eller sabla flaks med hvor mange hjerneceller de velger å bruke for å i det hele tatt ha sjansen til å vinne, og flaks påvirker egentlig et par hakk mer i dette spillet enn jeg liker. Du må til og med spille pachinko i butikken. Jeg skulle også ønske meg mer dynamikk i de tidlige rundene – de blir for enkle, og kjedelige å spille seg gjennom gang etter gang.
At man også straffes for å spille «god sjakk» er … vel, det er kanskje greit nok. Balatro handler jo ikke om å spille god poker, heller. Men sånn rent personlig ergrer jeg meg når et godt forsvar betyr null og niks og smart offerspill nærmest alltid straffer seg i lengden. Jeg mistenker nok at en ikke helt triviell del av min frustrasjon med dette spillet er at jeg ikke liker måten det tvinger meg til å spille sjakk på, og at min eksisterende interesse for spillet kanskje heller kommer i veien for moroa enn å dytte den opp på et nytt nivå. Kanskje.
Gambonanza er ute på PC (Steam) og mobile plattformer nå. Vi fikk anmelderkopi av PC-versjonen før lansering. Her er en trailer: