Spill som har noe på gang: Dungeon Souls

Tre ord som tydligvis er lagd for hverandre er «Early Access» og «Rogue-like» (hvis du ikke vil kalle det fire ord på grunn av bindestreken, da), der det virker som annenhvert spill dukker opp på Steam klarer å knytte til seg nettopp disse to emneordene.

Dungeon Souls-spillingDungeon Souls sørger for å bidra enda litt mer til størrelsen på denne haugen, men gjør det heldigvis på en måte som gjør at de fortjener å ligge godt plassert et sted mot toppen av den. Iallfall foreløpig.

Rogue-likes brukes som betegnelse på mange spill om dagen (og er en sjanger jeg trives veldig godt med), og spill velger ofte å plukke litt forskjellig inspirasjon fra grunnmaterialet. For Dungeon Souls er det undergrunnsgrotter som gjelder, med forskjellige figurklasser, permanent død og hauger av ting du kan snuble over for å gi spillfiguren din en passende bonus.

Spillet er fortsatt i en tidlig utviklingsfase, men det som har kommet på plass har allerede gitt meg mange timer med underholdende moro. Dersom du har spilt Binding of Isaac, men godt kunne tenke deg litt mindre rarhet, litt mer action og mer flytende spillestil (for dette er hektisk – video ligger lenger ned i saken), så mistenker jeg at Dungeon Souls kan passe for deg.

Hvert nivå blir tilfeldig generert, slik at det aldri er godt å vite akkurat hvor du skal eller hvilke feller som lurer bak neste vegg. Målet ditt er å få aktivert alle de magiske fiendeportalene på brettet, men hver gang en aktiveres dukker det opp en haug med motstandere som gjerne bruker brystkassen din til sverdbrodering. Underveis spretter det ut både skattekister og småpenger fra likene av drapsmaskinene som har valgt motsatt side her i livet, slik at du til stadighet får nye egenskaper og bonuser som krydrer spillestilen på forskjellige måter.

 

De forskjellige klassene spiller svært forskjellig, og jeg har foreløpig tilbrakt mest tid med bueskytterklassen, ettersom den passer godt for spillestilen jeg egentlig vil ha ut av spillet. Jeg kan holde meg på god avstand, lempe inn dødelige angrep ved å sikte med musa og styre med WASD, og samtidig ha spesialangrep for å kunne utrydde større grupperinger med ondskapens slaver. De andre klassene har forskjellige variasjoner av nær- og fjernangrep, der en passer godt for de som ønsker å kunne ta mye skade, mens en annen har hastighet og bakholdsangrep som spesialbevegelser.

Foreløpig er det vanskelig å si noe bastant om størrelsen på innholdet, ettersom spillet fortsatt er under utvikling, og fordi det rett og slett er ganske vanskelig. Som i en god rogue-like er døden uunngåelig, men det er som oftest helt og holdent din egen feil, og du banner på at du ikke skal gjøre den samme feilen neste gang. Det er flere sjefskamper på plass allerede, og med tanke på at spillet ligger på den rimligere siden av skalaen, har det allerede gitt meg mer enn nok underholdning til å kunne anbefales. Men som med alle spill som tilbys i en eller annen tidlig versjon er det viktig å huske at det vil kunne komme større endringer underveis, eller at du blir lei av spillet før det har kommet dit det egentlig burde være for å gi deg en så god opplevelse som mulig.

Rogue-likes har imidlertid den fordelen at de iallfall inneholder en del tilfeldige elementer, slik at hver gjennomspilling ender opp med å være et unikt forsøk på å knuse seg gjennom det som spillet kaster mot deg.

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.