Kommentar: Turtles og fremtidens spillhistorikere

Det nyeste Turtles-spillet ble nylig fjernet fra markedet. Hva skal vi gjøre når de digitale spillene våre blir borte?

For en liten stund siden kom nyheten om at Activision har fjernet Teenage Mutant Ninja Turtles: Mutants in Manhattan fra Steam, Xbox Live og PlayStation Network. Spillet, som ble utviklet av japanske Platinum Games, ble lansert så sent som i fjor. Det fikk ikke noen spesielt god mottakelse, og er vel sånn sett et ganske typisk lisensspill. Det er etter alt å dømme en tidsbegrenset avtale om bruk av Turtles-lisensen som er grunnen til at spillet nå har blitt fjernet fra salg.

Turtles in Manhattan.
Turtles in Manhattan.

For konsollspillere som har lyst på spillet, er det fortsatt mulig å kjøpe en fysisk kopi fra nettforhandlere og andre som har tatt det inn, og det vil nok fortsette å være tilgjengelig på eBay og andre slike steder i lang tid. Det er neppe noen grunn til å tro at det blir spesielt ettertraktet og dyrt, heller. Så for konsollspillere, så er ikke dette noe stort problem enda – fordi spillet har fått fysisk lansering.

Så vidt jeg kan se, var PC-versjonen kun tilgjengelig via Steam. Jeg ser at et par CD-nøkkel-sjapper (som jeg ikke vet lovligheten av) lister det opp, men utover dette virker det ikke som det nå er mulig å kjøpe PC-versjonen overhodet. Activision har med andre ord, med et trykk på en tast, fjernet PC-versjonen fullstendig fra markedet. De som allerede har den på Steam-kontoen kan selvsagt fortsette å spille så lenge de vil (og Steam eksisterer og tillater det), men nye spillere kan ikke skaffe spillet.

Er dette et problem, da? Er ikke spillet ganske dårlig, og er det ikke sånn sett bare fint at folk ikke lenger vil la seg friste til å kjøpe det?

Kvaliteten var neppe avgjørende

Jeg vet ikke noe om spillets kvalitet, utover at det har fått rimelig lunken kritikk, men det er fortsatt en del av spillmediets brede historie. Det er ett av ikke så veldig mange AAA-spill laget av japanske Platinum Games, og selv om det utvilsomt var en samlebåndsjobb for dem, er det en bit av puslespillet som forteller oss hvem de er som spillutvikler, hvem Activision er som spillutgiver, og hva spillindustrien var i 2016.

Ikke så viktig hvor godt spillet er.
Ikke så viktig hvor godt spillet er.

Det kommer også til å være noens fremtidige barndomsminner – uansett hvor godt eller dårlig det er, vil det finnes mange mennesker som liker det, og som vil ønske å gjenoppleve det i fremtiden. Jeg husker for eksempel godt at jeg spilte Konamis Turtles-spill fra 1989 på Amiga. Den versjonen var ikke spesielt god, jeg tror ikke Konami hadde veldig mye interesse av Amiga-plattformen for å være helt ærlig, men den representerer fortsatt en bit av min oppvekst som jeg husker godt. Spesielt minnes jeg det brennende kontoret, der April ventet på å bli reddet – bare det å skrive dette fikk meg faktisk til å ha lyst til å teste spillet igjen.

Jeg syntes uansett ikke vi skal henge oss opp i kvaliteten. Lisensavtalen som gikk ut og ikke ble fornyet, hadde etter alt å dømme gått ut nærmest uansett hva Metacritic-rangeringen var. Når alt kommer til alt, er det ikke hvor godt et spill er som bestemmer hvor innbringende det er, og Activisions markedsføringsavdeling ville nok uansett vurdert det dithen at det ikke lenger var særlig aktuelt, og latt lisensen gå ut. Om det var GOTY-materiale, så hadde situasjonen kanskje vært annen, men for et normalt underholdende spill? Jeg tror Mutants in Manhattans dager uansett ville vært talte.

Spillhistorien er truet

Men hvorfor skriver jeg egentlig dette? Jeg bryr meg jo ikke nevneverdig om akkurat dette spillet – skal jeg være helt ærlig, visste jeg ikke at det eksisterte engang. Denne typen lisensspill finnes ikke i «min» spillverden lenger. Men jeg er over gjennomsnittet opptatt av spillhistorie, og jeg vet at veldig mye av den klassiske spillhistorien har blitt borte. Jeg så nylig en dokumentar om en gruppe mennesker som tar vare på japanske spill, og der var det snakk om at tusenvis av tidlige utgivelser, spesielt for hjemmedatamaskiner, rett og slett er helt umulige å oppdrive.

Skaperen av Flappy Bird fjernet det selv fra markedet på grunn av at han fikk dårlig samvittighet for at folk brukte så mye tid på det.
Det kanskje mest kjente av spillene som har forsvunnet fra mobilmarkedet i årenes løp. Skaperen av Flappy Bird fjernet visstnok spillet fra markedet på grunn av at han fikk dårlig samvittighet for at folk brukte så mye tid på det.

Mange av dem eksisterer sikkert på loft og i samlinger rundt omkring, der de langsomt råtner bort på kassetter og disketter som for lengst har utgått på dato. Men de er ikke tilgjengelige, og det gjør at det er veldig vanskelig å finne ut av hvordan spillenes store slektstre faktisk ser ut. Vi har omrisset, men mange av detaljene mangler fortsatt – og vil alltid gjøre det.

Samtidig er det i alle fall en fordel at de ble utgitt fysisk, og at de dermed potensielt fortsatt kan finnes. Man kan enda oppdage «tapte» utgivelser nå og da, og det er antakeligvis noen år igjen før det er helt for sent selv for veldig gamle spill.

Ikke bare det, men da Konami mistet Turtles-lisensen sin, opphørte ikke alle de usolgte kopiene av Turtles å eksistere, og de som eide det kunne fortsatt selge det videre. Jeg kan altså lett finne Amiga-versjonen av Turtles på eBay siden den fikk fysisk lansering og solgte veldig godt. Neppe er den spesielt dyr, heller – en av fordelene med at Amiga ikke er så populær hos moderne samlere, er at de som selger Amiga-spill generelt ikke er grådige som gribber.

Det er nettopp dette som er så skummelt med overgangen til digital distribusjon. Det er bare et spørsmål om tid før normale, fysiske utgivelser er en saga blott, og da sitter vi der med skjegget i postkassa om vi ikke får kjøpt et potensielt interessant spill før en eller annen lisens går ut, og det bare knipses fullstendig bort fra markedet. Og la oss ikke tro at dette kun gjelder lisensspill basert på filmer og så videre – dagens spill er fulle av alt fra lisensierte bilmerker til musikk fra kjente artister, og når bare én av lisensene går ut, må spillet fjernes fra salg eller endres.

Vi kan ikke stole på piratene

Representant for Rettighetsalliansen. NEIDA! DET VAR EN SPØK. IKKE SAKSØK!
Representant for Rettighetsalliansen. NEIDA! DET VAR EN SPØK. IKKE SAKSØK!

Piratkopiering har tidligere vært redningen for spillhistorien. Det er en skam at utgiverne ikke har tatt vare på ting selv, men slik har det så godt som alltid vært. Jeg har kjøpt fysiske og fullt lovlige spillsamlinger på CD som har inkludert piratversjoner av spill, fordi rettighetsinnehaverne ikke hadde kopierbare versjoner tilgjengelig lenger. Så lenge piratkopiering har fått herje fritt, har spillhistorien i stor grad blitt tatt vare på av piratene.

Jeg er litt usikker på om dette også vil være tilfelle i fremtiden. Med kombinasjonen av stadig tøffere kopibeskyttelser og et internett som blir mer og mer begrenset, og overvåket, er det slett ikke sikkert at Xbox One-spill blir like lette å finne på nettet om 20 år til som Amiga-spill er å finne i dag. Det er egentlig ganske usannsynlig. Rettighetsalliansen og deres likesinnede vil juble, men fremtidens spillhistorikere vil gråte over det som går tapt.

Poenget med alt dette er at vi går vanskelige tider i møte. Det vil si, vi er allerede godt inne i dem – over 99% av alle spillene som kommer til PC, kommer kun digitalt. 100% av alle spillene til mobile plattformer kommer kun digitalt. I oktober fjernet Apple nesten 50 000 apper fra sin App Store, fordi disse var utdaterte eller hadde problemer. Nesten 30% (altså i nærheten av 15 000) av disse var spill. Det var sikkert et godt valg for et oversvømt marked, men hvor lenge vil eventuelle sikkerhetskopier eksistere bak kulissene, og hvordan vil de bli gjort tilgjengelige for forskere, journalister eller til og med entusiaster?

Flesteparten av disse spillene er sikkert ikke allverdens, men vi må anta at det eksisterte mange gode og potensielt viktige spill for tidlige iPhone-modeller som er utdaterte nå. Og dette er bare en av mange slike utrenskinger. For hver gang det skjer, risikerer vi at spillhistorie går tapt.

Utgiverne og rettighetsinnehaverne ta ansvar

Colin McRae 2005 ble fjernet fra GOG etter at en lisens gikk ut – og i dette tilfellet kan ikke engang de som kjøpte spillet laste det ned igjen på nytt.
Colin McRae 2005 ble fjernet fra GOG etter at en lisens gikk ut – og i dette tilfellet kan ikke engang de som kjøpte spillet laste det ned igjen på nytt.

Jeg håper virkelig at det tas grep for å sikre at spillhistorien vår bevares. Jeg antar for eksempel at Apple fortsatt har kopier av alt, og jeg håper de overlater disse til en tredjepart for bevaring og delvis tilgjengeliggjøring i fremtiden – kanskje via Archive.org eller noe slikt. Selv om Archive.org også er under stadig angrep fra opphavsrettens overivrige voktere.

Samtidig bør jo utgiverne selv tenke seg litt om – hvorfor i alle dager signerte egentlig Activision en avtale som kun lot dem selge et spill i under ett år? Samme gjelder Codemasters og andre utgivere som har relansert spill på tjenester som GOG, bare for å fjerne dem igjen senere fordi rettighetene til ett eller annet brukt i spillet har gått ut. Enten må de sikre at de har rettighetene til evig tid gjennom et engangskjøp, eller så bør de rett og slett unngå lisensiert musikk og andre merkevarer. Lett for meg å si, kanskje, men det føles så meningsløst når gode spill blir fjernet fra markedet på grunn av et merkenavn eller en låt.

For vår egen del, må vi fortsette å kjempe for et fritt og åpent internett. For selv om jeg håper utgiverne selv tar grep for å bevare spillhistorien vår, vet jeg jo at de bare i begrenset grad kommer til å gjøre det. Og da er det helt essensielt at det finnes andre kanaler, selv om de kanskje ikke er helt lovlige. Spill er kultur, og kulturen vår er viktigere enn opphavsretten.

Nå er det selvsagt ikke sånn at jeg uforbeholdent støtter piratkopiering eller ignorerer at det har negative følger – piratkopiering er og har vært et kjempeproblem for alle som har ønsket å overleve på å lage spill, noe jeg er smertelig klar over som gammel Amiga-eier. Men på akkurat dette området har piratene mer eller mindre ubevisst tatt det ansvaret utgiverne burde tatt, ved å sikre at spillkultur ikke går tapt. Det er også i dag et stort engasjement for bevaring og tilgjengeliggjøring av gamle spill i miljøer som stammer fra den gamle «crackerscenen» på ulike retroformater.

Mitt råd er forøvrig alltid å kjøpe spill, uansett hvor gamle de er, hvis de er kommersielt tilgjengelige. Dette for å støtte de som faktisk gjør en innsats for å bevare spillhistorie på lovlig vis.

Relaterte innlegg

2 kommentarer om “Kommentar: Turtles og fremtidens spillhistorikere

  1. Er en grunn til at jeg samler på spill på GOG, spill som jeg sikker på at jeg kommer til å klare å få til å virke på egen hånd også om 100 år, noe jeg er mer usikker på når det gjelder spill på Steam. Har fremdeles disketter med spill fra da jeg var liten også, og i dag bestilte jeg jeg ny «USB-floppy drive», før det antageligvis er for sent å få tak i noe sånt også. Å samle på spill har blitt som å samle på frimerker. Kommer aldri til å rekke å spille alle sammen, og mange har jeg sikkert ikke lyst til å spille engang, men det er jo veldig stas å ha dem for å forhåpentligvis trekke dem fram når jeg er gammel og grå og alle har glemt dem.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.