Et kronglete grensesnitt hindrer ikke dette romspillet i å underholde, ifølge Erik André fra cd SPILL.
En av tingene som kan gjøre det utfordrende å spille gamle spill er at tankene våre om hvordan et godt og brukervennlig grensesnitt skal fungere har endret seg dramatisk i de siste 30 årene. Spesielt gjelder dette spill i mer avanserte sjangere, som strategispill og rollespill, der det er om å gjøre å gi spilleren mange valgmuligheter.
Romstrategispillet Supremacy: Your Will be Done (lansert som Overlord i USA) er et eksempel på dette. Spillet gir deg i oppgave å bygge opp et interplanetarisk imperium, og byr på rikelig med funksjonalitet og overraskende lekker og detaljrik presentasjon. Men grensesnittet involverer massevis av separate skjermer fulle av knapper og ikoner, og ikke alt er like lett å forholde seg til.
Supremacy debuterte på Amiga og Atari ST i 1990, og kom året etter til MS-DOS og Commodore 64. En NES-utgave kom også. Podcasten cd SPILL har tatt for seg DOS-versjonen, og Erik André mener at selv om grensesnittet har sine svakheter evner spillet fortsatt å underholde den dag i dag. Hør hvorfor her:
Jeg vet at dette er litt blasfemi i cd SPILL-land, men jeg kan ikke lage en artikkel om Supremacy uten å samtidig legge inn Jeroen Tels briljante tittelmelodi fra Commodore 64-versjonen:
Forresten: Har du lyst til å lære mer om romstrategispillenes historie? Les vårt store tilbakeblikk på det viktige åttitallsspillet Reach for the Stars. Og hvis du har en fetish for kronglete grensesnitt – sjekk Rules of Engagement!
Både toppbildet og skjermbildet i artikkelen er lånt fra Mobygames.