Gode, gamle spill: Lands of Lore

Trenger du et massivt rollespill å fylle dagene med? Her er en god kandidat fra 1993.

Gode, gamle spill er en regelmessig serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien. I dag er det et rollespill fra selveste Westwood Studios som står i fokus.

  • Navn: Lands of Lore: Throne of Chaos
  • Utvikler: Westwood Studios
  • Utgiver: Virgin Entertainment
  • Første utgivelsesår: 1993
  • Originale plattformer: PC

Westwood Studios er et spillselskap de fleste forbinder med sanntidsstrategispill, og med tanke på at de skapte både Dune 2 og Command & Conquer-serien er ikke det så rart. Men i sin tid var de også kjent for andre typer spill, og med den Dungeons & Dragons-baserte Eye of the Beholder-serien gjorde de seg svært bemerket innenfor rollespillsjangerne. Etter Eye of the Beholder II tok de alt de hadde lært, og startet på nytt med et spill satt til en egenprodusert verden. Det fikk navnet Lands of Lore, og kom i 1993.

Vi skulle akkurat til å gå, ikke sant gutter?
Vi skulle akkurat til å gå, ikke sant gutter?

Førstepersons labyrintlabbing

Lands of Lore er i likhet med Eye of the Beholder et klassisk rollespill i samme stil som storsuksessen Dungeon Master fra åttitallet (eller Legend of Grimrock-spillene fra nyere tid). Spillet benytter seg av førstepersons synsvinkel, men finner sted på det som i praksis kunne vært et todimensjonalt rutenett, der du navigerer en gruppe på opp til tre eventyrere fra rute til rute i labyrintaktige miljøer. Dette foregår i sanntid, og det samme gjør kamp med de mange fiendene du treffer på.

Spillets mekanismer er overraskende enkle, men kombinert med en spennende historie som driver handlingen fremover og herlig varierte miljøer, fungerer det hele svært godt. Man blir raskt hektet på å utforske omgivelsene på jakt etter nyttige hjelpemidler og mulige hemmeligheter, og det er alltid gøy å oppdage hva som befinner seg bak neste hjørne. Takket være den automatiske kartleggingsfunksjonen slipper man å finne frem papir og blyant for å tegne kart, selv om det kan være smart å gjøre notater underveis.

Jeg må også trekke frem presentasjonen. Lands of Lore har 256-fargers VGA-grafikk, og det er et av de peneste spillene fra MS-DOS-alderen som jeg vet om. Alle pikslene er tegnet for hånd, av folk som virkelig visste hvordan det skulle gjøres (hovedartist Rick Parks døde dessverre under utviklingen av oppfølgeren, et par år senere). Musikken er også flott, og ble komponert av smått legendariske Frank Klepacki.

CD-ROM-versjonen har til og med stemmeskuespill av selveste Patrick Stewart!

Uønsket her også!
Uønsket her også!

Et «moderne» spill

Lands of Lore føles overraskende moderne, selv i dag. Det velfungerende grensesnittet og den flotte presentasjonen gjør at det lett kunne blitt presentert som et «retroinspirert» rollespill nye plattformer. Det har riktignok noen irritasjonsmomenter, slik som at enkelte frustrerende fiender er i stand til å ødelegge utstyr (som i seg selv er veldig vrient å finne). Det er en av få ting som vitner om at tankene rundt god rollespilldesign var litt annerledes i «gamle dager». Spillet er kanskje også litt for stort for sitt eget beste, men i disse karantenetider er kanskje ikke det noen ulempe.

Spillet er uansett såpass lett å komme inn i – og dermed også bli hektet av – at jeg absolutt anbefaler at du gir det et forsøk. Det er tilgjengelig på GOG, der du også finner de to oppfølgerne. Kjøp det, spill det og tenn et lys for klassikerfabrikken Westwood Studios.

4 kommentarer om “Gode, gamle spill: Lands of Lore”

  1. kjøpte det når det kom, husker enda gleden av å vente på at det skulle bli ferdig installert, kom vel på en 8 floppy disker. For et fantastisk eventyr det var, kjøpte det litt senere på cd-rom og har det fremdeles liggende på gutterommet hjemme. Synd at ikke de 2 oppfølgerene var i nærheten av like bra.

  2. husker det var skikkelig skummelt å gå rundt i de øverste etasjene i «the white tower» der plutselig kom spøkelser ut av veggene

  3. Et av mine favorittspill gjennom tidene, bare se på navnet mitt :)
    Har faktisk aldri runna det utrolig nok Usikker på om det er fordi jeg er generelt dårlig på og fullføre spill, eller om jeg ikke vil at det skal være over…

  4. LoL var spillet sitt, ja! Skulle hatt litt mer tall da, var så vanskelig å velge best armbrøst og sånn etterhvert. :p
    Husker ikke hvilke folk jeg har runda det som, det var vel 4 valg (fighter, mage, rogue og altmuligmann)? Er ganske sikker på at det aldri var som mage-kisen iallfall!

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.