Jommen skal vi ikke enda en tur på dynga. Dette spillet er det nemlig ikke mye bra å si om.
Jeg holder som vanlig på med et prosjekt av den tullete typen. Denne gangen skal jeg spille – og skrive om – alle flipperspillene som noensinne ble lansert på Amiga i plattformens kommersielle levetid. Kanskje nyere spill også, men jeg tror ikke det finnes og eventuelle åpen kildekode-porteringer og slikt kommer jeg ikke til å ta med. Sorry, Space Cadet.
Litt av poenget med serien er å belyse sjangerens utvikling, men jeg håper også at den kan være med å gi et innblikk i hvordan både Amiga-plattformen og spillindustrien selv utviklet seg, fra et litt annet perspektiv enn det vi er vant med.
Den første artikkelen i serien tok for seg Pinball Wizard fra tyske Kingsoft. Jeg har også skrevet om det smått absurde 3D-spillet First Person Pinball, den miserable konversjonen av Sega-spillet Time Scanner, samt Power Pinball. Nå er vi i 1990. Forrige spill var det litt rare Pinball Magic.
Quiksilver Pinball
Hvis du er en skikkelig flipperspillnerd, vet du kanskje at det faktisk finnes en flippermaskin som heter Quicksilver. Den kom ut i 1980, og ble laget av Stern. Quiksilver Pinball Simulator (uten c-en i navnet) har riktignok ikke noe med den maskinen å gjøre, og antakeligvis skyldes navnelikheten bare tilfeldigheter. Jeg biter meg ellers merke i at tittelbildet har et scannet foto av ekte flipperspill, skjønt det er heller ikke Quicksilver. Etter litt detektivarbeid fant jeg ut at det er … vent, du kan jo prøve selv. Det er jo noen greie hint i bildet.
Ved første øyekast ser Quiksilver Pinball ut som det skal ha null problem med å danke ut Pinball Wizard som Amiga-ens til nå beste flipperspill. Det har spillbrett som tar to hele skjermer, ikke bare en halv skjerm slik majoriteten har brukt til nå, og det har faktisk en hel haug av forskjellige brett med ulike temaer. Grafikken er fargerik, og flere av brettene har også bevegelige elementer og andre kule mekanismer. Riktignok veldig lite av det som preget virkelighetens mest populære flipperspill på samme tid, men det er jo et gjennomgangstema så langt i denne serien.
Men hvis du har lest noen av disse artiklene før, gjetter du sikkert hva jeg har tenkt å klage på nå. Fysikken. For den er … tragisk.
Tragisk magnetisme
Det finnes noen ekte flipperspill som opererer med magneter under spillbrettet. Når disse aktiveres kan kula – som jo også er magnetisk – finne på å gjøre ganske spenstige ting som nesten får deg til å tro på magi. Det kan være dritkult. Men noen ganger er magnetenes poeng ingenting annet enn å trolle deg, og justere kulas bane på måter du ikke forventer.
Å spille Quiksilver Pinball er litt som å spille et flipperspll med tilfeldige magneter under hele spillbrettet. Ikke bare er det så godt som umulig å forutse hva kula kommer til å gjøre, men den kan fint finne på å forandre retning uten at den er nær noe som helst. Det er så teit, og så frustrerende.
De store brettene fungerer heller ikke helt ideelt. Det er nemlig ingen skrolling her, i stedet flipper skjermbildet automatisk med en gang kula bytter skjerm. Det er en ting som kan fungere i spill som Time Scanner, der du i praksis har to spillbrett oppå hverandre og det er relativt sjeldent kula bytter skjermbilde (og da helst gjør det nedover). Men her er det ett brett, og dermed veksler skjermbildet hele tiden. Ofte med under ett sekunds mellomrom, siden kula treffer ett eller annet rett etter vekslingen som sender den i motsatt retning igjen. Upraktisk.
Skjønt det betyr jo fortsatt veldig lite, siden fysikken er så dårlig at spillet knapt fungerer uansett.
Mon tro hva som skjedde…
Det som er litt synd med Quiksilver Pinball er at det åpenbart er lagt en del arbeid i det. I løpet av utviklingen tipper jeg skaperne var optimistiske. Vel hadde de problemer med fysikken, men det kom sikkert til å ordne seg, og de lure (om ikke direkte spennende) mekanismene og animerte detaljene de hadde lagt inn ville komme til sin rett. Men så måtte spillet ut døra, og dett var dett.
Karakter? Urgh. Det får en toer fordi det har flere forskjellige (og distinkte!) brett og tross alt har en presentasjon som er et par hakk mer teknisk imponerende enn tidligere spill, men egentlig fortjener det en ener. Det er kanskje det minst gøye flipperspillet så langt i denne serien, og det sier jo noe. Jeg mener, jeg visste at Pinball Dreams var i en helt annen liga enn tidligere Amiga-flippere, men at det sto så dårlig til hadde jeg ingen mistanke om.
Quiksilver Pinball kom fra et amerikansk selskap som het Actionworks. Det eneste andre spillet de noensinne lanserte het Sextimates, og er noe så spennende som et spørrespill om sex. Helt blottet for erotikk eller hint av nakenhet, og omtrent like sterilt som en sykehuskorridor. Det har spørsmål som «on the average, how many pelvic thrusts does a man deliver during intercourse?» (kan jeg lese på et skjermbilde fra Mobygames – som forøvrig ikke har Quiksilver Pinball i databasen sin engang).
Utenom det vet jeg ingenting om dem. En av mange spillutgivere som kom og gikk uten å sette spor etter seg.
Her kan du se hele denne artikkelserien (listen vil automagisk utvides når vi publiserer nye saker):
(svaret på miniquizen vil jeg gjerne ha i kommentarfeltet!)