75 Spill fra Data-Tronic (del 15)

Etter en liten pause er vi tilbake med nok en «spennende» del av vårt ugjennomtenkte Data-Tronic-prosjekt.

Jeg trengte en uke ekstra for å komme i rute, men nå er jeg nå klar for å sette i gang med Data-Tronics samlepakke 75 Spill igjen. Jeg skal ikke lyve: Ukens utvalg er hakket mer kjedelig enn det som er vanlig, selv for denne samlepakken. Men helt på slutten finner jeg et spill jeg liker, og det har jeg til og med testet på min virkelige Commodore 64 – og jeg har til og med filmet det.

Før vi går i gang, må vi ha med den obligatoriske lenken til hele serien. Og her er forrige artikkel, om du ikke fikk med deg den.

Word Search

Vik fra meg, Word Search!
Vik fra meg, Word Search!

Dette spillet starter med noen horrible ulyder som kanskje skal forestille musikk, og fortsetter ikke på noen særlig mye bedre måte. Kort sagt er det et spill der du får opp en rekke bokstaver (enten forhåndsbestemt, eller tilfeldige), og må finne så mange ord i dette bokstavutvalget som mulig. Men som en kanskje skjønner av programstørrelsen på 19 kilobytes, er det ikke noen ordliste i spillet. Så datamaskinen har ingen måte å sjekke om du skriver inn ekte ord eller ikke. I bunnen av skjermen er det noe som ser ut til å være en timer, men denne virker ikke.

I tillegg har spillet en «bug» som gjør at hvis du skriver inn bokstaver som ikke er tilgjengelige, vil disse ikke bare dukke opp på skjermen, men flytte kursoren ett hakk mot venstre (så du skriver «bakover»). Spillet bruker samme teknikk for å la deg skrive inn tekst som jeg lagde for mitt mattespill fra noen uker tilbake, og jeg har vel en mistanke om hvordan denne «bug»-en har oppstått.

Det er i alle fall helt meningsløst for meg å bruke tid på dette spillet. Hadde jeg hatt en medspiller, så hadde det … nei, glem det. Et av pakkens verste spill. Jeg vet ikke hvem som opprinnelig har laget det, så Alpha Software skal få æren.

Basic Maths

Ikke så mye bedre, dette.
Ikke så mye bedre, dette.

Åh, storslagent – nok et matteprogram. Som om ikke vi har nok slike fra før! (kremt) Dette er et enkelt program der du velger mellom addisjon, multiplikasjon, subtraksjon og divisjon, og velger vanskelighetsgrad. Så får du et «uendelig» antall regnestykker. Du kan når som helst skrive Q for å gå tilbake til menyen for å velge noe annet. Når du avslutter får du se hvor mange prosent riktige svar du hadde. En artig idé – får stjele den for Matte II. Ellers gjør altså ikke dette spillet noe mer komplisert enn at du kan lage det selv etter å ha lest de første kapitlene i Commodore 64-manualen.

Jeg fant originalversjonen i disksamlingen til Toronto Pet User’s Group. I programlkoden står det at spillet er laget av Gurmit Dhaliwal. Alpha Software har selvsagt fjernet krediteringen i sin versjon. De har også lagt til en «s» i tittelen, som egentlig er Basic Math.

Artig detalj: Spillet har faktisk en ganske stilig tittelskjerm, men denne må du manipulere programkoden for å se. Alpha Software har nemlig erstattet den med sin egen logo, og lagt inn en enkel GOTO-kommando i koden slik at spillet skal hoppe over den originale tittelskjermen. Jeg valgte å vise den originale tittelskjermen i videoen.

Hangman

Jeg deler lidelsen med en PETSCII-mann.
Jeg deler lidelsen med en PETSCII-mann.

En versjon av Hangman er vel like obligatorisk for en slik pakke som Breakout og Blackjack. Jeg regner med du vet hvordan spillet foregår, men denne varianten er litt kjipere enn andre jeg har testet. For det første må du gjette samme bokstav flere ganger hvis den forekommer mer enn én gang i ordet, og for det andre gidder ikke spillet å skrive opp hvilke bokstaver du har gjettet, så de av oss med gullfiskhukommelse må manuelt skrive opp bokstavene vi har gjettet for å unngå å gjøre samme feil flere ganger. Spillet støtter dessuten bare én spiller.

Ellers: «Gode», gamle Hangman med PETSCII-grafikk. Verken mer eller mindre. Ikke spesielt gøy.

Spillet er basert på en programlisting fra boken CBM 64 Programs – Volume 1, gitt ut i 1984 av Duckworth Home Computing. Det er laget av Richard Franklin.

Fruit Machine

Jeg har vel spilt kjipere spill. Merkelig nok er flesteparten av dem i denne samlepakken.
Jeg har vel spilt kjipere spill. Merkelig nok er flesteparten av dem i denne samlepakken.

Zzzzzzzzzzzzzzzz…. Dette spillet simulerer en enarmet banditt, uten noe av spenningen eller moroa slike tilbyr i virkeligheten. Det har enkel PETSCII-grafikk og simple lydeffekter, og det eneste positive jeg kan si om det er at det fungerer. Hvis du har lyst på et spill der det eneste du trenger å gjøre er å trykke «space» ved jevne mellomrom (og, i rettferdighetens navn, 1, 2 eller 3 for å «holde» av og til), er dette for deg. Det er ikke for meg.

Da jeg var barn, var danskeferja proppfull av slike automater, og jeg likte godt å spille på dem. Utrolig nok tok jeg ingen skade av det, heller. I dag må man inn på et eget rom for å spille, og maskinene er ikke engang mekaniske. Hva er poenget med en enarmet banditt uten arm? Verden var virkelig bedre før. Men selv jeg om savner barndommens banditter, har jeg overhodet ikke noe behov for å bruke tid på en superenkel Commodore 64-simulering.

Programlistingen til dette spillet ble trykket i britiske Personal Computer News, i april 1983. Spillet er laget av Barry Walsh.

Bowling

Dette spillet misliker jeg ikke aktivt.
Dette spillet misliker jeg ikke aktivt.

I en periode var et av favorittspillene mine på Commodore 64 et bowlingspill. 10th Frame fra Access Software leverte livaktige animasjoner (laget ved hjelp av «rotoscoping», en teknikk som også ble brukt i spill som Prince of Persia) og en ganske god, virtuell versjon av bowling. Kanskje et spill jeg burde ta en titt på igjen, selv om Access nok er mer aktuelle med Leaderboard Golf, Beach Head og senere titler som Links! og Under a Killing Moon.

Dette bowlingspillet er ikke helt i samme klasse som 10th Frame. For å si det forsiktig. Bowlingkula suser opp og ned på venstre side av skjermen, og poenget er å trykke «space» akkurat når den er plassert sånn at den får ned alle kjeglene. Eller i det minste så mange som mulig.

Originalartikkelen.
Originalartikkelen.

Det er fryktelig enkelt, altså. Men etter det ene trøtte spillet etter det andre, byr det i det minste på litt action. Faktisk er det et greit eksempel på at man kan tyne litt moro ut av selv de enkleste konseptene, og jeg har litt sansen for det. I kortere perioder, vel å merke.

Spillet heter egentlig Bowling Champ, og ble trykket i Compute!’s Gazettes desembernummer i 1983. Det er laget av Joseph Ganci. I videoen under filmer egen spilling på en ekte Commodore 64, med håndholdt mobilkamera. Jeg har også lagt inn en video tatt på normalt vis på slutten.

Vi nærmer oss nå målstreken med stormskritt. Neste uke skal vi se på spill som Driver, Deflection og, uh, Dyke Nibblers.

Relaterte innlegg

4 kommentarer om “75 Spill fra Data-Tronic (del 15)

    • Ville jo vært ferdig nå om det hadde vært 5 spill hver gang som denne gangen.

      Noen har tydeligvis vært litt for lat i starten. :p

  1. Hehe, bare to deler igjen nå. Det har vært et artig prosjekt, men jeg gleder meg litt til å bli ferdig. :)

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.