Disse spillene har vi spilt i det siste

Vi har slaktet romvesener og monstre fra andre dimensjoner, samt bygd byer og ledet middelalderriker.

Den voldsomme kulden som holdt oss innendørs i forrige måned er kanskje borte, men takket være mange gode spill har vi likevel slitt med å komme oss ut i februarværet. Her er spillene vi har kost oss med i den siste måneden.

XCOM 2 (Kristian og Joachim)

Kristian

Granatkasteren er veldig hendig.
Granatkasteren er veldig hendig.

Jeg skrev et ganske langt inntrykk av dette spillet i forrige uke, og har vel egentlig ikke så mye mer å si enn at det var det første spillet jeg rundet på veldig, veldig lang tid. Det ble nok en liten overdose med veldig mye XCOM 2 på kort tid, så det blir nok en stund til jeg plukker det opp igjen. Jeg kunne tenke meg å spille på «iron man» – funksjonen som automatisk lagrer det man gjør, slik at man ikke kan laste inn på nytt om ting går skeis. Imidlertid er jeg usikker på om det er bra for helsa.

Joachim

XCOM 2 har slitt litt med å virkelig hekte meg, men det kommer seg nå. Jeg tror det er to grunner til at jeg har hatt trøbbel med å komme inn i spillet. Den første er at hovedkampanjen rett og slett er litt vanskelig å forstå seg på. Det er mange ressurser, og mye å ta stilling til uten at mekanismene forklares godt nok. Jeg er ikke typen som starter på nytt etter å ha spilt i ti-femten timer, så jeg er hele tiden redd for å ødelegge spillet for meg selv ved å gjøre feil. I stedet for å ta intelligente valg, føler jeg at jeg famler i blinde, og det liker jeg ikke. Den andre grunnen er at kampene, som jeg forøvrig liker veldig godt, blir ganske intense. Så det holder med et par kamper eller tre per runde med spillet. Men som sagt: Det kommer seg nå. Jeg tror jeg vil spille XCOM 2 mye i ukene fremover.

Cities: Skylines (Kristian)

Ettersom Snowfall-ekspansjonen snart er ute, har jeg begynt å lade opp til den. Det har blitt noen timer med bybygging – og trafikkhåndtering. Etterhvert som jeg begynner å  bli rimelig erfaren – jeg har tross alt klokket 176 timer i følge Steam – så havner jeg ikke opp i de samme trafikkflokene som jeg brukte å gjøre før. Heldigvis.

Jeg liker rette gater.
Jeg liker rette gater.

Pillars of Eternity (Nikolai)

Disse folkene er "up to no good", tror jeg.
Disse folkene er «up to no good», tror jeg.

Etter en lengre pause fra dette fantastiske spillet, begynte jeg igjen for et par uker siden. Jeg døde hele tiden. Og fant ikke ut hvorfor. Det store ankepunktene mitt på spillet var kampsystemet, som jeg ikke fikk taket på.

Da jeg startet på nytt her forleden oppdaget jeg hvorfor: jeg hadde oversett noen innstillinger som fortalte karakterane hvordan de skulle forholde seg til motstanderne! I essens hadde jeg dem på manuell kontroll…

Nå går alt derimot så meget bedre, og kun de stygge trollene i sør er det best å holde seg unna! Jeg er utpreget treg og bare i alt to, men det er så mye å gjøre og utforske!

Polaris Sector (Joachim)

Dette er muligens det første romstrategispillet jeg har spilt der jeg faktisk kan bygge skip. Ikke romskip, selv om jeg selvsagt kan både designe og bygge slike, men vanlige skip. Jeg hadde egentlig tenkt å lage en sniktitt på spillet, som jeg har fått tidlig tilgang på av utgiver Slitherine, men det er et stort spill med mye å sette seg inn i, og jeg tror jeg venter med å virkelig sette tennene i det til den ferdige utgaven dukker opp 22. mars. Førsteinntrykkene er likevel rimelig gode, og jeg elsker musikken.

Polaris Sector – et romstrategispill av den gamle, gode sorten.
Polaris Sector – et romstrategispill av den gamle, gode sorten.

Darkest Dungeon (Joachim)

Stemningen er i orden.
Stemningen er i orden.

Jeg hadde store forventninger til dette spillet, og i starten svarte det også til disse. Dette spillet gjør nemlig noe som vanlige rollespill ikke gjør, men kanskje absolutt burde gjøre, nemlig å erkjenne at det å være en typisk rollespillhelt antakeligvis ville gått på den mentale helsen løs. Rollespill er flinke til å simulere ulike egenskaper og sider av figurene dine, men de glemmer at det å hakke og kutte seg vei gjennom mørke grotter fulle av vandøde beist ville fått det til å klikke for de aller fleste. Darkest Dungeon gjør ting annerledes, og det å sørge for spillfigurenes mentale helse er en viktig del av opplevelsen.

Ellers skilter det blant annet med skikkelig herlig, Lovecraft-aktig stemning (ikke uventet fra et studio som kaller seg Red Hook), og vanedannende spillelementer. Men etter hvert begynte det å dukke opp kunstige begrensninger som jeg rett og slett ikke satte pris på. Den viktigste av disse er at når figurene dine når visse erfaringsnivåer, nekter de å bli med på lettere oppdrag (som de for bare fem minutter siden gråt om at var alt for skumle). Så det blir voldsomt med sjonglering når de beste heltene dine plutselig blir utilgjengelige og du fortsatt har vanskelige kamper igjen på det nivået du egentlig holder på. Det blir rett og slett for mye «grinding», og for få muligheter til å dytte oddsene i min favør.

Crusader Kings II (Nikolai)

Det mektige Bysants i 1394, etter at dynastiet Batatzes gjenreiste det til en av tidens supermakter.
Det mektige Bysants i 1394, etter at dynastiet Batatzes gjenreiste det til en av tidens supermakter.

Årene går, men det er noen spill jeg stadig vender tilbake til. CK2 fra Paradox Development Studio er et av disse. Kampanjen med Norgesveldet, som du kan følge her på siden, ga meg mye moro, men slet også ut interessen for spillet en stund.

I sen januar ble jeg likevel igjen fristet, og begynte en kampanje som Bysants på 1200-tallet. Sultanatet Rum er slått, Balkan er mitt og Afrika ligger ved mine føtter. Egypt og halve Midtøsten er dog under dar al-islam (islams hus, for de av dere som ikke er stø i arabisk), stakkars.

Min nåværende keiser fikk tilbud av sin tyske kone å bli katolikk, men det får da være grenser for hva en god ortodoks mann skal tåle…

Wordbrain (Nikolai)

screen322x572Jeg er ikke så hard på mobilspill, og de jeg spiller skal være enkle. Gjerne av typen ordpuslespill, som dette spillet. Du får en firkant bestående av bokstav-brikker og informasjon om hvor mange bokstaver ordene du skal finne, har. Her er det mange gode, norske ord som du vil finne. Men de vil ikke bli godkjent. For det er alltid noen spesifikke ord du skal finne, men mange flere mulige svar.

Veldig gøy tidtrøyte på bussen og i sengen før leggetid.

Homeworld: Deserts of Kharak (Joachim)

Jeg har spilt dette litt for lite, siden musehjulet på godmusen min har dødd, og spillet nekter å la meg skreddersy kontrollsystemet (alvorlig talt, Gearbox, det er for dårlig). Så jeg må til med en billig drittmus for å kunne zoome kameraet, og det er litt demotiverende. Men selve spillet virker lovende så langt, og det ser jo dessuten helt utrolig lekkert ut.

Ellers har jeg jo spilt Rise of the Tomb Raider, American Truck Simulator og Firewatch. Hva med dere?

Relaterte innlegg

En kommentar om “Disse spillene har vi spilt i det siste

  1. – Darkest Dungeon:
    Helt enig med Joachim her.

    – Firewatch:
    Likte slutten bedre enn Joachim. Synes den passet veldig godt til hva jeg følte spillet handlet om.

    – The Witness:
    Varierte og utfordrende «labyrint-mobil-puzzles» (om det er et ord) i en nydelig, men meningsløs verden, med elendig, eller i beste fall ekstremt pretensiøs historiefortelling. Bra spill, men ikke akkurat Infinifactory-klasse.

    – Street Fighter 5:
    Serveren var nede, første dagen, så har bare fått spilt enspilleren. Det er et Street Fighter-spill, så man vet hva man får.

    – XCOM 2:
    Liker det mye bedre enn eneren, men er vel fremdeles noe som mangler. Forvirrende baseutvikling for en nykommer.

    – Elite Dangerous (i COOP):
    Altfor mye grinding for min smak, og ting tar fryktelig lang tid. Ikke et bra COOP-spill, men kunne godt spilt det noen timer i enspiller før jeg hadde blitt kjempelei.

    – The Long Dark (GOG early access)
    Dette er allerede et veldig bra overlevelsesspill, helt der oppe med Don’t Starve (som er min favoritt), og jeg tror det kan bli et av årets store høydepunkt når det får en historiemodus.

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.