Commodore 64 er kjent for sin herlige lyd, her er ti klassiske stykker musikk fra den populære åttitallsplattformen.
For litt over ett år siden skrev jeg en artikkel der jeg trakk frem ti heftige låter fra Commodore 64. Med en plattform som har så mye kul musikk, både fra spill og andre produksjoner, var det selvsagt helt umulig å lage noen skikkelig toppliste, så jeg endte opp med å bare legge inn ti gode låter, og så advare om at jeg kanskje kom til å lage en ny artikkel i samme stil senere. Vel, her er den!
Hvis du savner noen låter som virkelig burde vært med, er det selvsagt en god sjanse for at de befinner seg i forrige artikkel. Hvis de ikke er der, så dukker de kanskje opp neste gang. NB: Svært mange av disse videoene stammer fra Rolf R. Bakkes Youtube-kanal.
Ghouls ‘n Ghosts (Tim Follin)
I fjorårets artikkel trakk jeg frem Mark Cookseys glimrende låt laget for Commodore 64-versjonen av arkadeklassikeren Ghosts ‘n Goblins. Oppfølgeren fikk også temmelig god musikk, denne gangen fra Tim Follin. Tittelmelodien er en skikkelig stemningsfull låt som virkelig får frem spillets uhyggelige elementer.
Det som er viktig å ha i mente når du hører denne låten er at det ikke er noen «samples» her. Alle lydene er syntetiske, altså designet av Tim Follin selv. Enten det er orgeltoner, dryppende regn eller gufne hyl i bakgrunnen, så er det Follin som har tryllet dem frem fra SID-brikkens elektroniske hjerne. I videoen under kan du se en visuell fremstilling av de tre kanalene til Commodore 64-maskinen mens musikken spilles.
Thalamusic/Sanxion Loader (Rob Hubbard)
Så til noe helt annet, nemlig Rob Hubbards heftige lastemusikk for den nylig gjenoppståtte spillutgiveren Thalamus’ første utgivelse – det sideskrollende romskytespillet Sanxion. Musikkstykket fikk navnet Thalamusic, og er en rask og spretten låt som har klart å bli en av de virkelig ikoniske Commodore 64-låtene. Den fikk forøvrig litt ekstra oppmerksomhet da det første nummeret av spillbladet Zzap!64 hadde en coverkassett med en remix av låten.
I videoen under følger spillets bombastiske hovedmusikk når Thalamusic har spilt seg ferdig, og her får vi litt av en stilendring. Men også denne låten er kul, så lytt litt til den også!
Warhawk (Rob Hubbard)
Rob Hubbard var en svært profilert spillmusikkskaper, og den talentfulle briten lagde nok klassisk spillmusikk til at jeg kunne fylt et par saker som dette med hans musikk alene. Men jeg får begrense meg litt, og heller spare noe til en fremtidig anledning.
Her er i alle fall en temmelig heftig Hubbard-låt, som jeg er rimelig sikker på at Commodore 64-veteraner vil nikke gjenkjennende til enten de har spilt spillet den kom fra eller ikke (crackere brukte ofte å knabbe god spillmusikk og putte det i skryteintroene sine, og Hubbards låter var gjengangere der). Låten stammer fra spillet Warhawk, et solid vertikalskrollende romskytespill av den typen Commodore 64 fikk så mange av.
Kinetix (Jeroen Tel)
Jeroen Tel er en annen musikkskaper mange husker, og i forrige artikkel ble han representert av den herlige og hardtslående musikken fra Cybernoid II. Denne gangen legger jeg inn en av hans mindre kjente låter, nemlig tittelmelodien til Kinetix. Nok en gang har jeg funnet en video som viser en visuell fremstilling av de tre kanalene, og det er direkte fascinerende å se hvordan Tel skviser ut de mest imponerende lyder av det som tross alt er en veldig enkel synthesizer-brikke.
Legg for eksempel merke til hvor mye som foregår i de to nederste kanalene – det er vanskelig å skille de ulike lydene i denne låten fra hverandre, men det høres ofte ut som det er betydelig mer enn tre samtidige kanaler her. Den «runde» lyden i den øverste kanalen er også kul, og tar helt av rundt syv minutter inn.
Times of Lore (Martin Galway)
Bare for å understreke hvor fleksibel SID-brikken er, har vi denne Martin Galway-låten, som nesten høres ut som den spilles med akkustisk gitar. Helt til den plutselig forandrer karakter, til noe som utvilsomt fikk spillerne til å sitte måpende foran skjermen. Og så, nær slutten, er vi plutselig inne i progrock-aktig elgitarsolo-territorium.
Dette er strengt tatt ikke en av Galways mest «lyttbare» låter, men den gjør så mye spennende at jeg måtte ta den med likevel. Og i tillegg er den et godt eksempel på hvor eksperimentell spillmusikken var på åttitallet, spesielt i Europa. Det er vanskelig å se for seg et storspill med tilsvarende eksperimenterende musikk i dag.
Rambo – First Blood Part 2 (Martin Galway)
Siden vi først er inne på Martin Galway, kan vi like godt en av hans mest kjente låter – som også er en klar favoritt hos mange Commodore 64-eiere. Dette er lastemusikken til Rambo Part II: First Blood, et actionspill som utrolig nok kun tar fem minutter å fullføre om du vet hva du skal gjøre. Låten starter med at utviklernes navn pipes ut i morsekode (riktignok med en feil som gjør alle i-ene til e-er), og utvikler seg deretter i en svært behagelig retning. Dette er rett og slett en voldsomt fin låt å slappe av til.
Egentlig var det meningen at spillene fra utgiveren Ocean alle skulle ha unik musikk under innlastingen, men dette var et av de få spillene som faktisk fikk det. Flesteparten fikk i stedet en av de til sammen fem forskjellige Ocean Loader-låtene, som du kan høre (og lese om) et annet sted her på nettstedet. Vi har til og med en teknisk sak om hvordan lastesystemet fungerte. Denne videoen har både lastemusikken og tittelmusikken, spilt av fra ekte maskinvare:
Tetris (Wally Beben)
Tetris er uløselig knyttet til Nintendo og Gameboy, men det kom faktisk til Commodore 64 før det dukket opp på Nintendos plattformer. Og der var det Wally Beben som fikk i oppdrag å lage musikken. Han skjønte åpenbart at dette var et spill folk kom til å spille og spille og spille, så han lagde en skikkelig lang låt. Den ruller i hele 26 episke minutter før den starter på nytt. I mine ører kommer høydepunktet 11-12 minutter inn, men det funker ikke så godt å bare hoppe inn der. Vær tålmodig (selv om jeg forstår deg om du ikke orker å høre absolutt hele låten).
Her har vi også noe så uvanlig som en Commodore 64-låt fra et kommersielt spill som bruker «samples». Teknikken som lot musikkskapere som Wally Beben å få dette til skal jeg ikke gå i detalj om, annet enn at de brukte en udokumentert funksjon i SID-brikken (eller en «bug», om du vil) som dessverre ble fikset i nyere revisjoner. Så som du ser i videoen under, er det i praksis en fjerde lydkanal i låten som er dedikert til sløyfer med samplet lyd i 4 herlige bits.
Beyond the Ice Palace (David Whittaker)
Av alle de «store» skaperne av spillmusikk for Commodore 64, er David Whittaker den som fikk musikken sin i desidert flest spill. Likevel er det ikke spesielt ofte at hans låter trekkes frem når folk nevner sine favoritter fra plattformen. Whittakers musikk er nok litt enklere, mindre nytenkende, og muligens også mer samlebåndspreget, enn låtene til Hubbard, Galway, Follin og så videre. Men mellom den episke Tetris-låten og neste låt på lista passet det egentlig godt med noe enkelt for å rense ganen.
Dermed får dere en av mine Whittaker-favoritter, nemlig tittelmelodien til Ghosts ‘n Goblins-aktige Beyond the Ice Palace. Dette er en rask og spretten låt, som nok må sies å være litt repetitiv, men som er gøy og vanedannende. Om du vil ha mer Whittaker, kan du forresten lese historien om det som godt kan vise seg å være tidenes mest kjente stykke spillmusikk.
Think Twice III (Jeroen Kimmel)
Okay, dette er ikke musikken til et spill. Men skrev jeg noensinne at denne artikkelen kun kom til å ta for seg spillmusikk? Nei, jeg gjorde ikke det! Poenget er at denne låten, laget av Jeroen Kimmel for en demoscene-produksjon, er en av favorittene mine på plattformen. Den er simpelthen vanvittig flott, og passer spesielt godt nå som høsten begynner å feste grepet, og kveldene blir lange. I likhet med Tetris-låten til Wally Beben er dette et langt stykke musikk, som bruker en stund på å virkelig komme i gang. Men den er heftig hele veien fra start til mål.
(og hvis den minner deg om «den låten» fra Requiem for a Dream, så er det kanskje greit å påpeke at Think Twice III er en god del år eldre)
Auf Wiedersehen Monty (Rob Hubbard)
Tre Rob Hubbard-låter i én sak? Jepp. Jeg tenkte nemlig det funket best å avslutte med en skikkelig klassiker, og dermed var Rob Hubbards spretne og herlige melodi for Monty Mole-spillet Auf Wiedersehen Monty et naturlig valg. Det er nok en låt du garantert har hørt mange ganger om du hadde Commodore 64 som hobby, uansett om du testet spillet eller ikke, da den endte opp i uttallige demoproduksjoner og cracktroer i årenes løp. Men du tåler definitivt å høre den én gang til.
Ah, og i forrige artikkel hadde jeg med en annen Monty Mole-låt, som jeg kanskje til og med liker enda bedre enn denne, nemlig den fra Monty on the Run. Så hvis du fortsatt ikke er trett av SID-lyd, vet du hva du har å gjøre.