En spennende vri på Disco Elysium-konseptet, som ikke treffer helt med mekanismene sine.
Celestial Return tar oss med til en skitten og deprimerende cyberpunk-fremtid med hint av kosmisk skrekk. I tillegg til all blodkapitalismen og korrupsjonen trues verden av overnaturlige vesener med ukjent opphav, som har evnen til å manipulere virkeligheten. Du starter spillet som en betjent i en slags politistyrke som skal bekjempe slike, men ender i starten av spillet med å ta på deg ansvaret for en i stedet, og tre år senere forsøker du nå å tjene til livets opphold som privatdetektiv. En bekjent i politiet tar kontakt for å få hjelp til en sak der en rekke ulike mennesker har tatt underlige selvmord, og spørsmålet er om det er ugler i den elektroniske mosen eller om det bare er tilfeldigheter (spoiler: det er det ikke).
Når du snakker med ditt eget sinne
Det er umiddelbart ganske tydelig at Celestial Return låner litt fra den moderne klassikeren Disco Elysium. Spillet er et slags rollespill på en måte, men fokus er på å velge veien din gjennom tekstbaserte situasjoner og dialoger (ofte med aspekter av din egen personlighet), der ulike valg leder til ulike konsekvenser.
Men spillet har en ganske interessant og unik vri på dette med å rulle terninger for å sjekke om du lykkes i de mange interaksjonene du prøver på. Terninger er nemlig en ressurs i spillet, og ulike terninger har ulike egenskaper som gjør dem bedre eller dårligere egnet til spesifikke ting. En kan gi deg bonus hvis du for eksempel prøver å overbevise noen, en kan gi deg en generisk bonus uansett, mens en annen kanskje heller reduserer sjansen for å lykkes. Du velger selv hvor mange terninger du vil bruke, og hvilke, så på den måten bestemmer du hvor mye du vil investere i hvert enkelt valg.
Men terninger er også en begrenset ressurs, og det gjelder jo dermed å ikke kaste dem bort på uviktige situasjoner slik at du ikke har noen igjen når du virkelig trenger dem senere. Du kan finne nye underveis, gjerne ved å utføre sideoppdrag eller besøke ulike steder rundt om i byen, men mange av dem er skjult bak spesifikke valg i dialogsituasjonene og det er dermed ikke noen garanti for at du får tilbake det du har brukt. Legg til at terninger også brukes som valuta i spillet, og det er gode grunner til å gruble over hvert valg her.
Terninger? Hvilke terninger?
Et interessant system, altså, men fungerer det? Vel … kanskje. Men ikke for meg. På tross av at jeg følte jeg spilte konservativt og aldri kastet bort terninger på tilsynelatende tullete valg, endte jeg stadig opp med å ha for få eller til og med være tom – med automatisk tap av interaksjonen som resultat. Så litt for ofte havnet jeg i situasjoner der jeg i praksis ikke hadde reelle valgmuligheter. Enten var de låst bak terningkast jeg ikke hadde sjanse til å klare, eller låst fordi jeg hadde misset ett eller annet tidligere (sikkert fordi jeg ikke hadde terningene til å lykkes da heller).
Da var resultatet typisk at jeg ble dradd gjennom en serie frustrerende tap som jeg likevel overlevde fordi historien ville det, eller at jeg rett og slett døde og var nødt til å laste inn et tidligere lagret spill – som om Celestial Return var et eventyrspill designet av Roberta Williams eller Jim Walls på åttitallet. I de aller verste tilfellene endte jeg faktisk opp med å i praksis låse spillet, da jeg ikke fikk lov til å velge noen vei videre fordi jeg ikke hadde terninger og ikke hadde noen tilgjengelige valg som fungerte uten. Ikke bra.
Jeg kan for all del se for meg at hvis jeg hadde spilt annerledes, og kanskje hatt litt mer flaks i spesifikke viktige situasjoner, ville ikke dette skjedd og jeg ville hatt en helt annen og mye bedre opplevelse. Kanskje jeg ville tenkt at terningmekanismen var en briljant nytenkning og akkurat det sjangeren manglet. Men min opplevelse ble som den ble: Frustrerende.
Resten veier ikke opp
Så må jeg også innrømme at jeg aldri helt lot meg rive med av spillets handling eller verden. Jeg skal ikke hevde at spillet er dårlig skrevet, for det har mange finurlige formuleringer og spenstige beskrivelser, men tekstene bruker ofte veldig mange ord uten at jeg føler de sier så voldsomt mye. I stedet opplever jeg heller at språket gjør det vanskelig for meg å forstå og knytte meg til det som skjer og verden det skjer i. Og så ender jeg etter hvert opp med å skumlese i stedet, og bare havne enda mer utenfor.
Slik er det også med den visuelle presentasjonen, som ofte er slående og kul, men også kan være rotete der den blander alt fra ekte video til karikerte tegneseriemotiver og ekspresjonistiske malerier. Jeg blir ikke helt klok på det. Men det står respekt av at utviklerne har ønsket å lage noe unikt, og det har de klart. Lydbildet er også ganske variert, men her syntes jeg spillet treffer bedre med å skape en helhetlig, røff stil.
Alt i alt er Celestial Return et fascinerende forsøk på å gjøre noe nytt og spennende, men det treffer ikke helt for meg. Terningmekanismen er kul, men designet på en måte som ignorerer over 30 år gammel spilldesignlærdom og gjør det alt for enkelt å havne i situasjoner der du senere i spillet er låst fra å komme videre. Handlingen er lovende, men presenteres på en måte som gjør det vanskelig å bli investert i det som skjer – og da er det heller ikke så fristende å brette opp ermene for å prøve igjen når terningene dolker deg i ryggen.
Vil spillet fungere bedre for deg? Kanskje. Kanskje hvis du har mer flaks eller hjernen din er mer synkronisert med handlingen og dermed tar valg spillet anser som smartere enn de jeg tok? Jeg ser jo at folk liker spillet, og skryter av det. Men det var altså ikke noe for meg.
Celestial Return er ute på Steam for PC nå. Vi fikk anmelderkode av utgiveren. Her er en trailer: