Spillsamling er temaet for ukens Spællbreak-episode.
Spællbreak er «sidepodcasten» til Håkon og Adrian i Spæll, og denne uken har de en episode som jeg tipper er relevant for noen av dere. De snakker nemlig om det å samle på spill. De har fått med Ivar Lobben, og alle tre er (på ett eller annet nivå) spillsamlere.
Hvorfor samle spill?
I podcasten snakker de blant annet om hva som driver dem, hva de samler på og hvilke spill de er spesielt stolte av å eie.
De kommer også inn på åpenbare (og kanskje litt vanskelige) spørsmål som hvorfor mange spillsamlere – inkludert dem selv – har større spillsamlinger pakket ned i esker, i stedet for å faktisk spille dem eller selge det man ikke bruker.
Hva med dere? Mitt inntrykk er vel at mange Spillhistorie-lesere foretrekker fysiske kopier av spill, enten de er gamle eller nye, men er dere «ordentlige» spillsamlere? Hvorfor samler dere i så fall på spill?
For min del er jeg veldig glad i spill med skikkelige manualer, og heldigvis er det ikke like stor rift om gamle strategispill for Amiga eller PC som for Nintendo-spill.
Samtidig kjenner jeg meg igjen i at man ender opp med masse spill man ikke spiller. Jeg var fast bestemt på at jeg skulle spille alt jeg kjøpte da jeg var mer aktiv på samlerfronten, men det gikk ikke helt slik.
Her er episoden:
Jeg samlet før og har fremdeles flere esker med titler jeg ikke ønsker å kvitte meg med. Mye nostalgi. Pga tid etc så kjøper jeg bare det jeg faktisk spiller nå for tiden…