75 Spill fra Data-Tronic (del 7)

Denne uken er det overraskende mange labyrinter i Data-Tronics spillutvalg.

Pinnekjøttet er fortært og mandelen er funnet, så da er det bare å hive seg tilbake i samlepakken 75 Spill for Commodore 64. Med dagens spill har jeg fortsatt bare kommet meg gjennom 29 av de 75 spillene, så her nytter det ikke å ta noen julepause!

Med det i mente tror jeg bare vi setter i gang. Men ikke uten de obligatoriske lenkene til første og forrige del av artikkelserien.

3D Labbyrint

Enkelt, men effektivt.
Enkelt, men effektivt.

Er tittelen en skrivefeil eller et ordspill? Jeg skal være snill, og anta det siste. 3D Labbyrint har i alle fall en ganske selvforklarende tittel – du labber rundt i en tredimensjonal labyrint. Spillet bruker enkelt og greit fire ulike tegn, nemlig PETSCII-variantene av «\», «–», «|» og «/», for å tegne et tredimensjonalt bilde av labyrinten. Enkelt, men unektelig effektivt. Du kan snu deg i alle fire retninger, og når du trykker mellomromsknappen hopper du én rute fremover. Poenget er selvsagt å komme seg til utgangen, og du kan trykke en knapp for å få opp et kart underveis. Dette viser posisjonen din.

En litt merkelig ting her, er at 3D Labbyrint er ganske ulikt 3D Maze, som er på den diskversjonen av samlingen jeg har funnet på nettet. 3D Labbyrint har et annet kontrollsystem (i 3D Maze trykker du knappene N, S, W og E for å se i ulike retninger, mens 3D Labbyrint lar deg snu deg til høyre/venstre som i et førstepersons skytespill). Den norske utgaven har også muligheten til å velge vanskelighetsgrad, samt en timer. Men selve labyrinten vises på samme måte.

Fanget i labyrinten!
Fanget i labyrinten!

I utgangspunktet tenkte jeg at Data-Tronic har tatt «spillmotoren» fra 3D Maze, og laget sin egen, forbedrede utgave av spillet, men når jeg sammenligner programlistingene er de også ganske ulike. Så hvor kommer den norske versjonen fra? Har Data-Tronic laget den selv? Er den basert på en eller annen programlisting i et norsk blad, som ikke finnes på GB64? Jeg vet ikke, og det irriterer meg.

Data-Tronics versjon er helt klart en forbedring – kontrollsystemet er for eksempel mye, mye mer intuitivt enn i originalen, og jeg synes også labyrintene virker mye mer naturlige i denne utgaven. Så her må jeg gi Data-Tronic tommel opp; spillet er jo i seg selv ikke så spennende, siden det ikke finnes noen trusler eller noe annet som gjør labyrinten interessant, men det funker i noen minutter. 12 minutter, faktisk (det var så lang tid jeg brukte på videoen).

Yay! Over til neste spill.
Yay! Over til neste spill.

Hva gjelder Alpha Software-versjonen på disk-utgaven av 75 Spill, er det John Stilwell som programmerte utgaven det er basert på. Den heter 3D Labyrinth, og befinner seg i desember 1984-utgaven av Compute!s Gazette. Grunnkonseptet stammer imidlertid fra syttitallet, og spill som Maze War og Escape!

En dag skal jeg ta en skikkelig titt på de tidligste 3D-spillene, men jeg må bli ferdig med Data-Tronic først…

Solgor

Okay, her har vi et kjapt, superenkelt lite hjernetrimspill som jeg allerede lukter at blir veldig vrient å forklare. Poenget er å arrangere en i utgangspunktet tilfeldig tallrekke i stigende rekkefølge fra 0 til 9. Altså: Hvis vi later som de første fem tallene er 3,8,2,4,6 og du velger å reversere de første tre, blir resultatet 2,8,3,4,6. Du kan ikke reversere for eksempel tall 3 til 5, men må alltid starte med det første. Bare se videoen, så skjønner du hvordan det fungerer.

Blir det mer spennende nå, så melder jeg pass!
Blir det mer spennende nå, så melder jeg pass!

Solgor er et slikt spill som er artig én gang, fordi du må tenke litt for å komme frem til taktikken som trengs. Men når du har gjort det, er hver gang du spiller det igjen ren plankekjøring. Det avsluttes forøvrig med en feilmelding når du svarer ja på spørsmål om du vil spille på nytt, så jeg fikk ikke spille det igjen uansett. En skuffelse etter det faktisk ganske kompetente 3D Labbyrint.

Jeg fant ett annet spill ved navn Solgor på nettet, for ZX Spectrum. Ifølge World of Spectrum, der et skjermbilde bekrefter at det er snakk om samme konsept, er det en klone av et spill til Commodore PET, laget av en person ved navn A. Hennigan. Jeg har ikke klart å finne denne PET-versjonen. Og ja, jeg har prøvd.

Three of a Kind

Ah, flaks. Det ble ikke mer spennende.
Ah, flaks. Det ble ikke mer spennende.

Nok et veldig enkelt spill, men dette har i alle fall en datamotstander å bryne seg på. Spillerne får servert en liste med ni ord, og man plukker ett ord fra listen hver tur. Meningen er å være førstemann/-kvinne/-maskin til å plukke tre ord som deler én enkelt bokstav. Her er spillets eget eksempel: «mast», «skip», «slow» – alle disse ordene har en «s» i seg. Ordene er ordnet slik at det aldri er mer enn tre ord som har samme bokstav, og ingen ord deler mer enn én enkelt bokstav (du finner for eksempel bare «a» i ett av ordene med «s»).

Når en av spillerne har plukket et ord, er det ikke lenger tilgjengelig. Hvis datamaskinen holder på å få tre ord med samme bokstav, kan du plukke det siste ordet med denne bokstaven for å hindre den i å vinne.

Woho!
Woho!

Three of a Kind er, som nevnt, veldig enkelt. Det var småartig med et par runder, men ikke mer. Litt trist at det kun er de samme ni ordene hver gang. Og det hadde neppe kostet mye å implementere muligheten for to spillere (ikke at jeg hadde fått testet det, uansett). Det beste man egentlig kan si om dette spillet er at det fungerer knirkefritt.

Jeg slet med å finne ut hvem som opprinnelig hadde lagd spillet. På GameBase 64 står programmereren oppført som Roger D. Burge, som vi allerede vet har overført en del spill fra PET og Vic-20 til Commodore 64 for Toronto Pet Users Group. Men han refereres ikke til på noen måte i Alpha Software-versjonen. I stedet finner jeg en linje i programlistingen der det står Game Source: David Silverman. Noe Alpha Software har glemt å fjerne?

Der har vi deg!
Der har vi deg!

Heldigvis har jeg nå hele diskbiblioteket til Toronto Pet Users Group, og finner faktisk originalutgaven av spillet på en månedsdisk fra 1984. Der får jeg bekreftet at David Silverman har laget originalen til en eldre plattform, og at Roger D. Burge har overført spillet til Commodore 64. Denne disken inneholder også Barricade, Atomic Handball og i alle fall ett annet spill fra 75 Spill-samlepakken. Interessant.

Morsom detalj fra programlistingen, forresten: Spillet har mange flere ord enn de som brukes, så det må være en ren «bug» som gjør at det er de samme hver gang.

Maze Chase

Vet du hva laboranten gjorde da han kom til labyrinten? Han labba rundt'n. Haha. :/
Vet du hva laboranten gjorde da han kom til labyrinten? Han labba rundt’n. Haha. :/

Merkelig hvordan spill tilsynelatende kommer i grupper. Labyrintspill nummer to er i alle fall skikkelig enkle saker.

En todimensjonal labyrint genereres på skjermen, i en tidkrevende prosess som er litt artig å se én gang, kanskje to, men ikke tre og i alle fall ikke flere. Så plasseres du – en asterisk – ut et tilfeldig sted i labyrinten. Målet er å komme til utgangen. Men i starten plasseres det også ut et monster – en ball – ved utgangen. Dette beveger seg innover i labyrinten. Det jager deg ikke, slik tittelen indikerer, men er i stedet på vei så langt inn det kommer før det må snu og gå den andre veien igjen. Nøkkelen til å vinne er å gå inn i en blindvei, håpe at monsteret passerer deg, og så smette ut bak det for så å gå mot mål mens monsteret utforsker resten av labyrinten.

Originalkoden. Ikke store greiene.
Originalkoden. Ikke store greiene.

Det er, som du kanskje skjønner, ikke spesielt moro. Jeg vet ikke hva mer jeg skal si. Det er et slikt spill jeg tenker at var mer moro for skaperen å lage enn det er for spilleren å spille.

Men hvem var så skaperen? En rask titt gjennom alle labyrintspillene listet opp på GameBase64 resulterte i et treff på et spill som heter Cat Chase, og ble publisert i det britiske Commodore User i november 1984 (funfact for Amiga-folket: Dette er bladet som utviklet seg til CU Amiga – CU står for nettopp Commodore User).

Cat Chase er helt identisk med Maze Chase, med unntak av at ordet «Cat» er byttet ut med «Maze» i tittelen. Håper ikke Data-Tronic betalte Alpha Software for dette. Skaperen er i alle fall en kar ved navn Neil Phillips. Litt mer research forteller at selve labyrintrutinen stammer fra Compute’s First Book of Games.

En oppdateing om Peg Solitaire og Tretten Peg Puzzle!

I del 4 av denne artikkelserien skrev jeg om Peg Solitaire, der det for meg så ut som Alpha Software hadde tatt et velfungerende spill og på en eller annen måte ødelagt det. Jeg burde kanskje ha skjønt at dette ikke var tilfelle, ettersom det å ødelegge et spill innebærer arbeid, noe Alpha Software tilsynelatende ikke hadde mye til overs for. I ettertid har jeg, nok en gang takket være min nye TPUG-CD, funnet en langt eldre versjon av Daniel Millers Peg Solitaire, fullført 3. juni 1983 ifølge listingen. Denne har mye av de samme feilene som Alpha Softwares versjon, så det er sannsynligvis den – og ikke Millers siste versjon – de har basert den på.

På samme TPUG-diskett fant jeg også originalversjonen av Tretten Peg Puzzle fra del 2, og det er Daniel Miller som har laget denne også (spillet ble fullført 6. april 1983). Han står med andre ord bak to av de dårligste spillene i pakken så langt, men skal i det minste ha skryt for at han fikset Peg Solitaire senere. Ingen av disse versjonene er på superdatabasen GB64.

Det tilsynelatende evigvarende Data-Tronic-prosjektet fortsetter over nyttår, og neste gang skal spill som Roadtoad og Vampire’s Lair til pers. Lidelsen blir mindre intens om jeg deler den, så jeg håper du følger med!

PS: Jeg kan også lage labyrinter. 10 PRINT CHR$(205,5+RND(1)); : GOTO 10  (ok, det var juks – det er tittelen på ei litt kul bok)

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar