Fra Zelda til Starfield – her er spillene som preget Nikolais spillår.
Alle år preges av Civilization og Paradox sine storstrategititler for min del. Andre spill skal jobbe hardt for oppmerksomheten, men likevel er det noen spill som har pirret interessen for min del. Jeg skal fokusere på spill utgitt i 2023, men det vil bli noen sideskjær, der jeg oppdaget et spill først i år. Artig nok ble summen av spill jeg skal skrive om ti. Et rundt og fint tall.
The Legend of Zelda: Tears of the Kingdom
Jeg føler nesten at jeg jukser her, men bare nesten. For jeg har knapt spilt spillet. Selv, vel og merke. Kona mi oppdaget gaming for alvor med forgjengeren Breath of the Wild, og har logget nær 1000 (!) timer i det spillet. Derfor ble Tears of the Kingdom hennes spill først og fremst. Jeg har dog hatt æren av å følge henne på hennes ferd i dette fantastiske eventyret, i timesvis i sofaen ved siden av henne mens hun har klart ting med enkelhet som jeg er sikker på at jeg hadde slitt kraftig med. Jeg tror hun så langt har klokket nært opp mot 200 timer (uten å ta Ganon, dette skal nytes!), og jeg har sittet og heiet på henne og fulgt med fra sidelinjen – pluss spilt litt her og der – i hvert fall en tredel til halvparten av de timene. Dette er et spill som perfeksjonerer den nye Zelda-formelen vi fikk i Breath of the Wild, og jeg kan vanskelig se for meg at vi går tilbake. Tears of the Kingdom er alt Breath of the Wild var, men mer, bedre og akk så nydelig!
Star Wars Jedi: Survivor
Fra side-spiller til hovedspiller! Star Wars Jedi: Fallen Order var mitt spill, slik Breath of the Wild var konas, og slik hun fulgte meg minutt for minutt i Fallen Order, slik fulgte hun meg hele veien i Survivor. Det kan ikke overdrives hvor givende det er å spille et singleplayer-spill sammen med den man elsker, når begge er så glad i spill og hverandres glede som vi er. OK, nok sirup. Joachim får allergi. Survivor gjør, slik Tears of the Kingdom, alt bedre og større enn forgjengeren. Spillet hadde visstnok mange tekniske problemer, men jeg må ærlig innrømme jeg så lite til dem. Kanskje det var verre på PC? På Series X var det i hvert fall en glede å spille gjennom! En god historie, bedre plattforming (dog skal det sies at visse områder på en viss planet var krise vanskelige opp mot pixel perfect for å få til! De som vet, de vet.), og – ikke minst – lyssverd! Jedier! Sith! Kos fra ende til annen.
Starfield
Jeg vet at dette spillet har fått mye kritikk. Joda, det har noen tekniske problemer. Men de var betydelig færre og lenge imellom enn jeg har vært vant med fra Bethesda, så jeg ser ikke det som et stort problem. Joda, enkelte folk mener spillet er for tomt for innhold. Men de folkene har ikke spilt det Starfield jeg har spilt. Første to-tre timene gikk tregt, mye tregere enn for eksempel Skyrim. Men det åpner seg virkelig så fort du kommer forbi introen, og det er så innmari mye innhold om du bare leter litt rundt. Store quests, små quest. Alt fra å hente kaffe eller redde et tre (og kanskje en hel koloni i samme slengen), til å redde hele menneskeheten fra monstre tydelig preget av Alien-filmene. Det finnes så mye, spennende innhold her, og da har vi ikke engang snakket om hovedhistorien, som jeg likte veldig godt, selv om den gikk litt vel fort mot slutten. Og folkens, aldri har jeg vært borti en så interessant NG+. Jeg pleier ikke bry meg med NG+, men her er det virkelig noe man bør oppleve!
Cocoon
Det verste jeg kan si om dette spillet er at det har kamper. Det vil si, det er nesten ikke en eneste kamp, men de få kampene som er, er også den svakeste delen av spillet. Her er gåteløsning i fokus, stemningen på topp og alt er formidlet på enkleste og mest givende vis. En perle som jeg nok aldri hadde oppdaget uten GamePass, så jeg må bare igjen bøye meg i støvet for Microsoft sin fantastiske tjeneste, som jeg ikke kan forstå hvordan går rundt…!
Super Mario Bros. Wonder
Jeg digger Mario. Elsker Mario. Jeg har vel knapt noensinne klart å runde et Mario-spill, men du verden, hvor mye moro jeg har hatt med Mario siden jeg spilte Super Mario Bros. 3 for første gang en gang rundt 1990. Ja, jeg er gammel. Men ikke så gammel som Joachim da. Skulle tatt seg ut.
Super Mario Bros. Wonder er 2D Mario slik 2D Mario ikke har vært siden Super Mario World. En del år med andre ord. New Super Mario Bros. var moro det, men føltes aldri friske og nyvinnende. Super Mario Bros. Wonder er det. Frisk og nyvinnende. Elefant-Mario er vidunderlig. Wonder-blomstene enda mer. At vi møter et nytt kongerike er helt greit, men kun staffasje. Men jeg må, som Mario-elsker som ikke er særlig god, si at jeg er utrolig takknemlig for Yoshi, som ikke kan dø utenom å fall utfor et stup! Et spill jeg tror jeg vil vende tilbake til igjen mange ganger.
To the Moon
To the Moon er ikke et nytt spill. Det er et spill jeg først kjøpte i år, etter å ha hørt lovprising fra LevelUp Norges Karl-Martin Hogsnes. Karl, altså. Han kan det å anbefale et spill som rører hjertestrengene. Et enkelt pikselert eventyrspill av ypperste merke, som fikk meg tårevåt og preget på bare de litt over 4 timene spillet varte. Om du skal ha ett spill i år som gir deg the feels, gå for To the Moon. Det kan ikke sies enklere enn det. Jeg gleder meg til å spille oppfølgerne, som også ligger klart i Steam-biblioteket!
Cities: Skylines 2
Årets store bybyggerspill, som dessverre er stygt preget av ytelsesproblemer, er likevel et spill jeg kan anbefale for alle som likte SimCity-spillene og forgjengeren Cities: Skylines. Spillet må spilles på lavere grafikk en du tror, for det krever mer enn det burde. Men det har så mange quality of life-forbedringer i forhold til forgjengeren, at det likevel er en sikker vinner for bybygge-fans. Og det ligger på Gamepass!
Hoa
Enda et eldre spill, fra 2021 om jeg forstår det rett. Men det kom gratis til meg via Xbox Live og viste seg å være et utrolig flott og stemningsfullt spill som ble mitt store sommerspill 2023. Du er en liten tass som vandrer gjennom en liten verden og samhandler med insekter og andre små kryp for å komme tilbake til der det begynte. Musikken er nydelig, grafikken nydeligere og gåteløsningsplattformingen helt magisk. Anbefales på det sterkeste!
Vampire Survivors
I starten av året installerte jeg Vampire Survivors. Jeg angret ikke. Det er virkelig noe eget å leke seg med denne auto-battleren, hvor det er overraskende lite vampyrer, og se hvor lenge du kan overleve. For jeg kan garantere deg at du dør. Mange ganger. Ofte. Stadig vekk, og gjerne i løpet av noen veldig få minutter. Men som med ethvert godt spill av denne typen, så er døden bare en unnskylding for å oppgradere med det du har samlet av ressurser og prøve igjen. En perle.
Beyond Good & Evil HD
Dette spillet spilte jeg sammen med venner i Cross-Over Gaming (en podcast jeg lytter til) sin discord. Der har vi laget et Retrospellaug der vi spiller gjennom gamle klassikere over noen uker og snakker om erfaringen hver uke. Jeg koste meg veldig med spillet i flere timer, på tross av at dette spillet er clunky. Men jeg valgte å legge det på hylla da en bug gjorde at jeg mistet flere timer med progresjon. Siste saven min ble plutselig bare borte, og den eneste som var igjen var den som var før første boss. Men likevel, timene jeg fikk i dette spillet smakte fugl og jeg håper at oppfølgeren kommer en dag. Fat chance. Men jeg håper.
Det var mine favoritter. Hva med deg? Hvilke spill preget 2023 for din del, og hva blir «årets spill»?