On Stranger Tides – Inspirasjonskilden til Monkey Island

Tim Powers’ åttitallsroman On Stranger Tides er full av voodoo, sjørøvere og massevis av action.

Den desidert mest leste artikkelen på Spillhistorie.no i desember handler om The Witcher-bøkene. Jeg skrev den i mai 2017, like før Netflix annonserte sin TV-serie, og på samme måte som spillene har den fått nytt liv nå som serien er ute. Nå tenker jeg å gjenta suksessen – når Disney en eller annen gang i fremtiden finner på at de skal lage Monkey Island-serie for strømmetjenesten sin, og den blir en usannsynlig stor suksess, er vi klare med denne artikkelen i arkivet!

Et perfekt spill?

The Secret of Monkey Island er et av få spill jeg vil vurdere å kalle perfekt. Ron Gilbert og resten av gjengen hos det som da het LucasFilm Games traff blink på alt fra humor til gåtedesign, og spillet klarte i tillegg å skape en overraskende fascinerende verden å utforske. Det la også grunnlaget for en fabelaktig serie – jeg likte ikke alle Monkey Island-spillene like godt, men selv Telltales episodebaserte Tales of Monkey Island-spill ble et spill jeg koste meg mye med.

Jeg har tidligere skrevet et stort tilbakeblikk på The Secret of Monkey Island, så handlingen skal vi ikke gå i detalj om her. Men spillet følger unge og naive Guybrush Threepwood, som ønsker å bli en pirat. På sin kronglete vei mot denne drømmen treffer han på guvernøren Elaine Marley, som han naturligvis blir hodestups forelsket i. Men han er ikke den eneste som har et godt øye til henne – spøkelsespiraten LeChuck er litt i overkant interessert, og ender opp med å kidnappe henne og ta henne med til basen sin i lavahulene under den mystiske øya Monkey Island. Dermed må Guybrush legge ut på en mer eller mindre vellykket redningsaksjon.

Hvis du syntes konseptet med spøkelsespirater/-kidnappere høres litt kjent ut, kan jeg jo fortelle at LucasFilm og deres Industrial Light & Magic-divisjon vurderte å lage en Monkey Island-film rundt årtusenskiftet, og fikk Hollywood-skribenten Ted Elliott til å skrive handlingen. Prosjektet ble skrinlagt, men Ted Elliott ble få år senere tungt involvert i Disney-filmen Pirates of the Caribbean. Spøkelsespiratene var visstnok hans idé – i utgangspunktet var faktisk filmen tenkt som en ren sjørøverfilm i stil med fordums «swashbuckler»-klassikere.

Om The Secret of Monkey Island var en genuin inspirasjon for Pirates of the Caribbean vet vi ikke (Elliott hadde lenge hatt ideer om overnaturlige pirater), men det skal uansett sies at spillet også har sin inspirasjonskilde. Og dermed kommer vi endelig inn på temaet for denne artikkelen. Ron Gilbert har nemlig fortalt at han kom opp med Monkey Island-ideen etter å ha lest boka On Stranger Tides av Tim Powers. Før jul fant jeg ut at jeg skulle lese boka, og det var en artig opplevelse for en Monkey Island-veteran som meg.

Pirater, mystikk og magi

On Stranger Tides finner sted på slutten av syttenhundretallet, og følger en kar ved navn John Chandagnac. Han er på vei fra Europa til Jamaica for å prøve å ta tilbake arven sin fra onkelen, som har drevet litt ufint spill og er mer eller mindre direkte skyld i at Chandagnacs far døde i fattigdom. På turen over treffer han vakre Elizabeth Hurwood, som han selvsagt faller for. Men det er noe muffens med reisekameratene hennes – den gamle faren og hans unge assistent – og når skuta angripes av pirater oppdager Chandagnac til sin forskrekkelse at de er involvert i et komplott.

Chandagnac ender selv opp med å bli en del av piratenes mannskap, og gradvis finner han ut at planene til gamlingen inkluderer langt mer enn kapring av et skip. Jeg skal ikke gå inn i detaljene, men jeg kan røpe at magi og voodoo spiller en viktig rolle i boka, at vi stifter bekjentskap med historiske legender og karakterer, at det dukker opp en og annen spøkelsespirat, og at Hurwood forutsigbart nok ender opp som en jomfru i nød.

On Stranger Tides er ei typisk eventyrbok av den gamle skolen, og ikke noe litterært mesterverk. Men hvis du leser den for å få servert ei spennende og fantasifull historie, kan jeg vanskelig se for meg at du blir skuffet. Store deler av boka er i praksis en eneste lang parade av forrykende actionsekvenser, og frem til den siste fjerdedelen (som i mine øyne er litt svakere enn resten) vet man aldri helt hvor handlingen har tenkt å ta veien. Dette er ei bok man blir hektet på, for å si det slik.

Tim Powers har åpenbart gjort betydelige mengder «research», for han har skapt en verden full av troverdige detaljer. Jeg liker også hvordan han har lagt en god del arbeid i de magiske elementene – jeg kjøper faktisk både måten magi fungerer på og forklaringen på hvorfor det overnaturlige preger koloniene i langt større grad enn «den gamle verdenen» (og samtidig hvorfor magi i praksis ikke eksisterer i vår moderne verden).

Jeg setter også stor pris på flere av bifigurene, slik som LeChuck-aktige Edward Teach (Blackbeard) og den erketypiske sjørøverkapteinen Philip Davies. Hovedpersonen selv er kanskje ikke den mest interessante, og fungerer definitivt best når han har noen andre, mer spennende karakterer i nærheten.

Veldig underholdende

Har du lyst til å lese ei god, gammeldags eventyrbok av det forrykende slaget, er On Stranger Tides et godt valg. Konseptet har riktignok blitt ganske utslitt i tiden som har gått siden boka kom i 1987, og det er nok også noen beskrivelser og karakteriseringer som muligens hadde fått litt kritikk om den hadde blitt sluppet i dag (og det samme hadde nok Elizabeth Hurwoods rolle gjort). Men den er altså skikkelig underholdende, og jeg skjønner godt hvorfor den tydeligvis klistret seg til hjernen til Ron Gilbert.

Hvis du, som jeg, har spilt gjennom The Secret of Monkey Island opp til flere (titalls) ganger, vil boka også ha en annen dimensjon. Du vil nemlig stadig se små og store likhetstrekk med spillet. Hadde rekkefølgen vært omvendt ville jeg ha sagt at den var «full av Monkey Island-referanser», og det er alltid gøy når man oppdager dem. Spesielt i de tilfellene der man faktisk også ser at ting som skjer i boka har inspirert gåter og mekanismer i spillet, og ikke bare figurer og hendelser.

Jeg har faktisk notert ned en hel rekke likhetstrekk, som jeg egentlig hadde lyst til å diskutere i denne artikkelen. Men det er så mye gøyere når man oppdager slikt selv. Så selv om jeg har veldig, veldig lyst til å hive på med «spoilere», skal jeg holde meg i skinnet.

Det området der boka og spillet skiller seg mest fra hverandre er humoren – den har vittige situasjoner og glimt i øyet, men den er langt fra den piratparodien Monkey Island endte opp som.

On Stranger Tides var, som du kanskje vet, også inspirasjonskilden for den fjerde Pirates of the Caribbean-filmen. Men selv om den er «basert på» boka, er den langt fra noen trofast adapsjon, og har egentlig fint lite med fortellingen i boka å gjøre. Så tro for all del ikke at det er noen «spoiler» å ha sett filmen. Og nei, On Stranger Tides har ikke noen gigantiske apehoder eller lavasjøer heller, så selv om likhetstrekkene mellom boka og Monkey Island er mange, er ingen av mysteriene av en slik karakter at du får ødelagt noe av å ha spilt spillet.

Some people believe the inspiration for Monkey Island came from the Pirates of the Caribbean ride – probably because I said it several times during interviews – but that was really just for the ambiance. If you read this book you can really see where Guybrush and LeChuck were -plagiarized- derived from, plus the heavy influence of voodoo in the game.

Ron Gilbert

Jeg har lest On Stranger Tides på engelsk – så vidt jeg kan se, finnes det ingen norsk versjon. En lydbok er tilgjengelig på Audible.

Bildene i artikkelen er fra VGA-versjonen av The Secret of Monkey Island, og jeg har tatt dem selv.

En kommentar om “On Stranger Tides – Inspirasjonskilden til Monkey Island”

  1. Driv å leser boka no😊 Eg kjøpte den på amazon for nokre år sidan nettopp fordi den har inspirert Monkey Island serien. No har eg endeleg fått tid til å lese den, og liker det eg har lest så langt.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.