Strategispillene har tatt ledelsen, men kan de fortsette den imponerende starten i denne ukas DOS-NM?
I denne serien med artikler vil Spillhistories DOS-avdeling forsøke å kåre tidenes beste DOS-spill, med deres hjelp.
Reglene er enkle: 128 lag satt opp i dueller. Deres stemmer avgjør hvilke spill som går videre til neste runde i cupen, helt til vi sitter igjen med én vinner til slutt. Når alle lag har spilt første runde, er det en hemmelig rangering gjort på bakrommet av DOS-avdelingen som avgjør hvem som havner i duell i neste runde.
For å hjelpe dere med å velge, så vil undertegnede forsøke å spille en time av hvert spill (hvis jeg gidder) og skrive ned noen kjappe inntrykk som gjør at dere kan ta ufeilbarlige beslutninger i denne prestisjetunge cupen. Dessuten har vi forhåpentligvis noen gullkorn liggende og slenge et sted på Spillhistorie som jeg kan dra fram, så får dere i alle fall noe ordentlig å lese.
Du kan vinne tidenes beste spill!
For å få sjansen til å vinne et valgfritt spill som er med i NM i DOS-spill på enten GOG eller Steam må du stemme i minst en av rundene og være medlem av vår eminente Discord-kanal. Jo flere dueller du stemmer på, jo større sjanse for å vinne!
- Les mer om forhistorien til NM i DOS-spill her
- Se alle artiklene i serien her.
- Sjekk også ut hva som skjedde da vi arrangerte NM i Amiga-spill
Resultater fra forrige runde
Takk til alle som stemte i forrige uke av NM. Spillene som gikk videre er presentert i alfabetisk rekkefølge, mens resten av spillene er plassert på de plassene stemmene tilsier. Hvis det var uavgjort, så er det min diktatorstemme som har avgjort.
DOOM
Full Throttle
Theme Hospital
X-COM: Terror from the Deep
5. Death Rally
6. The Beast Within: A Gabriel Knight Mystery
7. Tyrian
8. Alone In The Dark
9. Caesar 2
10. Ignition
11. Magic Carpet
12. Albion
13. Virtual Snooker
14. The Lost Files of Sherlock Holmes
15. Comanche 3
16. Sim Farm
Introduksjon
Som om de innledende rundene ikke var brutale nok, så blir det enda mer brutalt nå. 16. delsfinalene består av fire kamper med seksten spill i hver kamp. Dere kan stemme på opptil fire spill hver, og kun fire lag går videre fra hver runde. Her er det så mange storspill at jeg er glad det ikke er jeg som skal avgjøre dette.
For å hjelpe dere har en brokete forsamling av Spillhistories eminente skribenter pluss en småivrig fan hjulpet meg med å skrive om flere av spillene dere kan stemme på. I tillegg kan dere jo gå tilbake og lese hva jeg skrev om spillene i innledende runde.
De spillene som ikke fikk noen egen tekst får likevel æren av å bli tildelt Kims stjerner, basert på en skala som betyr som følger:
★★★ – Fortjener klassikerstempelet. Alle som liker spillhistorie og retrospill må prøve dette.
★★☆ – Hvis du liker sjangeren burde du prøve dette.
★☆☆ – Kun for nostalgikere og spesielt interesserte.
Her er spillene dere kan stemme på.
1. Day Of The Tentacle
Året er 1993 og Amiga er over sin middagshøyde. Revolution gir ut Beneath A Steel Sky på Amiga, mens de gamle Amiga-traverne i LucasArts leser hva som foregår og velger å droppe Amiga på sitt helt freshe Day Of The Tentacle (DOTT). Og med fresht mener jeg fresht. Humoren er intakt, men formen har endret seg. Streken har endret seg.
LucasArts har endret seg. DOTT er et nesten knirkefritt samarbeidsprosjekt med Dave Grossman og Tim Schafer i spissen. Resultatet er et gjennomtenkt og gjennomført eventyrspill som skal holde sjangeren gående litt til. Og spiller spinner et konsept rundt tidsreise som fortsatt er helt unikt.
Selv er jeg ikke en ihuga DOTT-fan, men det umulig å komme bort fra at DOTT er blant tidenes mest solide eventyrspill.
– Martin Gjesdal –
2. Sid Meier’s Colonization
Helt siden jeg oppdaget Sid Meier’s navn på toppen av Railroad Tycoon-esken i min lokale spillbutikk i Strøket i Sarpsborg på starten av 90-tallet har jeg trofast fulgt ham uansett hvor han har beveget seg. Dette er intet unntak, og etter å ha ramlet langt ned i Civilization-gryta var dette en selvsagt anskaffelse da det endelig ble mulighet for å selv besette den nye verdenen på andre siden av verdenshavet.
Spillformen bør være kjent for de fleste som tråkket sine dager i Civilization, med både utforskning, kamper og bybygging. Dette er i praksis mer av det som gjorde forgjengeren til et godt spill, utvidet med mer dybde og flere muligheter for ivrige spillere.
Spillet fikk seg også en nyutgivelse på Civilization IV-motoren i 2008.
– Mats Lindh –
3. Tomb Raider
Jeg husker jeg ble blåst av banen av dette spillet da det kom ut. Konseptet med å styre en karakter i tredjeperson var det ingen som virkelig hadde fått til før (jeg ser på deg, Hunter på Amiga). I tillegg til å være (for min del) litt preget av jump-scares (bjørn og T-rex), ble spillet også veldig kjent for å introdusere Lara Croft i mange gutters formative år.
I ettertid er det lett å si at grafikken ikke har tålt tidens tann og at kontrollerne er for clunky. Men ettertiden må også forstå den historiske viktigheten av spill som gjorde ting først og fikk det sånn noenlunde til. Som Tomb Raider.
– Martin Gjesdal –
4. Stunts
Det har vel alltid vært bilspill så lenge det har vært spill. Men det har ikke vært like vanlig at en også kan kjøre i looper. Det kunne man selvsagt i Stunts, selv om det krevde en del øvelse å få det til. Jeg krasjet vel oftere enn jeg kom til mål. Spesielt vanskelige var hindrene som plutselig plasserte betongelementer midt i veien.
Dette var en skikkelig klassiker i ungdommen og veldig kjekt å spille sammen foran PC-en. Den enkle baneeditoren økte spillverdien dramatisk. Det var magisk å bygge et kart i et enkelt diagram for så å gå inn i verdenen som en selv hadde laget.
Det er vel ingen tvil om at dagens Trackmania-serie har tatt omtrent alt de har fra denne klassikeren.
– Jon Håvard Gundersen –
5. Scorched Earth
Uten Scorched Earth ville det kanskje aldri blitt noe Worms. Spillene som går ut på å skyte ting på din kompis og le rått når du får en bra treff. Der Worms har marker med eksploderende sau, har Scorched Earth tanks som skyter på hverandre ved å prøve å beregne vinkler mot gravitasjon og vind.
Men det begge disse spill mangler, er to gorillaer som kaster bananer på hverandre. Gorillas var et DOS spill som hadde nettopp dette. Tar jeg ikke mye feil, så hadde også Gorillas skikkelig PC-speaker lyd også. Hvorfor er ikke Gorillas med i DOS-NM? Er dette kanskje den første ordentlige skandalen i DOS-NM? Ja, mener Retrogamingpappa.
Jeg husker forresten at jeg gruset Marius en milliard ganger i Scorched Earth. Gode minner…
– Retrogamingpappa –
Scorched Earth, en klassiker mange ikke kjenner til? Jeg vet i hvert fall ikke om mange som har spilt denne perlen av et spill. Selv oppdaget jeg det relativt sent, overhodet ikke på grunn av at familien min ikke hadde råd til PC før i 1997 og at før det hadde jeg kun brukt NES og en GameBoy å leke med hjemme, mens PC og nyere konsoller var forbeholdt venner. Nei, jeg er ikke bitter. Ikke bitter sier jeg. Hvorfor ser du så rart på meg?
Anywhoooo… Sånn ca 1998 «fant» jeg dette spillet på… en side som ga fattigperer som meg opplæring i datidens retrospilling. Ja, slik var det. En kompis hadde tipset meg om det, men merkelig nok var det ikke å få tak i noen butikk…
Det ble en hel haug med timer i dette spillet faktisk, både alene og med venner. En sikker vinner selv syv år etter lansering. En større sjeldenhet enn i våre dager, om noen jyplinger skulle nevne GTA5. Bare så det er sagt. Jeg må med skam melde at jeg ikke var god i å treffe rett, men jeg hadde sykt mye moro. Og det er jo hva som teller. Sant?
– Frithjof Nikolai Wilborn –
6. Master of Magic
Alltid første spillet som reinstalleres når det er på tide med ny maskin.
Tenk Civ 1, men istedenfor å bare velge mellom Romerne eller Grekerne får du 11 «startpoeng» som kan fordeles på ferdighet i ulike typer magi og andre egenskaper. Etter det velger du rase, og om du valgte Myrran som egenskap starter du på spillets andre dimensjon og får mer eksotiske raser å velge mellom.
Hvem har vel ikke prøvd den overbrukte ren life wizard med halflings (eventuelt som warlord)? Eller ren death magi for å få tidlig wraiths summon? Eller heller fokusere på heltene dine som en artificer med litt spredt magi for å kunne selv lage optimalt utstyr? Skal se de fleste taktiske kampene fort blir lettere med en flight amulet. Det meste funker om man velger high-men for paladins da!
Og hvis man vil teste noe nytt så er det Caster of Magic varianten for Windows med støtte for mods.
– Godsaker –
7. The Incredible Machine 2
Det er sånn som dette man skal lage spill. Det er enkelt å komme igang, det er morsomt å se på, og det handler om herlige logiske gåter. Her får man både underholdning og mestringsfølelse i lassevis.
Mitt beste minne fra dette spillet er nok fra da jeg brukte det for å lade opp til 3MX eksamen på videregående. Proppet av selvtillit var hjernen klar til å løse hvilken som helst oppgave som den fikk, og det fungerte, nesten.
Det fortsatt gøy å se en god Rube Goldberg-maskin på YouTube, men så fort tankene har streifet innom hvordan en Rune Rudberg-maskin ville sett ut, så ender de alltid tilbake i den nostalgiske tim2-verdenen, før videoen er slutt.
– Jon Håvard Gundersen –
8. The Need For Speed
Det oser seriøsitet av EAs første utgivelse i Need for Speed-serien, såpass at det er bilbladet Road & Track som offisielt presenterer denne nyskapningen. Her er det sportsbiler med detaljerte spesifikasjoner som skal testkjøres (.. ikke helt ulikt et annet spill som var, vel, .. basert på test .. kjøring), og det er milevis til fremtidens festdager og kjempeoverskudd i neonlysbutikken.
Jeg vet det er upopulært å snakke om konsoller og sånt i DOS-NM, men det må nevnes at spillet faktisk startet på konsollen som ingen i Norge egentlig hørte om: 3DO. Men det er nok DOS-utgaven som virkelig lanserte spillet for folk flest, på en tid da den fremste konkurrenten i mitt eget spillbiblioteket var Fatal Racing (fra Gremlin!).
Need for Speed er imidlertid realisme godt som noe fra denne tidsalderen, der de fleste andre spill meldte seg inn i den lokale arkadeklubben i stedet.
Bonusinformasjon som har brent seg fast: dersom du prøver å snu bilen og kjøre tilbake mot start endrer ikke kameravinkelen seg – bare bilen. Utviklerene gjorde nemlig ting enklere ved at kameraet kun er plassert i den forventede fartsretningen. Sånn slipper man å lage baksider og andre lumske tredimensjonale ting, og man kan heller tegne ting med høyere oppløsning for å få det til å se mer realistisk ut.
– Mats Lindh –
9. Star Wars: Dark Forces
På nittitallet spilte jeg bare en demo av dette førstepersons skytespillet fra LucasArts, men siden dette er en sjanger jeg er svært glad i bestemte jeg meg for å ta en ordentlig runde med spillet for noen få år siden. Og det er jeg glad for at jeg gjorde, for selv om det var en god del knotete greier å styre med (som man heldigvis slipper i nyutgivelsen fra i fjor) leverte spillet en heftig porsjon moro. Jeg endte opp med å fullføre hele greia, faktisk!
Dette var et av de første forsøkene på å lage en virkelig historiedrevet førstepersonsskyter, der alle nivåene skal forestille ett eller annet relevant for handlingen i stedet for å bare være generiske militærbaser og slikt. Disse nivåene er også herlig varierte og intrikate (selv om jeg aldri vil se den kloakksekvensen igjen). Spillet skal også ha bonus for at det er et av de mest «autentiske» Star Wars-spillene jeg har spilt, Star Wars-stemningen er til å ta og føle på. Kort sagt: Et flott spill som jeg har null problem med å anbefale i 2025.
– Joachim Froholt –
10. Betrayal at Krondor
Jeg kom aldri gjennom dette spillet på nittitallet, men jeg husker hvor imponert jeg var over historiefortellingen og hvor utrolig velskrevet det var. Betrayal at Krondor er et spill jeg har planlagt å gå tilbake til helt siden jeg virkelig ble hektet på rollespill noen år senere, men det har aldri blitt noe. Hvis en nyversjon skulle dukke opp, er jeg på plass før du får sagt Raymond E. Feist.
Funfact: Spillmotoren ble egentlig laget for en flysimulator. Det er hva vi kaller solid fokus på resirkulering!
– Joachim Froholt –
11. Shadow Warrior
Tenk Duke Nukem 3D, bare mer. Mer alt, egentlig. Mer sprø action, mer politisk ukorrekt humor, mer gladvold, mer fantasifulle brett og mer interaktive elementer. Til og med kjøretøyer, fikk vi. Med Shadow Warrior ble nittitallets Build-motor presset til det ytterste, og hvis vi tenker på denne typen klassiske førstepersonsskytere som kombinerer 2D og 3D er jeg rimelig sikker på at Shadow Warrior representerer den absolutte toppen.
Shadow Warrior var vel også det siste spillet 3D Realms faktisk klarte å fullføre, og har kanskje også litt av skylden for at de havnet i hengemyra med Duke Nukem 3D og Prey. Siden spillet var så ambisiøst måtte de jo gjøre noe enda mer spektakulært etterpå, og det viste seg tydeligvis vanskelig.
Nå er det evigheter siden jeg spilte Shadow Warrior, så hvor godt det har tålt tidens tann tør jeg ikke si. Men det er gratis på Steam og GOG, så inngangsterskelen er ikke akkurat høy.
– Joachim Froholt –
12. Jazz Jackrabbit
Kims stjernerating: ★★☆
13. Realms of Arkania: Star Trail
Kims stjernerating: ★☆☆
14. Toonstruck
Kims stjernerating: ★★☆
15. NHL Hockey
Kims stjernerating: ★★★
16. Silent Hunter
Kims stjernerating: ★☆☆
Stem her:
Skjemaet er åpent til og med onsdag 28. mai.
GDPR:
Alle epostaddresser registrert for å stemme i NM vil bli slettet etter at konkurransen er over. De vil ikke brukes til annet enn å forhindre flere svar fra samme person, og brukes også for at du skal få en mulighet til å vinne et valgfritt spill som er med i NM . Hvis du vil at epost-addressen din skal slettes etter hver runde kan du kontakte oss på kontakt@spillhistorie.no, så vil vi gjøre det så raskt som mulig.
Skjermbilder er hentet fra Mobygames.