Inntrykk: Origament

Posten skal frem på magisk vis i dette søte origami-inspirerte indie-spillet.

For noen år siden var det veldig populært med spill der du spilte baller og kuler, og måtte rulle gjennom tidvis knotete miljøer, gjerne med pusling underveis. Og høye stup å falle utfor, selvsagt. Origament minner meg litt om disse spillene, skjønt det føles som det har et litt mer avslappet forhold til fysikkens lover enn klassiske titler som Ballance og Switchball.

Rull unna de røde greiene.
Rull unna de røde greiene.

Du er et brev

Kort sagt spiller du et brev til julenissen – jeg mistenker at Origament egentlig skulle blitt lansert for noen måneder siden, men rett og slett ikke ble ferdig. Brevet ser heller ikke ut til å komme frem til jul, men det er nå (jule?)magien inntreffer og det får liv. Din jobb blir dermed å, sammen med en søt origamikatt, guide det gjennom en serie dimensjoner slik at det havner i nissens hender og barnet som skrev det får ønsket sitt oppfylt.

Heldigvis har du fått litt ekstra krefter. Brevet kan nå ha fire forskjellige former – en ball som kan rulle, et papirfly som kan glidefly, en båt som kan bevege seg greit over vannet og ei shuriken-aktig vifte som kan spinne rundt i en kort periode. Sistnevnte gir deg typisk en liten hastighetsboost, og kan jage eller ødelegge visse ting.

Så er poenget å bruke riktig form til riktig tid, mens du utforsker de lineære miljøene på jakt etter veien videre og skjulte mynter. Underveis treffer du på mange hindringer, der den vanligste er røde buskvekster som av en eller annen grunn er skadelige for papir. Litt av nøkkelen til suksess ligger i å hurtig veksle mellom ulike former, for eksempel å gå fra fly til vifte akkurat når du holder på å dale ned i plantene og så hive deg umiddelbart rundt for å bli båt slik at du raskt kan følge strømmen i vannet under.

Hvert brett har mynter du kan plukke opp.
Hvert brett har mynter du kan plukke opp.

Det er også en god del mer unike utfordringer, slik som en sekvens der du befinner deg på ei vogn i ei berg-og-dalbaneaktig gruve, en Commandos-inspirert sekvens der du må snike deg gjennom en by og så videre. Ingen av disse sekvensene er særlig intrikate eller utfordrende i seg selv, men de opprettholder variasjonen.

Dessverre faller spillet likevel ofte tilbake på samme type utfordringer, og disse blir aldri mer interessante enn de var den første gangen du møtte dem. Noen sekvenser er faktisk så like hverandre at jeg begynte å lure på om spillet ved en feil hadde sendt meg tilbake til et tidligere sjekkpunkt.

Går ikke helt glatt

Origament er også litt småknotete å styre til tider. Som papirball ruller du himla dårlig, og det er alltid litt friksjon som ødelegger flyten. Spesielt når underlaget ikke er helt jevnt. Vifteformen er også lett å få surret i feil retning, og det er en viss nedkjølingsperiode fra du har byttet bort en form til du kan ta den igjen, som føles unødvendig og ødeleggende for flyten. Det er aldri så problematisk at Origament blir frustrerende, men det gjør den grunnleggende spillingen litt mindre gøy og litt mer slitsom enn den burde vært.

Perfekt sted for papirflyformen.
Perfekt sted for papirflyformen.

For all del, det er noe koselig og kanskje til og med litt avslappende over det hele. De individuelle brettene byr på relativt grei variasjon, og det er stadig noe småpent å se på. Papirkatten som dukker opp for å hjelpe deg underveis er søt, og flere ganger disket spillet opp med små detaljer som fikk meg til å smile. Men spillet prøver aldri å fortelle noen helhetlig historie, og det er ingen narrativ dybde i miljøene eller det som skjer. Du bare ruller gjennom en westernby her, en japansk hage der og så en særdeles «blockout»-aktig versjon av cyberspace, og til slutt havner du i postkassa og spillet er vunnet.

Alt i alt … jeg skal ikke si at jeg mislikte tiden min med Origament, men det gikk fra å føles spennende og lovende i starten til å bli noe jeg etter hvert bare ville bli ferdig med fordi jeg skulle skrive om det. «Heldigvis» er det ikke spesielt stort – jeg brukte litt i underkant av tre timer. Så jeg ble aldri fullstendig lei heller. Og hvis du bare har lyst på noe trivelig å styre med i noen timer kan det godt være du finner mer glede her enn det jeg gjorde.

Origament er ute på PC (Steam) nå. Vi har basert testingen på en anmelderkode. Her er traileren:

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.