Disse spillene gleder vi oss til i 2016

Nå er tiden kommet for å se fremover, og det viser seg at vi har ganske mye å glede oss til i 2016 også!

2015 var slett ikke noe dårlig spillår, men det kan nesten se ut som 2016 blir hakket bedre. I denne artikkelen har vi tatt for oss opp til fem spill hver, som vi gleder oss veldig til.

Joachim

Stellaris

Stellaris.
Stellaris.

I 2015 fikk vi en bråte romstrategispill, men i 2016 ser situasjonen faktisk enda lysere ut. Det kommer kanskje færre spill i sjangeren enn i år, men til gjengjeld er de langt større produksjoner. Med megabudsjettet til Wargaming.net i ryggen bør Master of Orion bli temmelig bra (hvis ikke blir det ramaskrik på nettet!), og med erfaringen fra Endless Space og Endless Legend i ryggen er det få grunner til å være skeptisk til Endless Space 2. Men det spillet i sjangeren jeg gleder meg mest til er Stellaris.

Jeg har alltid betraktet Paradox’ storstrategispill fra utsiden, men med Stellaris har de tatt mange steg i retning «min» type strategispill (altså 4X-spill). Samtidig har de beholdt, og til og med utvidet, den dynamikken som gjør Crusader Kings II så utrolig fristende selv for en som meg. Jeg elsker alt jeg har hørt om dette spillet, og gleder meg skikkelig til å prøve det.

Dark Souls III

Dark Souls 3.
Dark Souls 3.

At jeg ikke har fått prøvd Bloodborne i år er selv for meg mildt sagt uforståelig, men Dark Souls III skal jeg i alle fall få med meg. De to forrige spillene i serien er noe av det aller ypperste som har kommet ut av spill i løpet av de siste ti årene, og det jeg har sett fra Dark Souls III gir meg håp om at treeren også blir temmelig heftig.

Med Dark Souls III håper jeg rett og slett bare på mer av det samme. Jeg elsker å utforske seriens dystre og interessante miljøer, jeg elsker det presise kampsystemet der øvelse gjør mester, jeg elsker rollespillelementene og utstyret jeg kan finne, som gir meg en ekte følelse av å bli stadig bedre rustet i min kamp mot ondskapen, og jeg elsker all mystikken som preger serien. Ah, men «bossene» alle skryter så av? Meh. Etter å ha slått Ornstein og Smough i Dark Souls er «bosskamp»-behovet mitt stilt for en hel mannsalder.

Kingdom Come: Deliverance

Kingdom Come: Deliverance.
Kingdom Come: Deliverance.

Et åpen verden-rollespill fra skaperen av det originale Mafia? Satt til en realistisk versjon av middelalderen, uten magi, drager eller gnomer? Med førstepersons synsvinkel og et fysikkbasert kampsystem? Og massevis av frihet og konsekvenser? Det høres ut som et spill laget spesifikt for meg.

Jeg gleder meg med andre ord stort til Kingdom Come: Deliverance, et spill som ingen tradisjonelle utgivere hadde mot til å satse på, men som et samlet Kickstarter-publikum raskt beviste at hadde livets rett. Dette kan fort vise seg å bli årets høydepunkt innenfor rollespillsjangeren, spesielt om Mass Effect: Andromeda utsettes. Vi kan i teorien få Cyberpunk også, men det anser jeg som rimelig tvilsomt. Hm, men så var det jo Divinity: Original Sins 2…

American Truck Simulator

American Truck Simulator.
American Truck Simulator.

En del av meg tenker at «bilspillplassen» burde gå til TrackMania Turbo, men samtidig er jo det spillet egentlig bare én fjerdedel nytt, ettersom tre av spillets fire miljøer er gamle. Så vi kjører lastebil i stedet. Det er imidlertid ikke lastebilene i seg selv som gjør at jeg gleder meg til American Truck Simulator. Seriens forrige spill, Euro Truck Simulator 2, leverte en herlig følelse av å være på landeveien som jeg simpelthen elsker, og American Truck Simulator ser ut til å videreføre dette på en glimrende måte (California er jo også hakket kulere enn Tyskland).

Dessuten er disse spillene utrolig fine å ha når man skal høre på en podcast eller musikk, og føler at man bør ha noe å gjøre samtidig. Å kjøre bil på landeveien krever akkurat så lite konsentrasjon at det er mulig for meg å følge med på det jeg hører på samtidig som jeg spiller, og det å ha et slikt spill tilgjengelig opplever jeg som verdifullt.

No Man’s Sky

No Man's Sky.
No Man’s Sky.

Da jeg startet å skrive om spillene jeg gleder meg til i 2016, tenkte jeg at det skulle bli en kjapp sak å plukke ut fem spill. Men det viste seg jo selvsagt at jeg hadde undervurdert nøyaktig hvor mye spennende som kommer neste år. Og da snakker jeg bare om det vi vet kommer; ofte ender jo listen over årets beste spill opp med å inneholde flere spill som ble annonsert samme år som de ble sluppet. Jeg har en rimelig sterk mistanke om i alle fall ett slikt spill for 2016.

Uansett, No Man’s Sky virker ikke like imponerende nå som det var da det først ble annonsert – Hello Games har tatt seg god tid med utviklingen, og i mellomtiden har det dukket opp eller blitt annonsert flere andre prosjekter som virker å ha mange av de samme spennende kvalitetene. Men dette romskipspillet skal likevel få en plass på lista mi, fordi det tross alt er et spill jeg har gledet meg veldig til i lang tid, og som endelig ser ut til å nærme seg målstreken.

Nikolai

Stellaris

Stellaris.
Stellaris.

Dette spillet har ingen fast utgivelsesdato ennå, men mye tyder på at det kommer ut neste år. Stellaris er et svært lovende storstrategi-spill fra mesterne av storstrategi; Paradox Development Studio. Paradox har de siste årene gitt meg hundrevis av timer med spillglede, både med mitt Årets Spill 2015 – Cities: Skylines – men ikke minst med de mange storstrategi-titlene.

Stellaris loves å være et nyvinnende spill som skal gjøre noe med det store problemet med slike spill, nemlig at mot slutten er imperiet ditt uovervinnelig. Dette skal utviklerne fikse med at alle kampanjer – som loves å aldri være helt like på grunn av andre design-valg utviklerne har tatt – ender med muligheten for et utall store katastrofer som du som spiller må møte. Det kan være at du åpner en portal til en annen dimensjon og blir invadert, eller at robotene som driver riket ditt gjør opprør. Vil du da slå deg sammen med de konkurrerende galaktiske imperiene og slå faren tilbake? Eller vil du la dem forgå og deretter håpe du kan klare å slå fienden selv – og deretter samle hele galaksen under ditt lederskap når de andre imperiene ligger radbrukket tilbake?

Heart of Iron IV

Hearts of Iron 4.
Hearts of Iron 4.

Paradox Development Studio har også et annet storstrategi-spill på trappene; det fjerde i den suksessrike spillserien satt til andre verdenskrig. Dette spillet skulle egentlig kommet ut i år, men har blitt utsatt flere ganger fordi Paradox ikke er fornøyd med status i utviklingen og vil finpusse mer på spillet. Dette synes jeg personlig lover bra, det er ikke alle utviklere som har guts til å gjøre dette i dagens spillmarked! I dette spillet vil vi igjen kunne lede et hvilket som helst land i verden fra 1936 til etterdønningene av andre verdenskrig. Man styrer teknologisk utvikling, opprustning og ledelse av militærvesenet og bygger allianser. For du vil vel ikke at Hitler skal vinne, vil du?

Kristian

Kingdom Come: Deliverance

kingdom come deliverance
En folkemengde. Er det heksebrenning på gang, mon tro?

Som Joachim ser jeg også fram til dette spillet. Faktisk har jeg allerede tilgang via «early access». Jeg tror det kan bli et svært bra, og ikke minst unikt, rollespill. Om det lanseres i full utgave i 2016 derimot, det har jeg mine tvil om.

Jeg ser likevel for meg at Kingdom Come: Deliverance kommer til å bli en massiv suksess, så framt utviklerne ikke roter det til med det tekniske. Likevel tror jeg ikke det blir en ny vår for «realistiske» rollespill, selv om mange andre garantert kommer til å hive seg på bølgen dersom det viser seg at jeg har rett i mine antagelser.

Deus Ex: Mankind Divided

Det neste innslaget i Deus Ex-serien, vi får. Bort fra tåpelige sjefskamper, vi går. Jeg tror den eneste tingen jeg ikke likte med Human Revolution, var sjefskampene som plutselig forandret gameplayet og spillreglene radikalt. Disse var nemlig utviklet av et annet studio, og ikke av de som utviklet resten av spillet. Dermed ble det også en svært kunstig overgang fra et ellers så glimrende fremtidsrollespill.

I Mankind Divided blir det mer «vanlige» sjefskamper. Selvsagt byr de på en real utfordring, men nå skal man i større grad kunne utnytte styrkene til karakteren, og vinne over disse både på dødelige og ikke-dødelige måter. Jeg gleder meg!

deus ex mankind divided
Jeg liker dette bildet.

Crackdown 3

crackdown 3
Så mange herlige bygninger som kan sprenges i fillebiter…

Eneren var fantastisk. Toeren var like u-fantastisk (om det er et ord). Treeren virker å gå tilbake til røttene, og det kan bli veldig interessant. Vi loves massive destruksjoner – dog bare i flerspiller – og en heftig spillopplevelse både alene og med andre. Tilbake er også biler som kan oppgraderes og omformes basert på karakterens utvikling.

Det store spørsmålet her er rett og slett om Microsoft klarer å få «sky-kraften» til å fungere. De aller fleste kjenner nok til SimCity-fadesen, der EA hevdet at spillet måtte være tilkoblet til enhver tid fordi det krevde så mye datakraft fra nettskyen. Det viste seg selvsagt å bare være tull. Drar Microsoft en EA?

The Guild 3

the guild 3
Soloppgang i byen. Eller solnedgang.

Kanskje ikke et spill jeg «ser frem» til i like stor grad som de andre på listen, men mer et spill jeg håper kan få tilbake godfølelsen fra eneren (hva er det med toere, egentlig?). The Guild var en utrolig gøy dynasti- og handelssimulator, der man startet på bunnen i et hierarki av politikk og religion, og jobbet seg gradvis oppover næringskjeden i et lite lokalsamfunn fullt av intriger. Tyveri, drap, trusler og bestikkelser var en del av hverdagen.

Star Citizen

Star Citizen
Lurer på om det er lyd i rommet?

Jeg tviler på at dette spillet kommer ut i 2016. Det skulle vært lansert i 2014, men fortsatt er spillet bare halvferdig. Over hundre millioner dollar har spillet samlet inn via folkefinansiering. Med dagens dollarkurs er det ikke lenge før spillet bikker en milliard norske kroner. Likevel er det ikke tidenes budsjett for et dataspill – Activision brukte fem hundre millioner dollar på utvikling og markedsføring av Destiny. Men dog…

La oss bare håpe at spillet blir å leve opp til hypen, og at utviklerne ikke gjør som lurendreierne bak Elite: Dangerous, og plutselig flytter innhold som skulle vært med i det opprinnelige spillet, til en ny, kostbar utvidelse i stedet. La oss håpe at spillet faktisk blir den romsimulatoren som vi er lovet, og at jeg får brukt mer tid på Star Citizen enn jeg har brukt på Elite (les: 30 minutter).

Da gjenstår det bare å ønske våre lesere et godt nytt år! Fortell gjerne hva dere gleder dere til i 2016 i kommentarfeltet.

Relaterte innlegg

3 kommentarer om “Disse spillene gleder vi oss til i 2016

  1. Dette er vel de 5 spillene jeg ser mest fram til.

    1. Torment: Tides of Numenera
    Grafikken fra Pillars of Eternity blandet med turbasert kamp med George Ziets og Chris Avellone på laget. Om ikke dette blir bra, så kan Fargo bare pakke sammen.

    2. Kentucky Route Zero: (Siste episodene. I alle fall en håper jeg :S ) Spillet å trekke fram når folk påstår at spill bare er hjernedød underholdning for 14 år gamle gutter. Om standarden opprettholdes er det et av tidenes beste spill vi har å gjøre med her, så selvsagt må den med på lista.

    3. The Devil’s Men: Nytt spill fra forfatteren av Memoria, en av de beste historiene som er skrevet for et dataspill de siste årene. Nå slipper de å drasse på idioten Geron også. Grafikken feier alt av 3D av banen. Håper alle utsettelsene er pga at de vil gjøre spillet så bra som mulig, og ikke fordi de dummer det ned slik de holder på med Silence.

    4. Battle Brothers: Hardcore strategi/rollespill som er i EA. Har fått overveldende respons både på Steam og av Codexen, og det virker som utviklerne trykker på alle de riktige knappene i den videre framdriften.

    5. Shardlight: Stort sett alle spill fra Wadjet Eye ender opp som en av mine favoritter på slutten av året.

    (6. Beyond Good & Evil 2: Haha, særlig at det kommer i år.)

    • Mange spennende spill der, og Battle Brothers har jeg vurdert å kjøpe flere ganger. Torment er vel det eneste jeg er skeptisk til. Jeg spilte Wasteland 2 (DC-versjonen) litt, og det ga egentlig ikke mersmak. Jeg er heller ikke udelt positiv til at man har gått for turbaserte kamper (jeg håper generelt ikke kamp tar spesielt mye plass i spillet). Vi får se. :)

      • Wasteland 2 var ikke tidenes beste, nei, men satser på inXile har lært mye av det de gjorde feil der. Det spillet var jo fullstappet av «filler combat», mens alle kamper i Torment skal være håndlagde, og den tidlige gameplay-videoen hvor man «snakker» seg igjennom en kamp synes jeg ser meget lovende ut.

        https://www.youtube.com/watch?v=WU-Hi7xHnSk

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.