Ah, vent, denne serien sluttet ikke med Pinball Dreams? Her er Codemasters’ eneste Amiga-flipper.
Jeg holder som vanlig på med et prosjekt av den tullete typen. Denne gangen skal jeg spille – og skrive om – alle flipperspillene som ble lansert på Amiga i plattformens kommersielle levetid. Litt av poenget med serien er å belyse sjangerens utvikling, men jeg håper også at den kan være med å gi et innblikk i hvordan både Amiga-plattformen og spillindustrien selv utviklet seg, fra et litt annet perspektiv enn det vi er vant med.
Hvis du ikke har fått med deg tidligere artikler i serien (stort sett om veldig dårlige spill!), kan du skrolle helt ned i bunnen for lenker. Vi er fortsatt i 1992, og forrige spill var det revolusjonerende Pinball Dreams.
Soccer Pinball
Jeg hadde høye forhåpninger til Pinball Dreams, og jommen klarte det likevel faktisk å overgå dem. Nå er det Soccer Pinballs tur, og dette spillet har jeg … litt lavere forhåpninger til. Men før vi finner ut om også dette spillet klarer å overgå de beskjedne forventningene mine må vi innom et artig sammentreff: Ikke bare kommer både Soccer Pinball og Pinball Dreams fra spillstudioer som fortsatt eksisterer, men de har faktisk samme eier: Hele verdens favorittutgiver, Electronic Arts.
Studioet bak Soccer Pinball er altså Codemasters, et selskap grunnlagt av to britiske brødre på åttitallet, som eksisterte som uavhengig utvikler og utgiver helt frem til EA-oppkjøpet i 2021. I dag forbindes de primært med bilsimulatorer, og hvis ikke de på en eller annen måte blir uavhengige igjen vil dette neppe endre seg før den uunngåelige nedleggelsen kommer – de har allerede blitt kuttet i og restrukturert, og det året de virkelig snubler med Formel 1-spillet sitt blir sannsynligvis året de også legges ned.
La meg oppsummere: EA brukte 1,2 milliarder dollar på oppkjøpet av et selskap de deretter bare har kuttet og kuttet i, og snart er det ingenting igjen. 1,2 milliarder dollar ned i dass, men aksjonærene liker jo nedskjæringer. Spillindustrien (og kanskje også den moderne kapitalismen) i et nøtteskall.
I 1992 var uansett situasjonen ganske annerledes. Da var Codemasters en profilert utgiver av billigspill. Det var sjeldent de lanserte noe som kostet mer enn 10 pund, og det var også sjeldent de investerte de helt store summene i utviklingen. De hadde riktignok talentfulle utviklere og var generelt flinke til å få spillene sine til å se proffe ut. Overraskende mange av spillene deres het noe med «simulator», men det var bare en merkelig markedsføringsgimmick, da spillene deres sjeldent var særlig dype. Litt ironisk, med tanke på hva de driver på med i dag. Kvaliteten var det gjerne så som så med, men de ga ut nok genuint gode spill til at de hadde et godt rykte.
Det skal forøvrig sies at de på dette tidspunktet var holdt på å dreie i en litt annen retning, ettersom de var på vei inn i konsollspillmarkedet. I utgangspunktet gikk de ikke med på Nintendos lisensregime, og mange av de tidlige konsollspillene deres var derfor ikke-lisensierte (det var til og med søksmål involvert), men i lengden var ikke dette en måte å drive på. Dermed måtte de oppjustere både priser og budsjetter.
Men Soccer Pinball er altså et billigspill uten noen konsollambisjoner.
Tilbake på søppelhaugen
Ble jeg positivt overrasket over Soccer Pinball da? Nei, ikke i det hele tatt. Snarere tvert imot, faktisk. Vi er tilbake på søppeldynga igjen, og Soccer Pinball er fryktelig dårlig.
Vi kan jo ta det positive først. I likhet med Pinball Dreams har Soccer Pinball store brett som tar opp flere skjermer i høyden, og kameraet følger ballen. Det går også silkeglatt. Grafikken er helt grei, og brettene inkluderer også noen interessante mekanismer. Det andre brettet har for eksempel et par terninger som forandrer øyne når du treffer dem, og det tredje har en enarmet banditt i bakgrunnen og muligheten til å få den til å spinne ved å treffe et mål i toppen av skjermen. Slikt er jo litt gøy.
Men fysikksimuleringen er begredelig, så der Pinball Dreams lot meg spille flipperspill som jeg ville gjort det i virkeligheten, er Soccer Pinball tilbake på «gudene vet hva ballen kommer til å gjøre»-nivået. I tillegg er selve flipperne fryktelig svake, litt som på en ordentlig gammel maskin som ikke klarer å levere nok strøm, så det å få ballen opp i øvre halvdel av brettet er en jobb i seg selv. Selv før Pinball Dreams hadde dette vært en traurig affære, men etter Pinball Dreams er det uutholdelig.
Brettene er på sin side åpenbart designet av noen som har null erfaring med ekte flipperspill, og de ser ikke engang ut til å ha spilt Pinball Dreams for inspirasjon (Soccer Pinball kom såpass lenge etter Pinball Dreams at jeg ikke ville blitt overrasket om det ble igangsatt som en kjapp «alle elsker flipperspill nå?»-cashgrab). Her er det ingen renner, ramper eller andre interessante flipperspillelementer, kun masse bumpere plassert på irriterende steder. Og i likhet med for eksempel Quiksilver Pinball er alle brettene av den typen som har to flippere i både øvre og nedre halvdel av brettet, slik at det i praksis blir to separate brett. Ikke en design jeg liker. I og med at vi nesten aldri ser det i virkeligheten, tror jeg ikke andre er så begeistret heller.
Det første brettet har også en veldig fascinerende greie der det å treffe et av målene i den øvre halvdelen får ballen til å umiddelbart falle loddrett nedover (riktignok ganske langsomt), typisk mellom flipperne slik at det ikke er noen mulighet for å redde den. Det jeg riktignok fant ut etter en stund var at som i Pinball Dreams kan du dytte i spillbrettet ved å trykke «space», og da vil ballen endre bane. Men at dette i det hele tatt er nødvendig er jo mildt sagt latterlig.
Soccer Pinball har totalt tre brett, og kun det første har noe som helst med fotball å gjøre. De andre er begge kasinorelaterte, så det skulle ikke forundre meg om spillet egentlig skulle hete Vegas Pinball eller noe slikt, men at Codemasters en stund etter at utviklingen startet fant ut at de ville vinkle det på fotball i stedet. Kanskje fordi Amiga-eiere tydeligvis var fotballgale hele gjengen. Eller kanskje Codemasters var misfornøyd med salgstallene til Advanced Fruit Simulator fra året før, og dermed ikke lenger hadde tro på kasinotemaet. Jeg aner ikke.
Dette er forøvrig også enda et av de spillene der du må vinne hvert brett for å kunne gå videre til neste, så jeg tviler på at flere enn ytterst få opplevde mer enn det første før de ga seg. Hvis ikke de fant en cracket versjon med «trainer»-muligheter, da. Jeg innrømmer ingenting!
Så for å konkludere … Soccer Pinball er primitivt og dårlig designet, med elendig ballfysikk og null sjarm. Det har ingen grunn til å eksistere overhodet. Hadde det kommet før Pinball Dreams, så ville i det minste de skrollende brettene representert noe nytt på plattformen, men det gjorde det altså ikke. Jeg tror jeg gir spillet en ener på karakterskalaen. Det får så et bonuspoeng på grunn av grafikken, men så kommer jeg på hvor triste lydeffektene er og trekker det igjen.
For å avslutte med noe positivt: Codemasters ga ikke opp flipperspill, og kom betydelig sterkere tilbake med Psycho Pinball noen år senere. Men det kom ikke til Amiga, så dette var siste gangen du leste om det i denne serien.
Her kan du se hele denne artikkelserien (listen vil automagisk utvides når vi publiserer nye saker):
