Her er spillene vi spilte i april

Hva har du spilt i april? Her er det vi har brukt tiden på i måneden som har gått.

April er over, og selv om forutsetningene egentlig burde ligget til rette for massevis av spilling i det kalde været, har vi av ulike årsaker ikke fått spilt så fryktelig mange spill denne måneden. Men litt har vi heldigvis fått tid til. Under kan du lese litt om de spillene vi har kost oss med i det siste, og så håper vi at du bidrar med din liste i kommentarfeltet.

Joachim

Mesteparten av måneden har gått med på Transport Fever, samt et par spill jeg skal skrive mer om senere. Men jeg klarte å fullføre Quest for Glory II, da! Her er de andre spillene jeg har vært innom:

TIS-100

Jeg ble sittende med dette programmeringsspillet i noen timer denne måneden. Jeg prøvde meg først på det kort etter at det ble lansert, men ga raskt opp. Denne gangen har jeg mer programmeringserfaring (riktignok ikke i Assembler – jeg er ikke så hardcore), og jeg klarte også å løse en håndfull nøtter. Det var merkelig tilfredsstillende å se programmene mine funke, spesielt de få gangene jeg faktisk klarte å få løsningen i havn på første forsøk. Men så spillet ble rett og slett for vanskelig til at jeg tror jeg kommer til å bruke så voldsomt mye mer tid på det. Jeg hadde det gøy de timene det varte, men kjenner mine begrensninger.

Og så er det jo alltid det problemet at hvis jeg først skal bruke masse timer på programmering, så har jeg faktisk et uferdig retrospill jeg burde fullføre i stedet. Jeg mener, jeg kan bruke to timer på å finne ut hvordan jeg skal sortere noen tall i TIS-100, eller jeg kan gjøre det på å implementere sistebossen i grottekravleren min.

Crash Bandicoot N’Sane Trilogy

Etter å ha spilt dette i godt selskap over nesten ett år (av og på), klarte vi endelig å fullføre det etter noen hardøkter denne måneden. N’Sane Trilogy er en nyversjon av tre klassiske Crash Bandicoot-spill, der spillmekanismene og nivåene er så godt som identiske med originalspillene, men der grafikken har fått seg et skikkelig herlig ansiktsløft. Dette spillet legger lista for hvordan denne typen nyversjoner bør være, og har vært en frustrerende fryd fra ende til annen.

Absolutt anbefalt, med andre ord, skjønt jeg vet ikke hvor ivrig jeg hadde vært om jeg hadde spilt det alene. Det er nemlig veldig greit å kunne overlate kontrolleren til noen andre når ting har gått skeis for ørtende gang på samme brett, og man der og da har mest lyst til å skru spillet av og kaste eska (heldigvis er sinnet som regel kortvarig, og det hjelper med noe godt i glasset – skjønt sistnevnte har nok kanskje vært en medvirkende årsak til at enkelte nivåer har tatt så himla lang tid å fullføre).

N’Sane Trilogy er ute på PS4 nå, og kommer straks til flere andre formater.

SuperHot

Her er et spill fra den enorme backloggen min, som jeg naturligvis ikke aner hvorfor jeg aldri har fått satt meg ned med tidligere (jeg testet riktignok prototypen i sin tid). SuperHot er et skikkelig intenst førstepersons actionspill med den vrien at tiden (nesten) ikke beveger seg med mindre du gjør det. Hvert brett er en kort og heftig situasjon som omtrent krever perfeksjon for å løses – noe som vanligvis involverer store mengder prøving og feiling. Men når alt endelig faller på plass, så er det herlig tilfredsstillende. Nok en varm anbefaling her, altså, selv om spillet godt kunne vært litt større (og «historien» tar litt mer plass enn den burde).

TheC64 Mini

Ok, dette er ikke ett spill, og jeg har skrevet om denne boksen tidligere, men jeg føler det er på sin plass å nevne den siden jeg har brukt mye mer tid på den enn forventet. Gode venner, en god øl eller tre, og noen sportsspill fra Epyx på skjermen … da er livet herlig.

Nikolai

Denne måneden har vært tynn på spilling, og mesteparten av spillingen har vært sentrert rundt gamle travere som Stellaris og Civilization VI. Men jeg har lekt litt med et Kickstarter-spill som jeg fikk tilgang til alfaen til i fjor, men som jeg ikke har prøvd på noen måneder:

The Universim

The Universim er en gudesimulator der du starter med to «mennesker» i steinalderen, og sakte bygger du opp en sivilisasjon som kan ta til stjernene på sikt. Du utforsker teknologier, bygger nye gårder, fangsthytter, steinbrudd, kirkegårder … listen blir lang, og snart fylles planeten opp! En artig detalj er at du ikke kan lagre spillet før du har bygd et bibliotek og satt en figur til å bemanne denne bygningen.

Min første gjennomspilling – om man kan kalle en halv steinalder før spillet blir for ustabilt en gjennomspilling – førte til en sykdomsepidemi jeg aldri kom ut av. Folk døde og folk råtnet, noe som gjorde at flere folk døde og råtnet. Og siden spillet er i en tidlig utviklingsfase så kan grafikken for å vise hvor disse dødningene ligger spredt forbedres, for å si det sånn. Men moro var det.

Min andre gjennomspilling var på en nyere versjon, hvor jeg klarte å unngå at for mange døde før jeg fikk bygget en skikkelig kirkegård, og gikk mye bedre. Det var deilig å se suksess etter elendigheten noen dager i forveien! Men det er det med tidlige utgaver av spill; de er gjerne dårlig optimaliserte og full av bugs. Plutselig var spillet blitt en lysbildefremvisning, og jeg visste at jeg nok ikke kom mye lenger…

Kristian

Jeg har også lidd av spilltørke denne måneden. Fram til siste uken av april, hadde jeg ikke spilt noe som helst. Så dukket det et nytt og interessant spill opp på Steam.

Frostpunk

Frostpunk er en slags bybyggesimulator kombinert med overlevelseselementer. Gjør du feil, går det galt. Gjør du mye feil, er spillet over. Spillet er satt i en alternativ historie der asken fra en supervulkan har omsvøpt Jorden, og blokkert sol og varme slik at temperaturene har falt drastisk. Med en gruppe overlevende skal man etablere en base, og etterhvert forsøke å utforske områdene rundt, for å finne ressurser og andre overlevende.

Selve kjernen i spillet er kulden, og hvordan den påvirker alt og alle. Det blir gradvis kaldere, selv om temperaturene kan variere litt fra dag til dag. Men jo kaldere det er, jo mer varme trengs.

Kulden kan føre til frostskader, og i verste fall død. Man bygger byen rundt en gigantisk kullgenerator som stråler ut varme til omgivelsene. Naturlig nok vil de varmeste områdene være nærmest generatoren, så det gjelder å plassere bygninger som har dårligst isolasjon så nært som mulig.

Videre kan man etablere nye lover som skal gjelde – for eksempel om man vil tillate barnearbeid, eller om barna heller skal få lov til å være barn, og leke i en barnehage. Man må også forske på ulike teknologier, blant annet for å forbedre varmen og rekkevidde fra generatoren, bedre isolasjon bygningene, eller mer effektive tjenester.

Frostpunk har forsåvidt vært underholdende, og det har vært greit å lære av de feilene jeg har gjort. Jeg fikk «game over» noen ganger helt i starten, samt at jeg gradvis oppdaget nye ting som gjorde at jeg startet på nytt, med nye strategier. Samtidig føler jeg kanskje at det litt for ofte har vært behov for å bruke «fast forward»-funksjonen for å spole fram tiden mens jeg venter på ressurser og ekspedisjoner, eller for å komme meg gjennom natten (der ingenting skjer).

Jeg møtte også en slags vegg cirka 5-6 timer ut i spillet, der jeg faktisk var usikker på om hele greia var over. Det skjedde lite nytt, og jeg følte at jeg bare sanket ressurser mens alt egentlig gikk på skinner. Det viste seg heldigvis at det skjedde mer, men jeg har dog ikke fått spilt videre etter dette.

Spillet koster i skrivende stund 207 kroner på Steam.

Dark Souls III

Etter at jeg reinstallerte Windows en gang for lenge siden, uten å tenke på at lagringsfilene mine lå lokalt (jeg trodde de lå i skyen, som seg hør og bør), mistet jeg all framgang. Jeg hadde rundet spillet og var godt i gang med å spille på neste nivå, men fikk aldri spilt ekspansjonene.

Jeg har stadig prøvd å komme tilbake til Dark Souls III, men vanskelighetsgraden har vært alt for bratt – selv om jeg husker mange triks. Nå har jeg endelig klart å spille noen runder, selv om jeg merker at jeg trenger en lengre opplæringsperiode for å klare de vanskelige bossene. Noen timer har det blitt, og forhåpentligvis får jeg spilt mer slik at jeg endelig får prøvd de to utvidelsene. «Dessverre» for meg er de lagt opp slik at man i alle fall bør være over nivå 70 før man starter på den første, og det kan ta sin tid.

Det var oss – hva med deg?