Vi har testet strømmetjenesten Antstream Arcade

Her får du tilgang på over 1300 retrospill. Men hvor godt fungerer det?

Det er cirka fire år siden sist gang jeg tok en grundig titt på Antstream Arcade, en strømmetjeneste som jeg da beskrev som Netflix for retrospill. Nå har jeg fått en ny sjanse til å sjekke tjenesten, og det viser seg at mye av det jeg skrev sist fortsatt gjelder – på godt og vondt.

Antstream Arcade.
Antstream Arcade.

Over tusen spill, lett tilgjengelig

Før vi går i detalj kan det være på plass med en generell introduksjon. Antstream er altså en abonnementstjeneste som lar deg spille retro- og indiespill via strømming. Den er tilgjengelig på Xbox og PC, mobile plattformer og i nettleseren din.

Antstream har et rikt spillbibliotek med klassiske og ikke fullt så klassiske spill for en hel bråte med plattformer, i tillegg til rikelig med arkadespill. Vi får blant annet spill for Atari 2600, Commodore 64, ZX Spectrum, Amiga, NES, SNES, Sega Mega Drive og PlayStation 1, og mer ukjente plattformer som Amstrad, Atari 8-bit, MSX og Atari 7800 er også inkludert. Det har til og med dukket opp noen DOS-spill siden sist.

Så skal det samtidig sies at Atari er det eneste av de større konsollselskapene Antstream har et samarbeid med, så spill for plattformene til Nintendo, PlayStation og Sega er alle tredjepartsutgivelser, typisk fra litt mindre utgivere. Faktisk refereres PlayStation konsekvent til som «32-Bit» i Antstream, sannsynligvis for å unngå hissige brev fra Sonys advokater.

Amiga-spill på tjenesten.
Amiga-spill på tjenesten.

Dette betyr ikke at det ikke er mange genuine klassikere på tjenesten. Vi får for eksempel mange av eventyrspillene fra LucasArts’ gullalder, en haug av klassikere fra arkadespillprodusenter som Taito (Bubble Bobble!), Namco (Pac Man, Dig Dug!), Data East, Atari, SNK og Tecmo, samt Amiga-spill som Pinball Fantasies og Commodore 64-spill som Impossible Mission. Du kan se en full liste over spillene på tjenesten her. To nye dukker opp hver uke, og denne uken fikk vi arkadeklassikeren Centipede i sin utgave for Atari 8-bit og den banebrytende ZX Spectrum-klassikeren Lords of Midnight.

Antstream har forøvrig begynt å legge inn nyere indie-spill og «homebrew»-spill for gamle plattformer, noe som er litt kult.

Rotete bibliotek

Totalt loves over 1300 spill, men dette er litt misvisende. En av grunnene er at flere av spillene er delt opp – i Pinball Dreams regnes for eksempel hvert av de individuelle brettene som ett enkelt spill. Dette er sannsynligvis for at spillere skal slippe å knote seg gjennom menyer og slikt, et valg jeg skjønner selv om det også betyr at man går glipp av spillets herlige introduksjons- og menymusikk.

Dette spillet er ... ganske merkelig. Men gøy!
Dette spillet er … ganske merkelig. Men gøy!

En annen grunn er at flere spill er tilgjengelige på flere formater, og at hver versjon telles som ett enkelt spill. Det er også delvis forståelig, da det ofte var store individuelle forskjeller på ulike versjoner av klassiske spill takket være plattformer med vidt forskjellige spesifikasjoner. I utgangspunktet er det også veldig kult at man kan teste spill på ulike plattformer, og spille de versjonene man selv husker. Men det betyr altså at enkeltspill telles flere ganger.

Det er uansett massevis av spill her, og Antstream er som nevnt åpne om hva som er inkludert. Men med så mange spill skulle jeg ønske tjenesten hadde bedre måter å navigere biblioteket på. Her var Antstream for dårlig sist jeg prøvde tjenesten, og den er det fortsatt. I stedet for et velorganisert system må du bruke søkemotoren for å finne ulike kategorier, og spillene presenteres som små boksbilder der selve navnene ofte er vanskelig å tyde. At enkelte spill som nevnt er delt opp eller har flere individuelle versjoner gjør det heller ikke lettere å navigere biblioteket.

I tillegg er det vanskelig å få et inntrykk av hva som faktisk er verd å spille og ikke. Mange av spillene i Antstreams sortiment er egentlig … ikke spesielt gode. Det er faktisk mye ræl her, når sant skal sies – spill som i beste fall fikk midt-på-treet-karakterer for 40 år siden og i alle fall ikke er noe mer interessante nå. I tillegg er det mange spill med veldig klar nisjeappell, slik som teksteventyr for ZX Spectrum.

Jeg er veldig glad for at disse spillene er her, og at ikke det er hensyn til hva som favner bredest som styrer spillutvalget. Jeg vet også at selv de dårligste spillene har sine tilhengere, folk som elsket dem i barndommen og har lyst til å gjenoppleve dem, og det er glimrende at de får sjansen. Men tjenesten burde hatt brukeranmeldelser og -rangeringer, og kanskje også lenke til for eksempel Mobyscore. For det å skulle utforske biblioteket til plattformer man ikke er så godt kjent med blir raskt frustrerende, der man snubler seg gjennom en serie ukjente navn og halvparten i beste fall blir avsluttet etter et par minutter. Dette gjør det i tillegg veldig lett å misse de gode spillene, hvis førsteinntrykkene ikke er topp.

Det er mange slåssespill på tjenesten.
Det er mange slåssespill på tjenesten.

Mer enn bare spill

I tillegg til selve spillene er det cirka 600 «utfordringer» tilknyttet de ulike titlene – det kan for eksempel være noe så enkelt som å se hvor mange poeng du får på ett liv i et av spillene, eller at du settes inn i mer spesifikke situasjoner med mer spesifikke mål. Dette liker jeg godt, da det ikke bare gjør det mer fristende å utforske ukjente spill i biblioteket men også gir mer verdi til de spillene man allerede er kjent med.

Utfordringer kan også danne grunnlaget for turneringer, og Antstream har en slags økonomi der du kan vinne «gems» som så kan brukes på å få nye sjanser eller bli med på turneringer og slikt. Både ordinære utfordringer og turneringer er en fin måte å konkurrere med andre spillere på – nettbasert flerspiller støttes nemlig ikke, skjønt sofaflerspiller er mulig i de spillene der dette er aktuelt.

Teknisk sett fungerer Antstream stort sett greit. Jeg syntes klienten er litt småtreg av og til, men selve spillingen er det sjeldent store problemer med. Selv kjappe og hektiske spill fungerer ganske godt, og selv om strømmingen nødvendigvis introduserer en viss treghet som ikke er der på ekte maskinvare kan jeg ikke si at jeg merket det i særlig grad. Kvaliteten på skjermbildet er også stort sett grei – du merker at det er litt kompresjon her, og når mye skjer samtidig kan kvaliteten forringes ytterligere, men det skaper sjeldent trøbbel.

Et populært spill.
Et populært spill.

Så tror jeg nok fortsatt at neste runde med Pinball Fantasies blir lokal på min egen maskin, med mitt eget emulatoroppsett.

Det jo også lov å stille spørsmål ved ressursbruken her, all den tid båndbredde tross alt krever energi. For Antstream representerer en helt absurd ineffektiv måte å spille disse spillene på, når sant skal sies. Et spill som Pong bruker nesten 1 MB i sekundet i Windows-klienten, og her snakker vi altså om et spill som maks fyller noen få kilobytes stort i utgangspunktet. Spill med mer action på skjermen kommer fint opp i godt over 3 MB i sekundet, så det å starte dem og så avslutte dem nærmest umiddelbart vil i 99% av tiden bruke mer båndbredde enn det å laste ned hele spillet én gang ville krevd.

Konklusjon

Antstream Arcade er fortsatt en interessant tjeneste, og jeg har hatt det mye moro mens jeg testet den. Det er kult å ha tilgang på så mange retrospill uten å måtte laste ned eller kjøpe individuelle titler, og terskelen for å teste spill man aldri har vært innom før er veldig lav. Det liker jeg. Jeg liker også de mange utfordringene som er inkludert, og som i beste fall kan endre opplevelsen av enkelte spill totalt.

Bedre på arkademaskin, men den opplevelsen er forbeholdt de få i disse dager.
Bedre på arkademaskin, men den opplevelsen er forbeholdt de få i disse dager.

Selve strømmingen fungerer også godt – altså, det fungerer bedre å spille disse spillene lokalt, hvis du har ekte maskinvare eller et fornuftig emulatoroppsett, og sånn sett er det vanskelig å se for seg at seriøse retrospillere lar seg friste. Men holder man forventningene litt i sjakk, er Antstream-opplevelsen helt grei.

Det som ikke fungerer spesielt godt er innpakningen. Det er fortsatt like frustrerende som det var for fire år siden å navigere seg rundt i tjenestens bibliotek – bare det å identifisere hva de ulike spillene heter kan være trøblete i PC-klienten, der artistiske logoer krympes ned i frimerkestørrelse. At det ikke er noen indikasjoner på kvalitet er også et problem på en tjeneste som tross alt inkluderer ganske mye av relativt tvilsom karakter.

Antstream er fortsatt litt vanskelig å helhjertet anbefale. Hele grensesnittet trenger en ordentlig overhaling, og spillbiblioteket trenger sårt enda flere større samarbeidspartnere som kunne tatt med seg noen større spill til tjenesten. Så konklusjonen blir den samme som sist: Antstream har potensial, men er ikke helt der enda.

Besøk det offisielle Antstream-nettstedet for mer informasjon.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.