Bli med vår skribent til Danmark for verdensmesterskap i Star Wars: Legion.
Podcasten Pappskaller intervjuet nylig en fra landslaget i Warhammer 40.000, men det finnes selvsagt andre spillsystemer som også har turneringer, og undertegnede meldte seg på for Star Wars: Legion.
Turneringen ble arrangert i regi av Worlds Teams Championship som tar for seg de aller største turneringene på verdensbasis, blant annet Warhammer 40.000, som Pappskaller snakket om i sist episode.
Det kom lag fra hele verden, helt fra USA og Canada og selvsagt vertslandet Danmark, som fikk lov å ha hele fem lag.
Norge stiller opp!
Undertegnede spiller Star Wars: Legion på ganske avslappet måte, men det norske Legion-miljøet hadde et utrop til deltakelse i verdensmesterskap for 2026, som skulle avholdes i København. Jeg svarte på kallet, til tross for at jeg ikke har en offisiell rangering engang.
Først var det spørsmål om vi klarte å stille med de nødvendige fire spillerne i det hele tatt, men interessen var voldsom stor, og det ble plutselig behov for å være førstemann til møllen, med et maks-tak på fire lag fra hvert land.
Jeg endte opp i team Vestland Bestland da jeg – til tross for å være sørlending – er bosatt i Rogaland. To andre medlemmer kommer fra Bergen men bor henholdsvis i Oslo og Ålborg, og sistemann er fra England, men bor lenger nord i langs den norske kyst. Alle har vestlandet som fellesnevner, derfor navnet.
Norge stilte sterkt ved å stille svakt
Vi makset ut og stilte sterkt med hele fire lag fra Norge. Etter påmeldingen var stengt, kunne vi se alle andre spillere i listene i et system som heter Longshanks.
Longshanks kan sammenlignes med sjakkrangering, bare for figurspill. Listen skilte Norge sterkt ut, ved at nesten alle spillerne som var uten rangering faktisk var norske. Det kan vel ikke være så viktig, vel, i et terningspill…
Alle var ved godt mot og det er veldig kjekt å endelig møte sine lagkamerater for første gang ansikt til ansikt. Alle (les: de fleste av oss) har som mål at det viktigste er å ha det gøy, men selvsagt prøve å vinne. Hvis man taper; pytt, pytt.
Selve arenaen var Valbyhallen i København – en stor hall som rommet hele tre spillsystemer denne helgen, hvor Star Wars: Legion fikk en dedikert del av stor-hallen. Jeg har spilt i mindre arenaer og ble positivt overrasket hvor lite støy det var, tross at det sto mange spillere som snakket over bordet til hverandre rundt meg.
Turneringen gikk over to dager og hver dag rakk vi tre kamper.
Hvordan fungerer Star Wars: Legion?
Det er kanskje på sin plass å fortelle litt om selve spillet. Star Wars: Legion er et figurspill, hvor du har mange miniatyrer som du fysisk skal flytte rundt på et stort spillområde på 6 x 3 fot. Hver miniatyr tilhører en enhet, som igjen kan bestå av en til mange figurer. Når det er din tur, får du aktivere én av dine enheter som ikke allerede har gjort noe den runden, og så går turen over til motstanderen, inntil alle enheter har fått aktivere.
For å flytte figurene bruker du en av tre templater med en justerbar vinkel, og dette er veldig intuitivt. For å måle rekkevidde og tilsvarende, bruker du en pinne som er 6 tommer lang. 1 pinne = 1 «avstand», og spillet opererer med hele avstander, som lett måles med disse pinnene. Jeg har aldri forholdt meg til tommer eller centimeter i dette spillet, alt er pinne-basert.
Min tur, din tur
Når du aktiverer en enhet, har du mulighet å flytte rundt på dem, angripe – selvsagt – og en håndfull andre handlinger.
Rekkefølgen på hvilke enheter du aktiverer er meget viktig, men du har begrenset kontroll på det og må gjøre mange taktiske valg hele tiden.
Terninger kan være viktig
Et angrep består av å velge en enhet fra motstanderen, måle for å se om man har rekkevidde til å skyte, og trille terninger for å se hvordan det går. Terningene er spesiallagde for Star Wars: Legion og kommer i tre farger, hvor hver farge har forskjellig grad av sannsynlighet for å trille treff.
Om du får inn noen treff, vil motstanderen trille en annen type terning for å prøve beskytte seg.
Mer enn å bare drepe
Selv om angrep er viktig, handler det stort sett ikke om å utslette motstanderen, men om å kontrollere forskjellige punkter på kartet samtidig som man oppfyller visse kriterier.
Hva som bestemmer disse kriteriene er også en stor del av spillet, da du på forhånd har tatt med deg en hær som du vil spille med, samt en bunke med kort som forteller om hva slags kriterier du ønsker å spille med. Det har selvsagt motstanderen også gjort, så i starten av en kamp blir det et lite forhåndsspill hvor det bestemmes om det blir ditt eller motstanders mål man går for, eller en blanding.
Lagspill, men likevel én mot én?
Hver spiller i laget har med seg hver sin liste, fra hver sin fraksjon i Star Wars-universet (Imperiet, Republikken, Opprørerne, Separatistalliansen). Før kampen starter, skal begge lagene gjøre et minispill for å sette opp parene som skal spille mot hverandre, og prøve å lese seg frem til hva slags lister fungerer mot hverandre, og da spesielt om vi har noen fordelaktige lister vi kan dra nytte av.
Når paring av spillere er gjort, går lagene bort til fire identiske bord, og spiller deretter uavhengig av hverandre. Det er det samenlagte sluttresultatet som betyr noe for laget, og er med å bestemme hvilket lag du blir stilt opp mot for neste kamp.
Rent praktisk spiller du bare mot én spiller, og du er så fokusert på eget spill at du ikke enser mye til hva som skjer på bordet rett ved siden av deg. Når du er ferdig med din kamp, rydder du opp bordet og forlater hallen for ikke å forstyrre andre spillere, selv ikke de på laget ditt.
Noobs!
Dette er – som nevnt – et verdensmesterskap med spillere fra hele verden. Prosessen til de fleste land er at de kjører en kvalifiseringsrunde for å i det hele tatt få lov til å representere landet sitt. Norge gjorde det litt annerledes: de som ville; kunne. Vi merket veldig fort at nivået til andre lag var ekstremt mye høyere enn vårt.
De som er flinke i spillet plasserer figurene på gjennomtenkte plasser og ser for seg alle slags posisjoner motstanderen kan komme fra og plassere seg. De kjenner godt til reglene, som nøkkelord med synergieffekter, og kjenner også til enhetene i min hær og hva slags kort jeg har lov til å sitte med på hånd. Og de er slettes ikke trege med valgene sine.
Hver kamp varer i maksimalt 2,5 timer, eller hva som kommer først av tid, tolv poeng eller fem runder. Hvis tiden går ut, kommer det et varsel om 15 minutt ekstra, og når de 15 minuttene er ute er det full stopp, uansett hva man holdt på med i kampen. De som er flinke bryr seg ikke så mye om tiden; dette har spillet har de kontroll på.
Friskt mot og godt miljø
Til tross for at vi var temmelig noobs og alle kunne se på listene at vi ikke hadde noen rangering, var alle en fryd å spille mot.
Det er mange regler å huske, og selv de erfarne er uenige hvordan ting skal tolkes til tider, men terskelen for å gjøre feil er stor, og det var meg kjent ingen anklager om dårlig spill eller juks.
Hvis det er regelspørsmål, roper man ut «Counselor!» og rekker opp hånda, så kommer en av mange dedikerte dommere bort og gjør en avgjørelse der og da, som forhåpentligvis er den regelrette beslutningen.
I de senere kampene møtte vi andre lag som gjorde det omtrent like bra eller dårlig som oss, så for min egen del ble kampene mer og mer jevne og litt mer spennende.
Det var utrolig gøy å ha spilt mot de virkelig gode spillerne, og se hva slags valg de tar og hvordan de gjør ting. Det er fascinerende mye dybde i dette spillet.
Vi nordmenn møttes hver pause, etter det som mest sannsynlig var et tap. Det var likevel et av våre lag som skilte seg godt ut og kom totalt på 20. plass blant alle lag, mens vi andre representerte Norge godt ved å ha tre blant de syv dårligste lagene, sammen med to fra Danmark – vertslandet – så det var en liten trøst.
Minneverdig og morsomt
Etter flerfoldige timer med ganske stillestående spilling ved bordene, kjenner man det godt i beina. Selv om det står en stol ved siden av bordet, glemmer alle å bruke den, for det er så mye som skjer på brettet.
Det taktiske og strategiske er én ting, men terninger innfører selvsagt en del tilfeldigheter. Der det er tilfeldigheter oppstår det også spennende øyeblikk.
Eksempelvis hadde jeg Din Djarin og Grogu som holdt min venstre flanke, og motstanderen innså hva jeg prøvde på. Han prøvde stoppe meg, men Din klarte å sno seg unna mye av skaden og holdt seg i spillet.
Min tur!
Din Djarin brukte jetpacken sin og hoppet opp på en bygning så han kan se alle – og ja, alle kan se ham tilbake – og fyrte løs et engangsangrep som er sterkere jo flere miniatyrer motstanderen har, og han hadde mange! Din Djarin halverte motstanderens miniatyrer i området. Det var altså god grunn å frykte Din Djarin sin aktivering.
Hevnens time var inne. Din Djarin hadde et eneste liv igjen og var tom for muligheter til å redde seg ut av det. Kun terningene bestemte hans skjebne nå. Motstander triller et lass med terninger og gjorde 8 mulige treff. Det var 96% sjanse for at minst ett av treffene ga en skade.
Jeg trillet, og stønnet fra både meg og motstanderen var tilsvarende sjokkert og imponert. Synd for ham, men han koste seg også med resultatet, for dette skulle rett og slett ikke skjedd. Det finnes mange slike øyeblikk i figurspill. Selv om det kan være negativt for situasjonen din, er det situasjonen og opplevelsen som sitter igjen hos deg.
Vel blåst!
World Teams Championships var meget bra arrangert. Her er det mange timer med frivillig arbeid som står bak koordinering av lag fra mange forskjellige land, logistikk av spillebord og lokaler. Jeg kan ikke annet enn å skryte av opplegget og si tusen takk til alle involverte.
Jeg er veldig sliten etter mange timer. Selv om jeg fikk fem av seks tap, sitter jeg igjen med bare gode opplevelser og en ekstra gnist i å få spilt enda mer Star Wars: Legion og strebe til å bli flinkere.
Et siste bilde av alle (som ikke hadde dratt for å rekke flyet sitt) som var med å arrangere og delta:
Er du nysgjerrig og vil prøve?
Hvis du bor i Stavanger-området og har lyst å prøve ut Star Wars: Legion eller andre figurspill, så kan du bare ta kontakt, for eksempel i kommentarfeltet under her, eller på spillhistories Discord-gruppe, så kan vi se hva vi finner ut av.
Jeg vet ikke om jeg blir med neste år til WTC, men det vil bare tiden vise.
Da er det på høy tid med et lite bildegalleri!
