Steam-lotteriet: Battle Group 2

Denne uken fikk jeg meg en skikkelig positiv overraskelse via Steam Game Picker.

Jeg har en absurd mengde spill på Steam, og majoriteten av disse har jeg faktisk aldri spilt. Nå har jeg imidlertid tatt grep for å i alle fall få spilt noen av de uspilte titlene i biblioteket mitt. I denne serien får jeg et nettsted som heter Random Steam Game Picker til å velge et tilfeldig Steam-spill fra profilen min. Så skal jeg spille det i én time (såfremt jeg får det til å fungere), og når timen er omme skal jeg bedømme spillet utfra ett enkelt spørsmål: Kommer jeg til å fortsette å spille dette spillet?

Battle Group 2

Battle Group 2. Alle bildene fra selve spillet er fra Steam-siden, da spillet er såpass hektisk at jeg aldri rakk å ta skjermbilder selv.

Denne gangen trakk Steam Game Picker ut et spill jeg faktisk ikke drar kjensel på i det hele tatt. Det heter Battle Group 2, og er visst noe jeg har aktivert den 19. september 2014. Samme dag aktiverte jeg Lexica, Meridian: New World, Bridge Constructor Medieval og, eh, Deadly Premonition: The Director’s Cut. Jeg mistenker at sistnevnte ble kjøpt separat, mens de andre stammer fra en samling.

Det som er litt merkelig her, er at dette er det tredje spillet Steam Game Picker har trukket ut fra en periode på én måned, høsten 2014. Jeg håper jo hele tiden at den skal finne noe fra i år eller fjor, men den har tydeligvis hengt seg opp.

Uansett, det første jeg legger merke til med Battle Group 2 er noe så sært som at utgiveren faktisk har tatt seg bryet med å oppdatere spillets «boksbilde» på Steam, slik at det tar seg fint ut i den nye spillsamling-visningen (som jeg elsker, forøvrig). Det lover jo faktisk litt godt.

Med så mye (og så mye gammelt) som jeg har i biblioteket mitt, er det faktisk ikke ofte jeg får en hel rad med fulle boksbilder.
Med så mye (og så mye gammelt) som jeg har i biblioteket mitt, er det faktisk ikke ofte jeg får en hel rad med fulle boksbilder.

Battle Group 2 viser seg å være et enkelt, men temmelig vanedannende lite spill. Inspirasjonskilden er kald krig-klassikeren Missile Command, og konseptet er som følger: Du styrer våpensystemene til et slagskip sett ovenfra, som navigerer seg gjennom en serie sideskrollende havmiljøer fulle av fiender. Disse fiendene forflytter seg vanligvis i skriptede angrepsmønstre, og greia er at du må sikte litt foran dem når du skal prøve å treffe dem, da det tar tid for missilene dine å ankomme målet.

Grafikken er variert nok.
Grafikken er variert nok.

Skipet ditt har en viss mengde helsepoeng, og målet er naturlig nok å komme seg gjennom hvert brett uten at fiendene har fått senket det.

Men det er litt dybde her, ettersom du også har ulike spesialangrep og forsvarsegenskaper som kan brukes, og et eskorteskip som også er utstyrt med spesialegenskaper. Underveis i kampanjen kan begge skipene oppgraderes, og du kan også kjøpe nye skip med nye egenskaper.

Dessuten må du tenke raskt når du spiller – du har begrenset med ildkraft, og må prioritere målene riktig for å få tatt knekken på det som til enhver tid er de største truslene (samtidig som du prøver å maksimere poengsummen for å få mer penger til å oppgradere mellom oppdragene).

Jau. Jeg kan ikke akkurat si at jeg ble revet med av historien.
Jau. Jeg kan ikke akkurat si at jeg ble revet med av historien.

Steam Game Picker traff blink denne gangen

Spillet er faktisk veldig moro. Det byr på en fiffig kombinasjon av Missile Command og sideskrollende action, og er overraskende solid satt sammen. Jeg liker hvordan det både krever raske reflekser og smarte valg – det hjelper ikke å være rask på avtrekkeren når du har brukt opp ammunisjonen.

Oppgraderingsaspektet byr dessuten på en viss dybde, og en ekstra motivasjonsfaktor underveis. Det leder riktignok også til litt «grinding», da du etter hvert får tilgang på oppdrag som er såpass vanskelige at de krever oppgraderinger du ikke nødvendigvis har fått tilgang på, og dermed må gå tilbake til tidligere oppdrag og spille dem igjen om man trenger penger. Men så langt har det bare vært moro ettersom jeg uansett har hatt forbedringspotensiale i disse oppdragene.

Handlingen og historiefortellingen er superteit, men også litt sjarmerende (ogselvsagt ikke viktig for opplevelsen i det hele tatt).

Kommer jeg til å spille videre? Ja, definitivt. Dette er solide saker, og det virker samtidig som jeg har kommet såpass langt allerede at det å fullføre spillet neppe kommer til å legge beslag på mer tid enn jeg har lyst til å vie det. Tommel opp så langt – et riktig så hyggelig bekjentskap som jeg er glad for å ha fått prøvd!

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.