Spilldagbok: Norgesveldet – historien om de norske kongene (del 18)

Norgesveldet går inn i en tid med borgerkrig og sosial uro under regjeringstiden til Klas I.

Norgesveldet er en spilldagbok fra Paradox’ storstrategispill Crusader Kings II, skrevet som et fiktivt historieverk fra moderne tid. Ved starten av kampanjen var alt så historisk riktig som Paradox har klart å få det, men da jeg tok over satte jeg raskt mitt eget preg på verdenshistorien. Du finner forrige kapittel her. Første kapittel (med lenker til alle de andre) finner du her.

Klas I
(1213-1217)
klas1

Klas I sin regjerningstid var kort og problemfylt. Utover borgerkrig og opprør, var det lite av varighet som skjedde.

Riket ved Klas I sin maktovertakelse.
Riket ved Klas I sin maktovertakelse.

Familie
Klas I var gift med den bysantinske hertuginnen Riciberga av Achaia, noe som i sin tid skulle gi Skandinavia en – i hvert fall nominell – vasall i Middelhavet. Sammen fikk de fire barn, hvorav to skulle ende opp som keisere:

  • Asa
  • Gudrrun
  • Niklas
  • Sigurdrr

Hans styre
Klas Is regjerinstid startet med at hans finske, engelske, sør-svenske og islandske vasaller gikk sammen og krevde uavhengighet. Dette var han ikke villig til å gi dem, da dette ville medføre at han mistet halve imperiet i en håndvending. Følgelig samlet han hærstyrkene sine og gikk til krig. Midt under borgerkrigen startet et bondeopprør, og bøndene samlet en hær like stor som keiserens. Bondehæren var dårligere ledet og utstyrt, men på grunn av størrelsen tok det tid for Klas å nedkjempe den. Dette førte derfor til at borgerkrigen ble lengre enn den ellers ville vært, og den skulle ikke avsluttes før keiseren hadde ligget i jorden i to år.

På denne tiden kom de første ryktene til Europa om hva som skulle hjemsøke Midtøsten og Europa senere. Khanenes Khan, Temujin, hadde visstnok samlet en stor hær og planla å underlegge seg hele verden. Midt i en borgerkrig som han var, var dette like fullt ikke noen stor bekymring for Klas. Han møtte opprørshæren i 1216 og kampen gikk lenge i hans favør. Men så ble han og hirden hans trengt opp i et hjørne, og en jarl fra opprørernes side ga ham et alvorlig kutt i benet.

Keiseren ble raskt ført vekk fra kamphandlingene, og blødde nesten til døde. Han klarte likevel å henge ved livet i et års tid til, før senskadene tok knekken på ham. Før han døde beordret han fred med bondeopprørerne, hvor de fikk gå ustraffet mot å vende hjem til åkrene sine. Deretter fikk han sine gjenværende, lojale vasaller til å sverge at de skulle sikre tronen for hans ni år gamle sønn etter at han var død. Så var det tragiske livet til Klas I over.

Riket ved den ulykkelige Klas Is død.
Riket ved den ulykkelige Klas Is død.

Ettermæle
Den korte regjeringstiden til Klas I resulterte ikke i noen store forandringer i imperiet Skandinavia. Hans styre ble dominert av borgerkrig og sosial uro og bare flaks sørget for at ikke riket mistet land til naboene. Keiseren er ikke husket utover historiske sirkler.

Neste del blir betydelig mer omfattende, med stor ekspansjon for riket

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.