Snurr tog fra Japan! Bli med på tur til en av de mer ukjente spillseriene som aldri fikk fotfeste på vår kant av verden – selv ikke med Maxis i ryggen.
Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien.
- Navn: A-Train (originaltitte: Take the A-Train III)
- Utvikler: Artdink Corporation
- Utgiver: Artdink Corporation (Maxis i vesten)
- Første utgivelsesår: 1990 (1992 i vesten)
- Originale plattformer: PC-98, Sharp X68000 (Maxis-versjonen: DOS, Amiga, Mac)
A-Train ser ved første øyekast ut som en hvilken som helst transportsimulator fra midten nittitallet, men der den vestlige verden ble dominert av spill som Sim City, Railroad Tycoon og Transport Tycoon, var dette den dominerende spillserien på det japanske markedet. Spillet heter egentlig A-Train III, og spillserien har i dag klart å kravle seg opp til hele 19 (!) spilltitler – der de fleste etter hvert er gitt ut på det internasjonale markedet.
Slik var det imidlertid ikke på starten av nittitallet, men takket være Maxis ble spillserien endelig tilgjengelig for oss her til lands i 1992. Det gikk imidlertid ikke helt som Maxis hadde håp om, og Wikipedia nevner spillet som den første kommersielle nedturen for Maxis.
Ikke som de vestlige spillene
Det at spillet kommer fra et spillmarked som ikke hadde veldig mye til felles med det europeiske og amerikanske på denne tiden gjør det derimot mer interessant. Det som på overflaten ser ut som et togselskapssimulator slik vi kjenner fra Railroad Tycoon, viser seg å være en underlig krysning mellom nevnte Tycoon-spill og Sim City.
Her er det både en by som skal bygges og passasjerer som skal transporteres, men i motsetning til andre, mer kjente spill i samme sjanger, er ressursutvalget her kraftig begrenset. Det er kun to ressurstyper som skal transporteres i spillet – passasjerer og byggematerialer. For at byen du bygger togbanen din i skal utvikle seg til å bli en metropol, må den ha byggematerialer i nærheten av der bygningene skal settes opp. Uten byggematerialer blir det ingen nybygging av hus, veier, butikker, stadioner eller andre elementer som øker transportbehovet i byen.
Det betyr at det første du stort sett ønsker å få gjort i spillet er å få etablert en transportstrekning med et par stasjoner (for eksempel en liten rundbane), og så kjøpe et par tomter rundt stasjonene til å lagre byggematerialer på. Det blir hele tiden kjørt byggematerialer inn til byen din utenbys fra, men du er selv ansvarlig for å få flyttet disse videre innad i ditt eget område.
Etter hvert som du får fylt opp byggematerialer rundt stasjonene dine kan lokale innbyggere benytte dem til å sette opp nye hus, veier og infrastruktur, samtidig som du selv kan kjøpe større byggeprosjekt som stadioner, kjøpesentre, skisentre, etc.
Denne underlige kombinasjonen av å ha ansvaret for både byutvikling og transportutvikling i samme by var uvant på denne tiden, og det at spillet brukergrensesnittmessig kommer fra en helt annen kultur skremte nok dessverre veldig mange av spillerne bort fra serien da den ble lansert i vår del av verden. Det ligger imidlertid en hyggelig spillopplevelse gjemt under her, og dette er fortsatt et av mine aller beste spillminner fra tretti år tilbake.
Dersom du finner fram et par skjermbilder fra Maxis sitt neste spill, Sim City 2000, og setter de opp mot A-Train er det vanskelig å si at de ikke har hentet tungt med inspirasjon herfra. Spillet kom ut i 1990 i Japan (tre år før Sim City 2000 ble utgitt), og ettersom Maxis var villige til å investere i å få lagd en vestlig utgivelse av A-Train har de garantert kjent til spillserien lenge.
Bildene er hentet fra Mobygames.