Inntrykk: Unavowed

Wadjet Eye Games er tilbake, med det som godt kan vise seg å være årets beste eventyrspill.

Med Blackwell-serien skapte det vesle utviklerstudioet Wadjet Eye Games noen av favorittspillene mine innenfor eventyrsjangeren, og det var fascinerende å oppleve hvordan studioet vokste som spillutvikler mellom hver utgivelse i serien. Men ingenting varer evig, og for fire år siden ble det satt et endelig punktum for de overnaturlige eventyrene til Rosangela Blackwell og Joey Mallone.

Herlig pikselgrafikk.
Herlig pikselgrafikk.

I de fire årene har Wadjet Eye Games jobbet med Unavowed, et helt nytt pek-og-klikk-eventyr satt til samme univers. Nå er det endelig ferdig, og det var definitivt verd ventetiden.

Hemmelig organisasjon

Unavowed følger en hemmelig organisasjon som i flere tusen år har jobbet for å beskytte verden mot overnaturlige trusler. Situasjonen har vært veldig rolig i moderne tid, men nå har mystiske saker og ting begynt å skje i New York. Og siden Ghostbusters ikke finnes i virkeligheten, er det opp til The Unavowed å ordne opp.

Du spiller organisasjonens nyeste rekrutt, en person som akkurat har gjennomgått en eksorsisme for å bli kvitt den onde ånden som har tatt bolig i kroppen din. Allerede her får du stifte bekjentskap med et av de unike aspektene av Unavowed; under eksorsismen får du velge om figuren din skal være mann eller kvinne, og hvilket av tre yrker han eller hun skal ha. Du kan også velge et eget navn.

Fiskene i akvariet sliter.
Fiskene i akvariet sliter.

De tre yrkene du kan velge mellom er politioffiser, skuespiller og bartender, og hvert av disse innebærer en egen forhistorie. Valget leder deg dessuten inn i en av tre ulike spillbare prologer, som viser hvordan du ble besatt i utgangspunktet.

Men valget betyr mye mer enn som så, det vil faktisk være med å forme hele spillopplevelsen din. En politioffiser har ofte andre interaksjonsmuligheter med folk enn en bartender, for eksempel, og politierfaringen kan gjøre at du plukker opp ledetråder som andre figurer ville gått glipp av. I tillegg vil du risikere å treffe folk fra prologene igjen senere, og hvorvidt de kjenner deg fra før eller ikke vil påvirke hvordan de forholder seg til deg da, med unike samtalemuligheter og så videre.

Jeg har ikke følelsen av at forhistoriene påvirker spillet dramatisk, men de er med å påvirke mange små og store situasjoner. Handlingen tilpasser seg valgene du tar i starten på en såpass god måte at det som skjer alltid føles skreddersydd for «din» figur (jeg har fullført spillet som politioffiser, spilt et godt stykke som bartender og testet introduksjonen som skuespiller).

Det spøker! Men med dette teamet kan du ikke gjøre noe med spøkelset (hint, hint).
Det spøker! Men med dette teamet kan du ikke gjøre noe med spøkelset (hint, hint).

De andre agentene

Hvem du velger å ta med deg ut i felten spiller også en viktig rolle. I starten har New York-avdelingen av The Unavowed to andre agenter, nemlig Mandala og Beckett. Mandala er halvt menneske og halvt djinn, og i tillegg til overmenneskelig styrke har hun den hendige egenskapen at hun når som helst kan oppdage om noen lyver eller ikke (samtidig som hun ikke selv kan snakke usant). Beckett er på sin side en magiker, med ild som spesialfelt. Tidlig i spillet vil du kunne rekruttere to andre agenter, så du totalt får fire potensielle kompanjonger med hver sine unike egenskaper.

Spillet er strukturert som en serie oppdrag, der hvert av disse i praksis er en frittstående sekvens som passer inn i handlingen, men samtidig har sine egne bifigurer, gåter og historier. Foran hvert oppdrag velger du to av de tilgjengelige agentene, og med et par unntak vil dette valget være endelig. Hvem du har med deg, og hvilke egenskaper de har, vil dermed påvirke hvilke muligheter du får til å løse de ulike situasjonene – og forskjellene kan faktisk være ganske store. Noen gåter byttes helt ut, mens andre må løses på forskjellig vis.

Mystisk!
Mystisk!

Det er nok en gang ikke slik at opplevelsen blir radikalt annerledes – du må oppnå de samme tingene uansett hvem du har med deg – men den formes av valgene du tar på en kul måte. I tillegg ender mange av de individuelle sekvensene i spillet opp med et eller annet dilemma, som du må velge hvordan du vil løse. Jeg skal ikke «spoile» noe, men beslutningene du tar vil få konsekvenser senere.

Alle disse valgene og potensielle løsningene gjør at Unavowed føles dynamisk og spillersentrert på en helt annen måte enn eventyrspill flest. Ikke bare resulterer dette i økt gjenspillingsverdi, men det gjør det også interessant å diskutere spillet med andre, ettersom sjansene er svært små for at de har opplevd de samme tingene og tatt de samme valgene som deg. Samtidig er det aldri noen tvil om hva slags spill dette er – et fullblods eventyrspill i klassisk stil.

Det er åpenbart at Wadjet Eye ønsker å utvikle sjangeren videre, uten samtidig å ta bort noe av det som gjør den spesiell i utgangspunktet. Det har de i mine øyne lykkes godt med.

New York har tydeligvis et grafittiproblem.
New York har tydeligvis et grafittiproblem.

Solide gåter

Som i eventyrspill flest, må du regne med å bruke en stund på å gruble deg forbi ulike gåter. De er ikke direkte avanserte – dette er ikke nødvendigvis spillet for deg som elsker å manipulere mystiske maskinerier eller løse intrikate, logiske nøtter – men de er samtidig såpass utfordrende at du ikke bare glir gjennom spillet uten å måtte jobbe litt for fremgangen. Stort sett kommer løsningene etter litt arbeid og eksperimentering, og for min egen del var det sjeldent at jeg satt fast veldig lenge på samme sted.

I tillegg er gåtene godt integrert i selve handlingen, slik at det du gjør alltid gir mening. Dermed føles de aldri som hindringer lagt inn for å trekke ut spilletiden. Det liker jeg. At mange situasjoner har flere løsninger, avhengig av hvem du har med deg, er også en bonus.

Noen ganger blir det riktignok litt mye frem og tilbake, spesielt i de tilfellene der man har mange forskjellige folk å snakke med, og man stadig må «ta runden» for å finne ut om det har kommet noen nye samtaleemner basert på det man har gjort. Men jevnt over fungerer altså gåtene godt, og er trivelige å jobbe med.

Jeg elsker musikken i dette nabolaget.
Jeg elsker musikken i dette nabolaget.

Melankolsk stemning

Det er noe eget med stemningen i Wadjet Eyes eventyr. Hvis du har spilt Blackwell-serien før, vil du umiddelbart kjenne den igjen – Unavowed føles nøyaktig som forventet på den fronten. Og hvis du ikke har kjennskap til spillene deres fra før, vil Unavowed sannsynligvis gi mersmak. Vær oppmerksom på at dette ikke er et spill som er redd for å ta oss med til dystre steder eller skildre tragiske skjebner. Men det gjør det alltid med en solid dose varm humor og medmenneskelighet, som gjør at uansett hvor mørkt det blir, er det aldri særlig langt til lyset.

Apropos medmenneskelighet, spillet er selvsagt fullt av folk (og andre intelligente vesener) å treffe, og selv om ikke alle er like interessante, har de alltid en viss dybde. Spesielt gjelder dette de andre medlemmene av gruppen din, som har forseggjorte personligheter og forhistorier som gradvis kommer klarere og klarere frem. De vil også ha ulike reaksjoner på valgene du tar underveis, og det er alltid litt gøy å høre om tankene deres matcher dine egne. Dialogene er dessuten velskrevne, og stort sett gjør skuespillerne en god jobb med å bringe de ulike karakterene til live.

Blackwell-veteraner vil utvilsomt nikke gjenkjennende til et par av figurene vi får møte, men spillet gjør aldri noe stort poeng av disse gjensynene, og ingen av hovedpersonene i Unawoved har noen relasjoner med dem fra før. Så selv om du ikke har spilt Blackwell-spillene, vil du ikke føle at du går glipp av noe. Generelt står dette spillet helt fint på egne bein, og det er definitivt ikke nødvendig å ha spilt noen av Wadjet Eyes tidligere utgivelser for å få fullt utbytte av opplevelsen. Den blir bare litt mer «kjent» om du har Blackwell-erfaring fra før.

En av de tre forskjellige forhistoriene.
En av de tre forskjellige forhistoriene.

Selve handlingen skal jeg ikke si så mye om, den får du oppdage selv. Men jeg opplevde mysteriet som engasjerende fra start til mål, og jeg fikk meg til og med en overraskelse eller to underveis.

Dobbel oppløsning

Jeg simpelthen elsker grafikken i dette spillet. Bakgrunnene, som har blitt tegnet av Ben Chandler, er utrolig detaljrike og flotte, og bugner over av stemning. Dessuten er mange av dem fulle av animerte detaljer, og regnet som konstant laver ned over byen sikrer at selv de mest rolige utendørsområdene alltid preges av bevegelse. Jeg er også imponert over hvor mye arbeid som er lagt i selv steder du kun ser ett minutt eller to i løpet av spillet – her har man ikke tatt en eneste snarvei, og alt er skikkelig forseggjort.

Tidligere Wadjet Eye-spill har stort sett brukt klassisk VGA-oppløsning for bakgrunnsgrafikken. Unavowed har i praksis doblet oppløsningen, fra 320×200 til 640×400, og selv om jeg hadde skikkelig sans for grafikken i de gamle spillene, merkes de ekstra pikslene på skjermen faktisk ganske godt. Spillskaper Dave Gilbert har flere ganger sagt at han gjerne går over til tredimensjonal grafikk om han får budsjett til det – vel, det ville nesten vært litt synd, for i mine øyne er det få spill i 2018 som ser penere ut enn Unavowed.

Det regner nesten alltid.
Det regner nesten alltid.

Det er ikke dermed sagt at spillet ikke har et visst forbedringspotensiale. Figurene ser generelt litt stive og statiske ut, og det føles ikke alltid som de passer inn i skjermbildet rundt dem. Spesielt når spillet forsøker seg på litt actionfylte sekvenser, noe jeg tipper den aldrende AGS-motoren dessuten egner seg dårlig til. Men det er slikt man kanskje legger merke til den første timen, og så er det glemt.

Det er forresten ikke bare grafikken som er glimrende i dette spillet. Jeg har allerede nevnt skuespillerprestasjonene, men musikken og lydeffektene må også trekkes frem. Thomas Regin har skapt nok et mesterlig lydspor, som setter stemningen og får deg i riktig humør. Jeg er spesielt begeistret for bakgrunnsmelodien for Chinatown-distriktet, som jeg glatt kunne hatt på repeat i flere timer i strekk.

Konklusjon

Slipper du inn?
Slipper du inn?

Med Unavowed har Wadjet Eye Games laget nok en moderne eventyrspillklassiker. Dette er et solid, stort og ikke minst spennende spill, fullt av kule bifigurer og fascinerende historier. På den ene siden føles det akkurat som forventet fra Wadjet Eye Games, og på den andre siden er det et friskt pust i en sjanger som ofte preges litt for mye av gamle rutiner. Friheten du får til å velge din egen vei gjennom spillet er imponerende, og sikrer både en mer personlig spillopplevelse og økt gjenspillingsverdi.

Enten du er en tilhenger av Blackwell-spillene fra før, eller bare liker gode eventyrspill, er Unavowed et spill du bør skaffe deg.

Unavowed er i salg på Steam, GOG og Wadjet Eye Games’ egen nettbutikk, og koster kun 100 kroner (90 kroner med lanseringsrabatt). Denne teksten er basert på en gratis anmelderkopi, som jeg har hatt tilgang på i noen uker. Bildene i artikkelen kommer fra utgiveren.

Relaterte innlegg

2 kommentarer om “Inntrykk: Unavowed

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.