Førsteinntrykk: Tiny Combat Arena

Denne flysimulatoren er laget i samme stil som sjangerens klassikere fra åtti- og nittitallet.

Den første flysimulatoren for hjemmedatamaskiner dukket opp allerede i 1979, for Apple II og TRS-80. Flight Simulator, som spillet het, var det første i serien som senere skulle bli overtatt av Microsoft og fortsatt lever i dag. Det var selvsagt veldig begrenset. Men den klarte å skape en slags illusjon av å fly, og banet vei for det som etter hvert skulle bli en svært populær sjanger. Den teknologiske utviklingen gikk raskt, og det tok ikke lang tid før simulatorspillene ble overraskende avanserte. Selskaper som MicroProse ga ut en rekke flysimulatorer, den ene mer imponerende enn den andre, og spillerne elsket dem.

Cockpiten i Tiny Combat Arena.
Cockpiten i Tiny Combat Arena.

Havnet i mange favorittlister

Det som kjennetegner de populære klassikerne fra åtti- og nittitallet er at de føles autentiske, men samtidig vet at de først og fremst er underholdningsprodukter myntet på helt vanlige spillere. Hvis du eide en Commodore 64, Amiga eller MS-DOS-utstyrt PC, og gikk til butikken for å kjøpe et nytt spill, ville du finne disse simulatorene i hyllene side om side med arkadespill, eventyrspill, plattformspill og actionspill. Og sjansene var store for at du en eller annen gang også kom til å kjøpe en, fordi hvorfor ikke? Spill var spill, og hvis du tilhørte samme demografi som meg syntes du nok generelt at fly – og kanskje spesielt kampfly – var kule saker. Du hadde jo tross alt sett Top Gun, gjerne flere ganger.

Dermed vil du enkelt finne navn som F-15 Strike Eagle, F117A Stealth Fighter 2, B-17 Flying Fortress og Falcon i listene over vanlige spilleres favorittspill fra åtti- og nittitallet, sammen med andre simulatorer som Gunship 2000, Silent Service og Pacific Islands. Men mot slutten av nittitallet virket det som flysimulatorene i større og større grad forsvant fra massemarkedet, og plutselig var de en nisjesjanger for de spesielt interesserte, gjerne med utviklere og spillere som i mange tilfeller så ut til å aktivt ønske at «vanlige» spillere skulle snu i døra.

Fiktiv luftkamp.
Fiktiv luftkamp.

For all del: Jeg er glad for at de dønn seriøse flysimulatorene eksisterer, og slutter aldri å la meg imponere over dem. Men med unntak av Microsofts nyeste simulator de er laget for folk som allerede er en del av menigheten, og ønsker tilsynelatende ikke å utvide den.

Nå skal jeg selvsagt være forsiktig med å påstå at det er målet for Tiny Combat Arena. Med sin «lavpoly»-grafikk er det nok mer et kjærlighetsbrev til sjangerens storhetstid tidlig på nittitallet enn et helhjertet forsøk på å tiltrekke seg horder av potensielle nye simulatorspillere. Og sånn sett fungerer det. Jeg har riktignok brukt rikelig av timer på både Microsoft Flight Simulator X og deres nyeste simulator, men jeg må helt tilbake til nittitallet for å finne et kampflyspill som har hatt den samme umiddelbare appellen som Tiny Combat Arena.

Dagens versjon er begrenset

Du kan ikke fly dette flyet per nå, men det kommer sikkert.
Du kan ikke fly dette flyet per nå, men det kommer sikkert.

Før jeg fortsetter, må jeg påpeke én ting: Per nå, er navnet Tiny Combat Arena svært dekkende for hva du får om du kjøper spillet. Det er lansert i «early access», og den versjonen som er tilgjengelig er nesten mer som en demo å regne. Vi får ett kart, ett spillbart fly (samt noen ikke-spillbare) og en prøvesmak av spillets dynamiske krigssystem der du får rollen som luftstøtte og må prøve å hjelpe styrkene på bakken i å nå målene sine (å ta over alle fiendens baser). Så jeg tror ikke du skal regne med så mye mer enn et par timer med underholdning her, skjønt slikt varierer jo fra person til person. Det vi får er imidlertid veldig gøy, og lover godt for fremtiden.

Det spillbare flyet er en Harrier AV80B. Det er et litt merkelig fly, sånn med tanke på å skulle være førstevalget for et spill, siden det generelt ikke spiller hovedrollen på slagmarken. Harrier er et fly som primært ble brukt av marinen, og ment for å angripe mål på bakken når luftrommet er relativt trygt. Det er med andre ord ikke noe beist i en luftkamp, men er selvsagt ikke helt forsvarsløst heller.

Det som gjør Harrier-flyet ekstra interessant er at det har VTOL-egenskaper; det kan lette og lande vertikalt, og til en viss grad flys i svevemodus som et helikopter. Dette er også støttet av spillet, og selv om mange sannsynligvis bare vil fly det som et ordinært om enn litt tungrodd jagerfly er det mulig å fordype seg i flyets særegenheter om man vil. Og det kan jo godt være spillet vil introdusere hangarskip og slikt, der du trenger svevemodus – per nå lar landingsstripen i spillet deg lar deg ta av på helt normal måte, selv om det er med hjertet i halsen at du ser asfalten foran deg bli kortere og kortere før du får oppnådd den nødvendige hastigheten for å kunne lette.

Du får skyte ned noen av disse.
Du får skyte ned noen av disse.

Når du først er i lufta, vil du ha både vennligsinnede og fiendtlige styrker å forholde deg til. I vanlige «raske oppdrag» kan du skreddersy mye selv – du får spesifikke mål, men kan velge hvor du skal starte, om fienden skal ha antiluftskyts og egne fly, hva slags bakkestyrker de ellers skal ha og hvordan dine allierte styrker skal være. Det er for ordens skyld ikke noe sivilt nærvær i spillet.

Arenamodus

I arenamodus møtes to sider med datastyrte fly og styrker. Motstanderen har tre baser, mens din side har to, og basene begynner umiddelbart å sende ut bakkestyrker mot hverandre. Din rolle er altså primært å støtte dine styrker, og overlate fiendens fly til dine allierte jagerfly, men det kan selvsagt være du må forsvare deg. Om et lags styrker klarer å overta en base skifter den hender, og begynner å sende ut nye styrker. Baser kan også angripes direkte for å ødelegge deres kapasitet til å sende ut styrker.

Kul kameravinkel, men det lureste er nok å velge å se handlingen fra cockpiten.
Kul kameravinkel, men det lureste er nok å velge å se handlingen fra cockpiten.

Jeg håper den endelige versjonen av arenamodus blir en god del mer avansert enn den vi får her, for det er ikke snakk om at bakkestyrkene bruker noen form for strategi eller kombinerte angrep, og det finnes ingen forsyningslinjer, antiluftskytsinstallasjoner eller andre ting som gjør at du får ta spesielt interessante valg. Din innsats betyr selvsagt en god del for situasjonen på bakken, men akkurat hva og hvor du angriper er ikke så viktig så lenge du gjør noe.

Det som gjør at jeg likevel spiller, etter å allerede ha vunnet noen runder, er at det rett og slett er veldig moro å fly. Selve flyfølelsen er ganske autentisk (jeg skal ikke si noe om realismen), og jeg opplever det som akkurat passe vanskelig. Det krever øvelse å bli god på å angripe bakkemål, og luftkamp er også utfordrende (i alle fall når du har gått tom for missiler). Spillet fungerer veldig godt med håndkontroller, men støtter selvsagt også dedikerte stikker, og kan spilles med mus og tastatur.

Presentasjonen fortjener selvsagt også noen ord. Den minimalistiske lavpoly-grafikken er et estetisk valg, som både vekker nostalgifølelsen og tar seg ganske godt ut. I tillegg oppleves grafikken veldig ren og lett å tyde, noe som er en fordel. Jeg skal selvsagt ikke si at jeg ikke hadde satt pris på den typen nærmest fotorealistisk grafikk som vi ser i DCS World, for eksempel, men jeg savnet det heller ikke. Grafikken er pen og den fungerer, enkelt og greit.

Innebygd oppslagsverk.
Innebygd oppslagsverk.

I tillegg er lydeffektene faktisk helt glimrende, med buldrende flymotorer og drønn. Du kan velge i hvor stor grad du vil at cockpiten skal dempe lydene fra verden rundt, og det er selvsagt mulig å bruke eksterne kameravinkler for å få det fulle lydbildet – skjønt du bør hive deg tilbake i cockpiten med en gang det skjer noe.

Konklusjon

Tiny Combat Arena er en fin mellomting mellom de tunge flysimulatorene og de actionpregede arkadeflyspillene. Hvis du har hatt det moro med Microsoft Flight Simulator, og kunne tenke deg et kampflyspill som ikke krever like mye utdanning som det å fly et ekte kampfly gjør, tror jeg absolutt dette er et spill du bør ta en titt på. Det samme gjelder de som har gode minner fra klassiske kampflysimulatorer, men som samtidig har falt av sjangeren i årenes løp.

Den tilgjengelige tidligversjonen av Tiny Combat Arena er ganske innholdsfattig, og slik det er nå tror jeg ikke spillet byr på så voldsomt mange timene med underholdning. Men det grunnleggende spillet er skikkelig artig, og med mer innhold og en litt mer intrikat arenamodus tror jeg at dette kan bli en ordentlig godbit av et spill. Jeg gleder meg til å følge med på den videre utviklingen.

Tiny Combat Arena er ventet å være i «early access» i tolv til atten måneder. Vi har fått tilgang på et testeksemplar av spillet via utgiver MicroProse. Her er en trailer:

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: