Disse spillene har vi spilt i juli

Vi har gått på helteskole, kolonisert fremmede kloder og ledet vårt eget Formel 1-lag. Hva med deg?

Nok en måned er over, og selv om vi ikke har fått presset inn like mange spilletimer som vi kanskje hadde ønsket i sommervarmen, har vi heldigvis fått tid til litt skjermtid. Her er spillene vi har kost oss med i juli, og vi håper som vanlig at du bidrar med din liste i kommentarfeltet under.

Kristian

Det har blitt lite tid foran datamaskinen denne sommeren, grunnet det gode været som har vært i sør. Heldigvis har det vært så tørt at gressplenen ikke har grodd, så jeg har spart noen timer på gressklipping som har blitt brukt til spilling i stedet.

Rimworld

Dette spillet har vært under utvikling en del år, og Joachim skrev om det for en tid tilbake. Det har vært «nesten ferdig» siden januar, og er i grunnen svært spillbart – selv om det da fortsatt er i «early access».

Base i Rimworld.
Her er den nåværende basen min i Rimworld.

Man styrer en gruppe overlevende på en fremmed planet, og starter mer eller mindre tomhendt. Man må bygge et sted å bo, sette opp dyrkbar mark, jakte, produsere mat, lage klær, tilby rekreasjon, sette opp karavaner til andre områder, forsvare seg mot fiender, og så videre.

Hver eneste kolonist har sin personlighet og sine ting som den liker å gjøre. Alle har forskjellige bakgrunnshistorier som kan påvirke det nye livet. Det var litt kjipt da jeg oppdaget at den beste byggeren min, også var pyroman…

Rimworld er utrolig gøy om man liker sandkassespill i denne sjangeren, og kan absolutt anbefales.

Motorsport Manger 3 Mobile

Ok, ok – mobilspill er jo vanligvis ikke noe vi lister opp her, men er det sommer, så er det sommer.

motorsport manager 3 mobile kvalifisering
I kvalifiseringen må man prøve å justere bilen slik at den passer banen best mulig.

Jeg spilte det første spillet i serien på mobil for mange år siden, deretter spilte jeg PC-versjonen som kom noen år senere. Toeren til mobil kom da samtidig, men den spilte jeg aldri, så da jeg oppdaget at treeren nå var kommet, var det bare å kjøpe og installere.

Spillet er ikke like komplekst som på PC, men fungerer svært bra til mobil. Jeg har gjennom 7-8 sesonger bygget meg opp fra å være en lusen, fattig nybegynner, til å bli ledende innenfor den ypperste divisjonen innen racing, med hybridmotorer og det hele.

Jeg merker at jeg etterhvert begynner å bli noe lei, men Motorsport Manager 3 Mobile har i hele juli underholdt meg overraskende lenge. Det er spillbart på alle de håndholdte steder som finnes (les: i senga, på toalettet, i badekaret, på stranda, på shoppingsenter mens man venter på kjerringa…)

No Man’s Sky

No Man's Sky
Jeg bygget basen min oppå et flytende fjell…

Det kan kanskje komme som et sjokk, men på tampen av juli har jeg spilt en del timer med No Man’s Sky, og faktisk kost meg. Spillet virker å være mye polert nå enn da det kom ut. Det skulle forresten bare mangle, etter 2 år og uttallige oppdateringer. Men utvikleren Hello Games skal ha skryt for at de faktisk aldri har gitt opp prosjektet sitt. Jeg testet til og med flerspiller en kort periode, som og det så også ut til å fungere greit.

Nikolai

Sommeren er ikke den tid jeg spiller mest spill, og denne sommeren har jeg attpåtil flyttet fra Oslo til Fræna utenfor Molde, så det har vært sjeldnere at jeg har satt meg ned for å spille. Dessuten har jeg en lei (for en slik artikkelserie som dette) tendens til å spille mye det samme. Derfor vil jeg bare kort nevne at jeg har spilt Civilization VI, Bomberman og Mario Kart 8 Deluxe, for dem har jeg skrevet om før!

Jeg har også spilt en del Stellaris, en annen gammel traver, der jeg fikk tak i siste DLC og noen mods. Jeg kan nevne at jeg skriver litt på en «After Action Report» fra det jeg opplevde der, som dere blant annet kan lese på vår samarbeidsside Spillforumet, her.

Octopath Traveler Prologue Demo

Spennende grafikkstil.
Spennende grafikkstil.

Jeg har merket meg Octopath Traveler med interesse. Jeg har aldri vært så veldig inne i JRPGer, men har alltid syntes konseptet har virket interessant. Jeg prøvde den første demoen i januar og forventet at spillet skulle autolagre, noe den ikke gjorde. Første kamp, og jeg døde. Med så mye historiefortelling fra første minutt orket jeg ikke gå gjennom det enda en gang da. Men jeg har lovet meg selv at jeg skal gi spillet en sjanse. Jeg har ikke gått til innkjøp av det ennå, til det er det for mye som skjer for tiden, men jeg prøvde den nye demoen som man kan overføre progresjonen fra når jeg endelig får meg spillet.

Jeg startet derfor på historien til jegerkararakteren, og sysler for tiden på med den. Det er ikke tvil om at det er mye tekst, overalt. Men det er helt greit. Det er heller ikke tvil om at spillet er vakkert! Jeg elsker pikselgrafikken, den minner meg om barndommen, og den typen grafikk holder seg. Men jeg digger også de utrolig vakre vannspeilene, som overhode ikke hadde vært mulig på maskiner som SNES i sin tid. Om musikken… Første gang jeg startet demoen lot jeg tittelmelodien spilles av i sin helhet tre-fire ganger før jeg fortsatte. Utrolig vakkert! Octopath Traveler og meg skal nok bli gode venner.

Hero-U: Rogue to Redemption

En gang for lenge siden, på en Kickstarter-side langt, langt borte, kom unge Nikolai over en spennende kampanje for et eventyrspill fra utviklerne bak Quest for Glory. Som en fyr som liker eventyrspill, selv om han ikke er noe særlig god i sjangeren, så kastet unge Nikolai inn noen kroner i kampanjen. Tiden gikk, lite skjedde, jeg tror til og med det var en oppfølgerkickstarter på et tidspunkt. I bunn og grunn hadde jeg avskrevet prosjektet som forfeilet.

Sikkert bare noe de sier.
Sikkert bare noe de sier.

Men i sommer kom spillet ut, og jeg fikk jammen meg to utgaver av spillet; en på Steam og en på GOG! Jeg installerte det på GOG for noen dager siden og testet det ut. Fire dager inne i spillet gikk før jeg ble tvunget tilbake til den virkelige verden, hvor gjester og kone ventet på at dagens designerte sjåfør skulle komme seg vekk fra PC-skjermen… Det var et sånt tilfelle av «bare gjøre X og Y først, så kan jeg lagre, og….aha, best å gjøre Z også, også må jeg jo….». Vellykket med andre ord.

Da jeg på dag tre skulle gjøre en siste ting før leggetid, og nåde den som er utenfor dormen etter klokken ti(!), og klokken slo ti, da ble jeg faktisk litt stresset. Da jeg så læreren som har makt til å gi meg utvisningspoeng strene rundt mellom meg og dormen, og jeg ikke ante om jeg kunne komme forbi uten å bli oppdaget, og snikingen tok evigheter… Ja, da merket jeg at pulsen steg og musklene spentes. Det gikk bra, men det at et spill virker slik på en, er en god ting i mine øyne! Det blir nok et gjensyn snarest…

Joachim

Jeg brukte første halvdel av måneden på en sårt tiltrengt ferie til det (på den tiden) kjølige nord, der det nærmeste jeg kom dataspill var yatzy. Som det til gjengjeld ble en god del runder med. Da jeg kom hjem igjen, valgte jeg å hoppe rett på Hero-U i stedet for å fortsette på Pillars of Eternity 2, og dermed viste forrige måneds usikkerhet rundt Obsidians nyeste rollespill seg å være velbegrunnet.

Hero-U: Rogue to Redemption

Unnskyld meg, men sånn jeg husker det så var det jeg som reddet Spielburg. Og henne! Snakk om historieforfalskning...
Unnskyld meg, men sånn jeg husker det så var det jeg som reddet Spielburg. Og henne! Snakk om historieforfalskning…

Jeg har ganske mye jeg har lyst til å si om Quest for Glory-skapernes tilbakekomst til dataspillenes verden, og det er godt mulig resultatet blir en større artikkel etter hvert. Men det som kanskje er viktigst å få frem, er at jeg liker det nye spillet deres. Jeg liker det ganske godt, faktisk. Og det er i seg selv mye mer enn hva jeg hadde trodd.

Da Corey og Lori Cole i 2012 startet den første Kickstarter-kampanjen for Hero-U, ble jeg utrolig skuffet over det lille de hadde å vise frem. Jeg husker fortsatt den første Kickstarter-videoen, der de satt i dumme hatter og viste noen bilder av det som aller mest så ut som et billig Flash-spill. Jeg backet spillet likevel, mest av alt fordi Quest for Glory-spillene har vært utrolig viktige for meg som person, og dette var en sjanse til å gi noe tilbake til paret som skapte dem. Etter noen turbulente år var de tilbake på Kickstarter, med en ny kampanje for samme spill. Og jeg backet dem igjen, fortsatt uten særlig mye tro på prosjektet – men det så i det minste bedre ut denne gangen.

Nå som den endelige versjonen er ute, er jeg altså glad for å kunne si at spillet er en positiv overraskelse. Det har definitivt sine svakheter, og noen av dem er ganske store. Men det har også et stort hjerte og en unik sjarm, og det har klart å engasjere meg. Jeg liker det personlige preget, og hvordan handlingen foregår i begrensede miljøer over lengre tid. Og selv om spillet egentlig er veldig ulikt sine forgjengere, tar jeg stadig meg selv i å referere til det som Quest for Glory i stedet for Hero-U. Godt tegn.

Dette minner meg om noen.
Dette minner meg om noen.

Men jeg er altså kun omtrent halvveis i spillet nå (antar jeg), og som sagt: Det er godt mulig jeg ender opp med å skrive en skikkelig artikkel om Hero-U når jeg har fullført det.

Sid Meier’s Civilization VI

Jeg skulle vise Civilization VI til en god venn, som jeg tidligere har spilt mye lokal flerspiller med, og vi ble sittende overraskende lenge med et «hotseat»-spill. Det var skikkelig moro, og det eneste jeg angrer på er at jeg ikke hadde kjøpt inn frossen-pizza på forhånd. Så hadde det vært akkurat som i gamle dager. Jeg er veldig glad for at denne spillformen fortsatt er med i Civilization VI, og jeg håper at vi får tid til å fortsette spillet vårt om ikke så alt for lang tid.

Relaterte innlegg

En kommentar om “Disse spillene har vi spilt i juli

  1. Gleder meg som en unge til fullversjonen av Rimworld. Et av de spillene jeg har mest lyst til å spille, men har klart å holde meg…..

    Det jeg har spilt i Juli er ikke stort, men mesteparten av tiden har gått til å spille:

    Magic The Gathering Arena
    Kom inn i betaen av denne, og ENDELIG har de klart å lage en bra digital utgave av Magic The Gathering. Klart beste dataspillutgaven av Magic siden Microprose ble satt saken. http://www.mobygames.com/game/windows/magic-the-gathering (som vi sikkert heller aldri får se i salg igjen…. )

    Star Traders: Frontiers
    Det første man legger merke til i dette spillet er at det er en million stats. Dessverre brukes de stort sett til å beregne utfall av situasjoner på kartet automatisk, så jeg synes spillet blir litt for passivt. I teorien høres spillet kjempespennende ut. Du er kaptein på et skip og du kan velge selv hvordan du vil spille, og påvirke universet rundt deg, men jeg ble stort sett flyvende rundt og se på tall påvirke hvor mye skade skipet mitt tok og hvor mye drivstoff jeg brukte. Litt snakk på en planet, før det var avstede igjen. Kanskje det er morsommere om jeg kommer lenger, eller om jeg hadde valgt en mer aggressiv måte å løse problemer på, men har mistet litt motivasjonen.

    Semblance
    Skrev om dette i en artikkel her på Spillhistorie. Puzzle-plattformer med hovedfokus på plattform-delen, siden man ser løsningen umiddelbart. Bra spill, men når utfordringen er 10% gåter og 90% hopping på en-skjerms oppgaver, så når det ikke opp i min bok. Spill The Swapper i stedet.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.